Den grønne sjokkdoktrinen?

Av Jokke Fjeldstad

Nr 2 2016

Det er stor enighet om at klimaendringene og det grønne skiftet krever handlekraft. Nå har et utvalg i Miljøpartiet de grønne (MDG) lansert sin plan for en grønn slanking av velferdsstaten.

Jokke Fjeldstad er tillitsvalgt i Handel og Kontor, medlems- og organisasjonsekretær i Rødt og redaksjonsmedlem i Rødt!.

Med boka Sjokkdoktrinen populariserte Naomi Klein fortellingen om hvordan kapitalen bruker historiske øyeblikk da befolkningen har fokus på egne katastrofer til å gjøre store politiske endringer. Gjennom eksempler fra hvordan kuppet i Chile ble brukt som et nyliberalt laboratorium til Orkanen Katarina tar hun med oss til en rekke steder i nyere historie. Felles er at mens befolkningen er i sjokk, blir det gjennomført store politiske endringer. Sjokkdoktrinen viser oss hvordan krig og naturkatastrofer har blitt brukt på samme måte, som politiske kupp.

I det femti siders lange dokumentet – Grønn økonomi: Omstilling til et bærekraftig velferdssamfunn – er det lite konkret. Det er mange vakre generelle formuleringer, som står åpne for å fylles med konkret innhold. Det er også gode forslag her som vil være med på å stoppe klimaendringer.

Blått og rødt MDG

Selv om MDG hele tiden har hevdet at de er blokkuavhengige, har et samlet norsk kommentatorkorps og politiske motstandere hevdet at de egentlig tilhører venstresida. Den store bredden av MDGs lokalpolitiske samarbeid har vært med partiene som sier de tilhører venstresida. De borgerlige partienes store nederlag i 2015 var i stor grad MDGs fortjeneste. Der MDG søkte samarbeid med borgerlige partier, ble de møtt med kollektiv hoderisting. Fortellingen om MDG som venstreparti undergraver det faktum at selv om flertallet av velgere og partimedlemmer har stemt ”sosialistisk”, så er det krefter innen partiet som har borgerlig bakgrunn. Misfornøyde, tidligere tilhengere av partiene Høyre og Venstre spiller en rolle i utviklingen av MDG. Høyresida i MDG får lett gjennomslag i partiledelsen så lenge strategien til partiet er å være et sentrumsparti eller blokkuavhengige.

Dokumentet Grønn økonomi: Omstilling til et bærekraftig velferdssamfunn bærer også preg av at mange næringspolitiske forslag skal tilrettelegges for selskaper. Det er mange nye «gulerøtter» for de som vil satse i grønn industri. Pisken er ment for noen andre. Det refereres direkte til NHO foreningen Abelia. De legger vekt på at de har fått innspill fra gründere og næringslivsledere. Ikke rart at det blir næringsvennlig.

Kjøper premissene til nyliberal innstrammingspolitikk

Utvalget går inn for å stramme inn på pensjon, redusere sykelønna ved innføring av karensdager, avvikle pendlerfradraget, avvikle BSU, svekke rentefradrag og droppe tannhelsereform. Dette forslaget til kursendring begrunnes ikke i miljø og klima. Det begrunnes i liberale prinsipper om at staten må begrenses (slik vi kjenner det fra borgerlig side i politikken):

Det liberale prinsippet (som også grønn ideologi har en god dose av) tilsier at det formelle felleskapet (stat, fylke, kommune) skal ha rimelig avgrenset omfang, og at omfattende inngripen i privatlivet (herunder privat eiendom) trenger en god begrunnelse.1

Og det begrunnes med dårlige utsikter for norsk produktivitet (jfr. Produktivitetskomisjonen):

Lavere vekstbidrag fra oljenæringen, flyktningsituasjonen, grønn omstilling og en høyere andel eldre vil påvirke økonomien. Hvor godt vi lykkes med å øke produktivitetsveksten, vil være avgjørende for den langsiktige velstandsutviklingen i Norge.2

Med dette vil MDG binde seg til høyresidas oppfatning om de framtidige utsiktene for Norge. Både ideologisk til statens avgrensing og i konkret innstrammingspolitikk. MDG aksepterer med dette høyresidas premiss om at det må en hestekur til for å berge velferdsstaten.

Produksjonskommisjonen bygger på en ideologisk forestilling om konkurranse og avregulering veien for å bedre produksjonsevnen. Sterk offentlige sektor, fellesskapsløsninger og reguleringen av markedskreftene blir sett på som et onde, selv om disse faktorene har vært avgjørende for at Norge i dag er i verdenstoppen når det gjelder produktivitet og evnen til omstilling. Konkurranse kan ofte sette press på utgiftene, men det betyr ikke nødvendigvis at man øker produktiviteten. Produktivitet er nemlig hvordan vi får mest ut av ressursene våre. Selv om man lar flere konkurrere om å f.eks. og la både Posten og PostNord levere post, så fører det ikke til bedre ressursbruk ved å la to postbiler kjøre etter hverandre med halvparten så mange brev i hver bil.3 Alternativet til konkurranse er gjerne mer samarbeid som vil føre til mer rasjonell ressursbruk. Fornuftig ressursbruk burde vært en hjørnestein i grønn politikk.

