Nei til skjønnsdiskriminering!
Av Merethe Ruud
For at min drøm skal gå i oppfyllelse, må vi alle skjerpe oss.
Merethe Ruud er leder for HK Media-klubben i Dagbladet og ansatterepresentant i konsernstyret for AS Avishuset Dagbladet og i avisstyret til AS Dagbladet. Hun er medlem i LO Oslos representantskap, representant for HK Oslo-Akershus til representantskapet Region Øst og styremedlem i bransjegruppen HK Media Region Øst. Medlem av bransjerådet HK Media for Norge. Merethe bor i Oslo og er en single, heterofil dame med stor sans også for høyhælte sko, shopping og selvironi.
Det var julaften 2005, og min fetters nær tre år gamle sønn feiret sammen med vår familie. Spent på å feire høytiden også med voksne han ikke husket, utbrøt han lettet da han ankom åstedet: "Her er det ikke farlig. Det er jo bare damer her!" Det hører med til historien at det allerede på daværende tidspunkt var tre menn tilstede.
Nå skal det dreie seg om skjønn, i betydningen omdømme, forstand. Mitt ankepunkt er at en ofte er forutinntatt, slik at det lett oppstår misforståelser og feiltolkning av folks meninger og atferd. Den største faren ved dette, er, slik jeg ser det, at disse konklusjonene så kategoriseres som sannheter – og dette gjerne av mennesker man tillegger makt.
Om båssetting
Jeg ble godt dressert av min mor til å tenke selv, og vil ikke uten videre akseptere at noen eier sannheten. Man kan gjerne si at jeg ikke har overdreven respekt for autoriteter. Ofte defineres en ut ifra en fasit tuftet på sviktende grunnlag. Det provoserer når en baserer sitt syn på overfladiske inntrykk og andres sannhet. Vil tro at en så nødvendigvis til stadighet blir overrasket. Hvis man da ikke er så urokkelig fast i troen at ingenting vipper en av pinnen.
Hva bunner denne trangen til å sette folk i bås i? Det er nå en gang slik at enhver kun er identisk med seg selv. Alle har sin egen historie og det vrimler av spennende kombinasjonsmuligheter.
For eksempelets skyld: I ulike former for rundspørringer kan et valgt svaralternativ på ett spørsmål slå ihjel et annet i samme undersøkelse. Siden undersøkerne ikke kjenner forhistorien eller man gis mulighet til omformulering, vil et ulogisk sluttresultat i sin tur gi rom for feilslutninger. Besvarelsen passer ikke inn i et ferdig oppsatt skjema, siden mennesker ikke er endimensjonale. Vi er heller ikke statistikk. Oppfordringen er da at en må være åpen for korrigering.
Om bevisstgjøring
Den fireårige datteren til et vennepar proklamerte høyt og tydelig at hun var blitt vegetarianer. Jeg ble derfor noe forundret over at hun spiste kjøttboller da jeg var på besøk. Hun hadde fått vite av faren at hun som vegetarianer måtte spise bare grønnsaker.
Nå er det ikke min intensjon å peke for tydelig på at denne lille historien kan overføres til manges forhold til sine kjepphester, og hvor fort gjort det kan være å falle for fristelsen til å bryte sine prinsipper. Men det hadde vært en smal sak å gjøre det.
Det jeg etterlyser, er bevisstgjøring. Utfordringen er da å se seg selv, deretter å innse at man blir påvirket og å forstå hvilke følger det kan få.
Jeg skuffes av bevisstløshet i samspillet mellom mennesker, og er forundret over hvor uanstrengt mange henfaller til egoistiske maktspill. Forunderlig nok synes få å bli stilt til ansvar for festtalenes fine, tomme ord. Handling betyr mer enn ord, men tåkeprat og brutte løfter får sjelden konsekvenser i praksis. Ord som ærlighet, toleranse, tillit og samarbeide får ikke ende opp kun som ord i en bullshitbingo.
Gjør det du sier at du skal gjøre, og stå for det du sier at du står for. La Kardemommeloven gjelde og gi folk en fair sjanse.
Etter mitt skjønn er det langt igjen, men jeg håper på en forandring. Fordi jeg synes at vi alle fortjener det.