Karl Marx, David Harvey – og gjeldsbobla i Kina
Av Torstein Dahle
Nr 2 2018
Mellom 2011 og 2013 – i løpet av to år – brukte Kina 6 500 millioner tonn sement. USA forbrukte 4 500 millioner tonn sement mellom 1900 og 1999. På to år brukte altså Kina 45 prosent mer sement enn det USA gjorde på 100 år. Kinas gjeld ble firedoblet fra 2007 til 2015. Dette […]
Marx om religion og kapitalismen som religion
Av Ivar Jørde
Nr 2 2018
Marxismen baserar seg i hovudsak på filosofisk materialisme, som m.a. utelet tilværet av overnaturlege vesen i alle formar. Det er i den verkelege verda ikkje bruk for slike forklåringar på livet og universet – ikkje minst i dag – det gjer vitskap og forsking. Naturen og universet inneheld sine eigne forklåringar, og det gjeld å […]
Tema: Marx 200 år
Av Redaksjonen
Nr 2 2018
5. mai er det 200 år siden Karl Marx ble født. Selv om vi markerer dette i en verden som står fjernt fra det idealet han viet sitt livsverk til, kan man knapt overvurdere den betydningen dette livsverket har hatt. Politiske tenkere kommer og går, Marx består.
Nyliberalismens sterke stat
Av Oscar Dybedahl
Nr 2a 2017
I følge de nyliberalistiske tenkerne kunne bare en kraftig reduksjon av demokratiet forhindre kapitalismens kollaps.
Kommunisme – himmel, helvete eller frigjøring?
Av Jokke Fjeldstad
Nr 2 2018
Er kommunisme forbrytelser, grusomheter og diktatur eller et utopisk drømmesamfunn vi vil få oppleve i framtida. Eller er det arbeiderklassens frigjøring? Jeg ser på kommunisme som en frigjøringsprosess fra kapitalens utbytting og ikke et virkelighetsfjernt drømmesamfunn. Et samfunn arbeiderklassen idag er gode nok til å skape.
Hva med skolen?
Av Stian Bragtvedt
Nr 1 2018
Skolen er et evig tema i norsk politisk debatt. Et grunnlag for personlig irritasjon er hvor ofte denne debatten foregår på tv og radio uten lærere tilstede. I disse debattene slår ofte de borgerlige partiene fast at skolen nå er på rett vei. Det har grundige tester vist, og dessuten tilbringer elevene mer tid på […]
Kjærlighet og abort
Av Kelsey Woida
Nr 4 2017
Radikal empati er mitt våpen! Dette er et personlig vitnesbyrd om empati og kjærlighet i en sårbar situasjon – abort. Om å møte ukjente kvinner med kjærlig omsorg, om å være kvinne og sosialarbeider, om å være feminist og aktivist.
Revolusjonens valkyrje – Om Aleksandra Kollontajs liv og virke
Av Sofie Marhaug
Nr 4 2017
Aleksandra Mikhajlovna Kollontaj (1872–1952) var en av Oktoberrevolusjonens hovedpersoner. I anledning revolusjonens hundreårsdag ønsker jeg å gi et innblikk i hennes rolle før, under og etter 1917: Hva var hennes politiske overbevisning, og hvordan kom denne til uttrykk i skrift og handlinger?
BAMA-linja – et forsøk på en faglig strategi
Av Roy Pedersen
Nr 4 2017
Det nye spøkelset over Europa er ikke et oppsving for venstresida, men en foreløpig styrking av en nyliberal offensiv med innstrammingspolitikk. Innholdet er høy arbeidsløshet og velferdskutt, angrep på faglige rettigheter og svekking av fagbevegelsen. Dette gir nedtur for sosialdemokratiet, økt fremmedfrykt og rasisme samt framveksten av høyrepopulistiske og høyreekstreme bevegelser og partier.
Det er sannelig mye som ikke står i Kapitalen!
Av Harald Minken
Ukategorisert
Det er 80 år siden Kapitalen bok 2 ble utgitt på norsk. Les hva oversetteren av den nye oversettelsen, Harald Minken, mener om Kapitalen, spesielt den andre av de to bøkene – etter å ha arbeidet med oversettelsen til og fra i 15 år.
Arbeiderbevegelsen i Norge og den unge Sovjetstaten
Av Per Medby
Nr 4 2017
Denne artikkelen diskuterer forholdet mellom norsk arbeiderbevegelse og den unge sovjetstaten fra 1917 til Norges tilslutning til NATO i 1949.
Reproduksjonsskjemaene
Av Harald Minken
Nr 4 2017
I forrige nummer av Gnist (nr. 3/2017) prøvde jeg å vise hvordan andre bok av Kapitalen utfyller analysen av kapitalismen i første bok. Jeg unnlot imidlertid da å si noe om den siste tredjedelen av andre bok, kapittel 18–21, som egentlig utgjør et emne for seg. Marx kalte det «reproduksjonen og sirkulasjonen av samfunnets totalkapital». […]
Revolusjonens gang
Av Ole Marcus Mærøe
Nr 4 2017
Russland ca. 1900 var et svært imperium, men økonomisk og teknologisk tilbakeliggende. Jordbruket var i stor grad føydalt – jorda ble eid av få, rike storbønder. Ca 2/3 av befolkninga var sysselsatt i jordbruket, som utgjorde ca halvparten av Russlands økonomi.