Hvorfor lese «Om praksis» av Mao?
2008-03
Den vesle artikkelen «Om praksis» handler om filosofi, nærmere bestemt om erkjennelsesteori. Hvordan vet vi det vi vet, og hvordan vet vi hva som er sant? Hvordan oppstår kunnskap, og hvordan utvikler den seg? Fins det noen endelig sannhet, og kan vi kjenne den? Og ikke minst – hva er vitsen med å kjenne den – enten den er begrenset eller endelig?
Klimakvoter og klimaproblemet
2008-03
Du har hørt det før, og kommer til å få høre om det mange flere ganger: Kjøp av såkalte klimakvoter, eller CO2-kvoter, er den mest kostnadseffektive og beste måten å løse klimaproblemet på.
Etter at SV kom i regjering, finnes det nå ikke et eneste parti på Stortinget som ikke omfavner dette virkemiddelet i klimadebatten.
Hva innebærer det å kjøpe en klimakvote?
Bidrar slike kjøp til å løse klimaproblemet?
Fem dagar i Libanon
2008-03
«Vi sit oss inn i ein «service», namnet på dei små drosjane som er den vanlegaste kollektivtransporten i denne delen av verda. Normalt ville denne korte turen koste oss 5000 libanesiske lire (17 kroner), men sjåføren ristar på hovudet når vi gjer han pengane: «Den høge oljeprisen gjer at det kostar å køyre bil, så de må nok betale meir.» Han er tydeleg frustrert over situasjonen.»
Forfattaren, som er leiar av Palestinakomiteen i Bergen har vært i Libanon, og har skrevet reisebrev.
The Rise of the Creative Class – brød og sirkus for de nyrike
2008-03
Richard Florida er et fenomen i vår tids nyliberale, postmodernistiske epoke. Blant annet i boka The Rise of the Creative Class (1) har han framsatt noen «teorier» om den kreative klasses framvekst og betydning for bysamfunnet, og har, i beste amerikansk markedsføringstradisjon, greid å selge dette til deler av den vestlige verdens elite.
Fordi Florida synes å ha gjennomslag i visse kulturbærende sjikt i offentligheten, er det grunn til å ta fenomenet litt alvorlig. Men bare derfor. Floridas økonomiske teorier er tynt begrunnet og hans klassebegrep holder ikke vann. Det eksisterer derfor ikke noe grunnlag for en konstruktiv kritikk eller diskurs.
Det er fenomenet som er grunnlaget for min artikkel, særlig fordi jeg med stigende undring ser hvordan personer med antatt utsagnsrett utroper Florida til en av vår tids store byguruer.
Økonomisk styring av helseforetakene?
2008-03
Med helsereformen av 2002 ble budsjett og regnskapssystem for offentlige velferdsgoder erstattet av forretningsregnskap. Begrunnelsen i helseforetaksproposisjonen viser at de som anbefalte det, ikke engang kjente til det systemet som tidligere ble brukt.
Begrunnelsen for å velge forretningsregnskapet synes å være en tro på at det da blir enklere å vise hva helsetjenestene koster, og det blir lettere å finansiere vedlikehold av bygninger og nye investeringer
Jugoslavia – et tvilsomt forbilde (debatt)
2008-03
Er det jugoslaviske systemet med arbeiderstyrte bedrifter mønsteret for sosialismen i det 21. århundre? Hugo Chavez i Venezuela mener visst det. Peder Martin Lysestøl antydet det samme i Rødt! nr 2A. Og partiet Rødt er visst ikke langt fra å mene det, de heller. Partiet har organisert studier på boka Sosialismen faller ikke ned fra himmelen av Michael Lebowitz (Rødt! nr. 2/2007). Lebowitz er en pensjonert kanadisk professor som har slått seg ned i Venezuela, og som etter alt å dømme har bidratt vesentlig til å spre ideen om arbeiderstyrte bedrifter som sjølve nøkkelen til å videreutvikle revolusjonen i landet i sosialistisk lei.
Det er særlig kapittel 6 og 7 i boka som utvikler denne ideen.
Jeg kommer tilbake til disse kapitlene til slutt, men først må jeg si litt om det jugoslaviske systemet og om sosialistisk økonomi i sin alminnelighet. (1)
Utopi og raseri (debatt)
2008-03
Eg er glad for at åtaket mitt på Kjersti Ericsson har sett i gang eit ordskiftet om den kvinnepolitiske praksisen i og kring partiet Raudt, og om den kvinnepolitiske arven frå ml-rørsla.
