Ukategorisert

WSF – en framgångsväg?

Av

AKP

Bokomtale

ved Birger Thurn-Paulsen

World Social Forum er ikke et instrument for kampen mot globalisering. Det er en avledning fra den, skriver RUPE i heftet som det svenske Folket i Bild har utgitt på svensk.

RUPE står for «Research Unit for Political Economy» – Forskningsinstitutt for politisk økonomi. Det ble dannet på slutten av åttitallet, og de beskriver formålet sitt slik: Forklare den indiske økonomien på et vanlig språk, som er forståelig for vanlige folk. De vil knytte problemene som folk opplever til den underliggende politiske økonomien, for å få fram årsakssammenhenger. De henvender seg i første rekke til ledere for ulike folkelige bevegelser som gjerne vil forstå sammenhengen mellom de enkelte kampene og helheten.

De utgir tidsskriftet Aspects of India’s Economy, og forøvrig bøker og hefter om en rekke temaer. Driften er basert på frivillig arbeidskraft, med et magert budsjett. Inntektene er i hovedsak gaver fra individuelle bidragsytere.

Dette er hentet fra forordet i dette heftet, hvor de i korte trekk presenterer seg selv. Dette heftet handler ikke om RUPE og deres virksomhet. Det er først og fremst en polemikk mot World Social Forum (WSF), den internasjonale bevegelsen som mange vil knytte til Porto Alegre i Brasil. Heftet er på mange måter skrevet i avsløringens form. Det tar sikte på å vise at WSF, Attac og NGOene (non-government organisations) som er knyttet til dette forumet, setter søkelyset på å forme en alternativ politikk innenfor det eksisterende systemet, framfor å rette det inn mot en forandring av selve systemet. De hevder at NGOer byråkratiserer folkelige bevegelser, og at hele NGO-sektoren i India ville kollapse øyeblikkelig uten utenlandsk finansiering og regjeringsstøtte.

De spør: Er WSF et verktøy for kampen? Mot globalisering og imperialisme. De konkluderer slik: «En grundig analyse viser at World Social Forum ikke er et instrument for denne kampen. Det er en avledning fra den.»

Er heftet en slik tilfredsstillende analyse? Det må, som sagt, sees først og fremst som et polemisk skrift. Det bygger opp til konklusjonen ved å se på WSF som helhet, dets uttalte målsetninger, hvordan de store arrangementene foregår, og legger stor vekt på hvordan det hele finansieres. Likedan med Attac og NGOene. Det belegger påstandene, ikke minst, med eksempler fra India – blant annet ved å fortelle om den rollen Ford Foundation spiller der. I det hele tatt bygger heftet i stor grad på forhold i India.

Innledningsvis ser de på motstanden mot WTO, hva som skjedde i Seattle og ved seinere WTO møter, og hvordan denne motstanden er blitt møtt – at den er blitt møtt med forsøk på å klippe klørne, i form av utspill som er myntet på å trekke den inn i «varmen», og at den er blitt møtt med økende grad av demonstrasjonsforbud og et stadig mer brutalt politi.

Heftet legger stor vekt spørsmålet om finansieringen av WTO-bevegelsen og dens deltakende organisasjoner. Bevegelsen som sådan, og de store arrangementene, mottar støtte og forskjellige former for sponsing, både fra regjeringer, foretak og institusjoner. NGOer skal ha fått midler, blant annet fra Verdensbanken, Attac skal motta penger fra EU. Heftet gjør altså et poeng av at bevegelsen alt i alt mottar store beløp fra kilder den egentlig har som mål å kjempe mot.

I så måte går det særlig inn på Ford Foundations rolle i India, som bevisst skal ha flyttet oppmerksomheten over fra andre områder, til sponsing av NGOer og andre organisasjoner og bevegelser i India, rett og slett for å mykne kritikken deres og avlede dem. Det vises også til nære bånd mellom Ford og CIA.

I forhold til kritikken som framføres mot WSF, og særlig spørsmålet om finansieringen, bør det da sies at WSF, i forbindelse med møtet i Mumbai i 2004 sa nei til å motta sponsingmidler fra nettopp Ford Foundation.

At Ford Foundation har sine svin på skogen, både de indiske og andre skoger, er neppe noen bombe. Det samme gjelder Verdensbanken og diverse andre. Heftet fra RUPE legger altså stor vekt på det økonomiske grunnlaget til WSF, og forbindelsene til systemet, om man vil. Heftet kan, imidlertid, ikke leses som en analyse som gir full dekning for påstanden om at WSF i bunn og grunn og praksis er en avledningsmanøver i kampen mot markedsliberalistisk globalisering og imperialisme. Det er en polemikk, nærmest formet som avsløring. WSF, med alle sine ledd og former, er nok mer sammensatt enn som så.

På den andre siden bringer det nyttig, faktisk materiale, og diskusjon om mål og mening, innretting og linjer i kampen er uansett nyttig. Og problematikken i seg selv er viktig. Det er nødvendig å ha et årvåkent øye på at brodden kan trekkes på folkelig motstand og folkelige organisasjoner – og i så fall: Hvorfor og hvordan? Og så er det like nødvendig å ha et årvåkent øye i forhold til enkle og bastante konklusjoner.