Utrydd hver eneste jævel (omtale)

Av Ole Marcus Mærøe

Bokomtaler Nr 3 2012

Sven Lindqvist:
Utrydd hver eneste jævel
Oktober, 1993

I Joseph Conrads roman, Mørkets hjerte, reiser Charles Marlow på en elvebåt inn i Belgisk Kongo for å eskortere enn mann ved navn Kurtz – en ustyrlig elfenbensjeger – tilbake til sivilisasjonen. Kurtz utøver et terrorvelde over lokalbefolkninga, som ser på ham som en gud. Om dette høres kjent ut sjøl for lesere som aldri har lest Mørkets hjerte, er filmen «Apokalypse! Nå!» løst basert på romanen. Det er Conrads Kurtz som uttrykker «utrydd hver eneste jævel» som sivilisasjonens oppgave overfor «de ville» folka. Denne setninga oppsummerer i følge Lindqvist idéene som dominerte Europa gjennom kolonitida og – om enn vakrere pakka inn – fram til i dag. Europas historie er en historie om fullførte og påbegynte folkemord. Utrydd hver eneste jævel er en bok om idéene som utgjorde overbygninga til disse folkemorda – rasismen.

Boka er sammensatt: Den er dels en reiseskildring, dels en debattbok om imperialisme og rasisme, dels en bok om idéhistorie. Lindqvist beskriver sin egen reise fra Nord-Afrika, gjennom Sahara til Zinder i Niger, mens han skriver boka. Underveis trekker han fram eksempler på europeernes brutale framferd først og fremst i Afrika, men etter hvert også i Amerika og Tasmania. Han drøfter litteratur og debatt fra tida rundt disse hendelsene – hele tida med en rødt tråd: Ideen om å utrydde andre «raser» og folk.

Mot slutten av boka trekker Lindqvist opp linjer fra 1800-tallets herjinger i koloniene, til 1900-tallets folkemord. Særlig interessant er det han skriver om Tyskland. Mens engelske og franske intellektuelle utover 1800-tallet stort sett mente at «de lavere rasene» var forutbestemt å dø ut i møtet med europeerne, var tyske intellektuelle langt mer kritiske til denne rasistiske overbygninga på imperialismen. Helt til Tyskland også begynte å få ambisjoner om egne kolonier. Lindqvist mener utviklinga fra at Tyskland overtok engelsk og fransk tankegods og fram mot nazismen, var helt naturlig. På slutten av 1800-tallet argumenterte tyske intellektuelle for å skaffe kolonier østover i Europa og inn i Asia. Tyskernes herjinger i Sovjetunionen under andre verdenskrig var forlengelsen av dette – og tyskerne gikk fram med en helt annen brutalitet i øst enn i de landa de okkuperte i Vest- og Nord-Europa. En brutalitet de hadde lært av England og Frankrikes herjinger i koloniene. «Lebensraum»-begrepet er ikke oppfunnet av nazistene – men av tyske intellektuelle på seint 1800-tall. Begrepet «konsentrasjonsleir» ble funnet opp av spanske kolonister i Amerika, og dukka opp i tysk debatt rundt samme tid.

Ifølge Lindqvist kunne antisemittismen kun utvikle seg til et industrielt folkemord i møte med imperialismens ideologi: «utrydd hver eneste jævel». Det eneste unike med Holocaust var at det skjedde i Europa – ikke langt vekk i koloniene.

Lindqvist er litteraturhistoriker, og boka bærer preg av det. Sitater og omtale av alt fra avisartikler til romaner utgjør en betydelig andel av boka. Lindqvist er også en dyktig forfatter, og vever litteratur- og idéhistoria sammen med sin egen reiseskildring på en måte som gjør at boka får en flyt man vanligvis kun ser i gode romaner. Leseren får hele veien lyst til å lese videre – å følge både Lindqvists fysiske og idemessige reise videre.

Bokas svakeste deler er en rekke drømmekapitler. Sammenligna med resten av boka framstår de som svulstige og overdramatiske. De er ikke dårlig skrevet, men de blir for mye av et stilbrudd i forhold til resten av boka. Men de er korte, og spredt godt utover.

Utrydd hver eneste jævel anbefales på det varmeste – den er nærmere 20 år gammel, men kanskje enda mer aktuell i dag.

Ole Marcus Mærøe