Slaget til våren (leder)
2008-01
Konsekvensene av Det store ranet, omleggingen av pensjonssystemet som stortingsflertallet vedtok i 2005, blir tydeligere for stadig flere: Forverring for folk flest, i særdeleshet for kvinner. Det bekreftes nå også av Statistisk sentralbyrå. Kvinner kommer dårligere ut enn menn. Tallene forteller at forskjellen vil øke enda mer. Underdirektøren hos Likestillings- og diskrimineringsombudet kaller den nye […]
Forord
2008-01A
Fordi Tron Øgrim skulle blitt 60 år sist sommer, planla Pål Steigan et politisk seminar på Parkteateret i Oslo. Øgrim var ikke sikker på at han likte det, men en markering og litt feiring måtte han jo godta. Så døde Tron Øgrim i mai i fjor. Planene om et seminar ble da ikke skrinlagt, men […]
Det är rätt att göra uppror
2008-01A
Andra kommer att tala om Tron Ögrim som människa, om hans insatser i norsk politik och debatt. På det personliga planet kan jag bara säga att jag tyckte om honom, han kunde säga emot just när det var olämpligt, vara solidarisk och därmed uppkäftig på djupt allvar. Detta styrdes av det jag uppfattar som det […]
Irak-rag 2007
2008-01A
Gjendiktning av I-Feel-Like-I’m-Fixin’-to-Die-Rag av Joe McDonald (County Joe and the Fish) ÅÅ, se på dem nå, unge sterke menn Onkel Sam trenger dem igjen Han har surra seg oppi en skikkelig graut Blant menn med skjegg og kvinner i skaut Selv om det likner ei hengemyr Skal gutta ut på eventyr Refreng: Det er 1,2,3, […]
Bestehexer
2008-01A
Dette er en redigert versjon av Nina Aldin Thune sitt lysbildeforedrag om Tron Øgrim og Wikipedia. Vi lar plansjene fortelle det meste. Foto: Holly Hui. Under minnestunden for Tron Øgrim ble vi som var der fortalt hvor mye Wikipedia betydde for ham, men Tron Øgrim betydde også mye for Wikipedia. På Wikipedia møtte jeg på […]
Tre dikt
2008-01A
De store orda Fra By oss ikke noe smått, Oktober 1988 I speilet ser jeg at år og ord og handlinger er gått. Alt blir: de gode dagene, de onde, de gangene jeg var der når det trengtes. Og noen svik. To grønnøyde barn vokser i huset mitt. To verdener der inne bak det grønne. […]
Kvinner, kvikksølv og teknologi
2008-01A
Dette stykket bygger på et innlegg jeg hadde på Øgrim-seminaret i desember 2007. Det er inspirert av to bøker av Tron Øgrim (heretter TØ): Hilsen til en generasjon av kvikksølv (T. Øgrim 1997 og 2000). Bøkene handler om samfunnet, datateknologi og framtida. Jeg spinner rundt og videre på ideene fra disse bøkene. Bakgrunnen for det er at jeg er revolusjonær feministisk informatiker, og at TØ var broren min.
Om astronomi – med Øgrim mot stjernene
2008-01A
Tron Øgrim og jeg delte en felles interesse for verdensrommet, for astronomi og kosmologi. Jeg fortalte for et par år siden om dette til to unge besøkende, som kjente både Tron og meg. De to ungdommene, ei jente og en gutt, så forbauset på meg og sa at de syntes det var rart at to kommunistiske gubber som Tron og jeg, med et såpass uflidd og usminka utseende som vi hadde, var engasjert i astrologi og kosmetologi. Det ble nødvendig å gå en liten oppklaringsrunde.
Strateg på roterommet
2008-01A
Fysikk på Roterommet var et populært fjernsynsprogram, lagd av fysikerne Helmut Ormestad og Otto Øgrim for NRK Fjernsynet. Programmet ble første gang sendt under Fjernsynets prøvesendinger på slutten av 1950-tallet. Det fortsatte til nærmere 1990.
Vær så snill!
2008-01A
Framført av Gatas Parlament i Parkteateret Finnes på cden Gatas Parlament 93 til infinity og kan bestilles fra www.gatasp.no. vi har vært venner i sinnsykt mange år så jeg håper du forstår at jeg må få sagt det nå Jeg har alltid likt deg, savner deg når du er borte lenge sida vi var tette, […]
Tilbake til start? Svar til Jørn Magdahl (debatt)
2008-02
I Rødt! nr 1 for 2008 anmelder Jørn Magdahl pamfletten Tilbake til start?. Som forfatter av boka må jeg få takke for både ros og ris. I motsetning til mange andre anmeldere, særlig av sakprosa, har Magdahl ikke bare lest den boka han omtaler, men sitter inne med både ros- og ris-kompetanse. Han er heller ikke plaga av behov for å gjøre seg lekker for framtidige bedømmelseskommisjoner ved universiteter og høyskoler. Derfor ber jeg om spalteplass til kort å kommentere noen av hans kritiske synspunkter.
Om feminismen og venstresida
2008-01
Kvifor har nesten alle andre parti enn Raudt kvinnelege frontfigurar? Og korleis kan det vera slik at den revolusjonære venstresida, som i alle fall i eigne augo er dei som veit kva som skal til for å få full kvinnefrigjering, fostrar so få?