Sekstimersdag eller sjette ferieuke

De dårlige utsiktene for veksten i norsk produktivitet blir også brukt av MDG som argument for å legge sekstimersdagen på hylla og nøye seg med mer moderate arbeidstidsforkortninger. Utvalget foreslår at en sjette ferieuke er et bedre langsiktig mål, og at forkortninger kan tas ut i enkelt-dager fram mot en sjette ferieuke. Her ser de helt bort i fra at Norge har gått igjennom en lengre periode der kapitalen har forsynt seg grovt av produksjonsveksten. Andelen til vanlige lønnsmottakere har blitt mindre, som følge av moderat lønnspolitikk og hensynet til konkurranseutsatte bedrifter. Samtidig har det vært lønnsfest hos ledere, finansnæring og utbyttefest på børsen. I perioden etter 1990 har inntektsforskjellen mellom den rikeste 1 prosenten og gjennomsnittet økt mye kraftigere i Norge enn i USA. På 80-talllet tjente de rikeste 26 ganger snittinntekten, på 2000-tallet hadde det økt til 174 ganger.4

Skal vi snu denne utviklinga og få mer av kaka, kan det gjøres ved å kreve mer i inntekt. Dette vil jo føre til et økt forbruk. Som igjen er lite bærekraftig med tanke på miljøet. Dermed er det nødvendig at vi tar ut en del av denne veksten vi allerede har vært med og skapt, i mer fritid og kortere arbeidsdag. Dette er god miljøpolitikk.

Det er også verdt å tenke over at mer ferie eller kortere arbeidsdag vil slå forskjellig ut på forbruket vårt. Kortere arbeidsdag vil i liten grad påvirke forbruket. Det vil først og fremst gi oss bedre tid til å gjøre det vi liker å gjøre i hverdagen. Derimot vil nok ekstra feriedager føre til ekstra ferieturer. De fleste bruker litt ekstra når det er ferie. Vi reiser bort. Dette vil føre med seg økte utslipp gjennom økt flytrafikk og forbruk.

MDG – fra blokkuavhengig til tradisjonelt sentrumsparti?

Etter mitt syn var den påståtte blokkuavhengigheten en viktig nøkkel for å forstå MDGs vekst. Det er nok av folk som er lei av at man har to såkalte blokker, når resultatet av valget betyr tilnærmet lik politikk. Styringspartiene AP og Høyre har stått sammen om de fleste store reformene i Norge. Valget mellom blokkene førte ikke til et brudd med nyliberalisme eller omlegging til grønn økonomi. Behovet for et reelt politisk alternativ er tilstede i mange viktige spørsmål. Men den politiske virkeliggjøringen av dette alternativet er en verre nøtt å knekke. Mandatfordeling og kampen om vervene etter valget tvinger partiene inn i blokkene. Samtidig har mange velgere også sterke meninger om hva som er det minst ille alternativet av blokkene.

MDG ble etter kommunevalget fanget i denne realiteten. Det ble ingen kommuner der en ny grønnblokk tok makta, eller der det virket som om de forsøkte å etablere det. De viste at de i realiteten ikke er blokk-uavhengige, men et sentrumsparti villige til å bli med i begge blokkene.

I flere spørsmål ser vi krefter i MDG jobbe for at de skal bli et mindre grensesprengende parti. MDG-byrådens håndtering av Hausmania i Oslo, i strid med eget partis politikk, framstår først og fremst som smisking ovenfor styringspartiene. At MDG er et parti som er ansvarlige og forholder seg til styringspartienes rammer på hva som er mulig og ikke i politikken. Det er samme utvikling som gjør at utvalget foreslår at MDG:

ikke bør foreslå og støtte dyre utvidelser av velferdsstaten og at vi også bør vurdere å kutte i enkelte av dagens ordninger.1

Noter:

  1. Grønn økonomi: Omstilling til et bærekraftig velferdssamfunn https://www.mdg.no/content/uploads/2016/03/Rapport-fra-%C3%B8konomi-og-n%C3%A6ringsutvalg_final.pdf
  2. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/produktivitetskommisjonens-andre-rapport-omstilling-er-nodvendig/id2475081
  3. Stein Stugu: Det eneste saliggjørende i heftet Norge 2015 – Verdiskaping og produksjon, Forlaget Rødt! 2015 (På nett: http://www.manifesttidsskrift.no/nar-konkurranse-svekker-produktiviteten/)
  4. http://marxisme.no/fire-fakta-om-forskjells-norge/