Postboks 391 Sentrum 0103 Oslo
Du kan velge flere kategorier
Du kan velge flere årstall
Norske skolepolitikere, uansett politisk farge, har i vårt århundre oppgitt tanken om at skolen skal være nasjonsbyggende. De har innført en globalisert og nyliberal skole, prega av konkurranse, tester og rapportering – og med et voksende skolebyråkrati som skal kontrollere utviklinga. Politikerne har latt OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og… (...)
Av Øyvind Andresen
Mímir Kristjánsson ønsker med boka Hva ville Gerhardsen gjort? at Arbeiderpartiet må finne tilbake til arven etter Einar Gerhardsen som var norsk statsminister i nesten alle årene i Arbeiderpartiets storhetstid (1945 –1965). Einar Gerhardsen var veiarbeideren som ble «Landsfaderen». Han var en stor forteller som hadde evnen til å nå… (...)
De siste ukene har det kommet flere og flere varsler om at mørke skyer samler seg i horisonten, og at et nytt økonomisk krakk kan utløses når som helst. Det er særlig kombinasjonen av økonomisk stagnasjon, stor arbeidsledighet og høy gjeld som er problemet. Den kapitalistiske økonomien er bygd opp… (...)
En samtale Du spør meg: Er det å være revolusjonær det samme som å være kommunist? En ekte kommunist er en revolusjonær, men mange revolusjonære er ikke kommunister. Det var revolusjonære lenge før kommunismen.1 Spartacus var en slik revolusjonær i Romerriket ca. 70 år før vår tidsregning. Han var gladiator… (...)
I Rødt! nr. 4/2010 skriver jeg artikkelen, "Hvem skal eie kunnskapen?", som er et forsøk på å gi en helhetlig analyse av utviklingen i norsk skole i den nyliberale epoken, bygd på teorier av Karl Marx og Zigymunt Bauman. Jeg får et tilsvar, "Den digitaliserte læreren? " i nr. 2/2011,… (...)
Magnus Marsdal: Kunnskapsbløffen Manifest forlag, 2011Dette er den viktigste boka som er utgitt om norsk skole på mange år. Boka er en advarsel mot en norsk skolehverdag prega av tester og prøver fra barna er knøttsmå. Drivkraften i dette systemet er hard konkurranse på alle nivåer: mellom elevene, mellom lærerne,… (...)
Bokomtaler
Tung tids nytale Det heiter ikkje elev – no lenger. Heretter heiter det: den lærande Det heiter ikkje lærar – no lenger. Heretter heiter det: rettleiar Det heiter ikkje skule – no lenger. Heretter heiter det: lærande organisasjon Det heiter ikkje undervisning – no lenger. Heretter heiter det: læring Det… (...)
Dag Solstad karakteriserer sine to siste romaner 16.07.41 og Armand V som unntak i sitt forfatterskap, skrevet på overtid etter at hans egentlige forfatterskap var over. Dag Solstad: Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman (Oktober 2006) Les også Øyvind Andresens artikkel i Røde Fane nr 1, 2003: "Dag Solstad… (...)
På mine lange nattskift som prosessoperatør på Hydros klorfabrikk på Rafnes i Telemark på 1980-tallet, fikk jeg god tid til å lese. Mens pumper, vifter og sentrifuger durte og rista utafor vaktbua i inndampingsanlegget for lut, var det særlig to romaner jeg leste med stor interesse. Det var Dag Solstads… (...)
Kultur