Historia og nåtida
Av Tron Øgrim
Kjære kam Sigrid:
enig med du om at vi må unngå å falle i noen «romantiserende feller»:
Skrevet 8 mai 2006
1) Å framstille «urtilværelsen» som idyllisk, alltid i samsvar med naturen osv. (De vidunderlige polyneserne ødela fx ofte naturen til øyene der de kom, det var ei viktig drivkraft som tvang dem videre over havet! Dessuten spiste de hverandre, ikke minst småbarn, når de ikke hadde anna kjøtt.
2) Vi må ta utgangspunkt i moderne (og tidligere tiders) forskning når vi angriper historia.
Altså et innlegg i rett tid!
Min oppfatning er at når det gjelder tidligere tiders kommunisme, (og jeg mener begrepsbruken er riktig!) bør vi være forsiktige, og kanskje først og fremst se på DISSE sakene som POLITISK viktige nå:
A) De demonstrerer at STORE KLASSESKILLER, PENGER; PROFITT OSV er ikke «menneskets naturtilstand». Tvert imot har menneskene i mesteparten av sin eksistenstid (si 150.000 til 2 millioner år, for å ta utgangspunkt i to ulike definisjoner av mennesker) levd i samfunn med veldig stor grad av likhet, prega av samarbeid for å overleve i en ofte overveldende natur.
PENGER har fx de fleste nordmennesker knapt opplevd før i de siste 200 år!
Altså er alt skittpratet om at kapitalismen er så «naturlig», astronomiske sjefslønninger (i størrelsesorden hundrevis av millioner av kroner i ÅRET til EN MANN! – typisk for USA nå) «må til» for at samfunnet skal funke osv – vel, SKITTPRAT.
B) Jeg tror vi kan lære – med forsiktighet! – av vitenskapelig utforskning av tidligere og nåværende IKKE-MARXISTISK levende kommunisme, en del om forutsetninger for at folk skal samarbeide bra.
Fx mener russiske og amerikanske religiøse grupper som har utvikla en kultur bygd på kommunistisk økonomi over noen hundre år, at relativt små grupper er nødvendige for at altruistisk dugnad skal funke bra.
Det betyr ikke at vi skal (eller kan!) si at det nåværende norske samfunnet skal reorganiseres i grupper på noen få hundre personer. Skrivebordsteorier om åssen framtidssamfunn skal organiseres er i beste fall dumt, i verste fall antidemokratisk og kontrarevolusjonært!).
Men sånt kan være nyttig å vite i DEBATTEN om hva slags tiltak som KAN vise seg å funke, i kampen for å erstatte denne sjuke og sjøldestruktive kapitalismen med noe anna.
C) Ellers er det interessant at kommunistiske former for økonomi har dukka opp gang på gang i historia, i de forskjelligste former for samfunn. (Og ikke bare i veldig gammal tid og i veldig «primitive» samfunn.
Noen ganger har det gått veldig bra, noen ganger middels, noen ganger elendig. Men dette er ikke noe «unaturlig» eller noe som står «i motstrid til menneskenes natur».
Kautsky pekte på det tidlige klostervesenet i Europa, som hadde et aspekt av at fattigfolk slutta seg sammen for å beskytte seg, sosialt og økonomisk, jobba sammen og ikke gifta seg for å ikke få arvinger som gjorde at de måtte dele opp felleseiendommen.
Et problem var at klostrene var så økonomisk vellykka at på få hundre år blei de styrtrike og nye undertrykkere av de fattige!
(Denne mannen, som har 3 barnebarn og ønsker seg flere, er på INGEN MÅTE tilhenger av at vi skal gå i kloster! Men økonomisk og historisk er det noe å lære av denne fortellinga om den ØKONOMISKE styrken i felles eiendom og felles arbeid.)
Jesuittene i Latinamerika skapte kommunistiske kolonier blant «indianerne» (dvs ur-«amerikanerne») i det indre av kontinentet. Staten Paraguay og det sosialt sett sterkeste av alle «indianske» språk, Guarani, er en del av arven etter denne kommunismen. Den falt ikke fordi den ikke fungerte, men fordi europeiske kolonister – både den spanske kolonimakta og portugisisk/brasilianske slavehandlere, såkalte «bandeirantes» – blei livredde for at «Amerika skulle bli kommunistisk» (dette uttrykket blei brukt), Portugal og Spania jaga ut jesuittene, og en serie blodige kriger knuste kommunismen i Sør-Amerika og forvandla frie mennesker i de jesuittiske koloniene til slaver.
Jeg mener det er nyttig å vite sånt.
Ellers mener jeg at de viktigste eksemplene på kommunistisk økonomi og sosial organisering er MODERNE.
De viktigste argumentene for hvorfor kommunismen TRENGS er også MODERNE, fx:
+ Å redde lufthavet rundt jordkloden for mennesker, katter og blomster kan ikke fixes via «handel med utslippskonsesjoner». Vi trenger et «verdens luftbudsjett», der «lufta er for alle» betyr at den er hele menneskehetens felleseiendom, og hele menneskeheten må bestemme i fellesskap åssen vi bruker den, ut fra våre BEHOV (og ikke ut fra profitt). Altså: Lufta er for alle betyr IKKE FOR ALLE KAPITALISTER TIL Å PROMPE SKITTGASSER I!
+ Å utrydde fattigdommen på jorda krever KOMMUNISTISK overføring av verdier FRA de rike kapitalistene TIL det fattige flertallet i den 3. verden.
FX NÅR DET GJELDER KUNNSKAP. At lærebøker i Afrika og India skal koste Hundrevis av kr fordi vestlige forlag har «copyright», er kapitalisme på sitt verste. At ALL KUNNSKAP I VERDEN SKAL VÆRE MENNESKEHETENS FELLESEIENDOM er kommunisme på sitt akutt nødvendigste!
FX NÅR DET GJELDER MEDISIN. At det store flertallet av HIV-positive – i Afrika – ikke «kan» få medisin fordi de kapitalistiske medisinfirmaene «MÅ HA» profitten sin er kapitalistisk og imperialistisk folkemord. MEDISIN etter BEHOV og ikke etter PENGER er en kommunistisk parole FOR DAGSKAMPEN, IKKE FOR FRAMTIDA MEN FOR IDAG!
(Sånt som dette er også noen av grunnene til at jeg personlig ikke liker å kalle meg sosialist lengre, men foretrekker KOMMUNIST. «Sosialismen» er for meg DDR og Arbeiderpartiet på sitt verste, og slett ikke dekkende for de samfunnsforandringene vi trenger å kjempe for. Men jeg skal ikke sekterisk kreve at vi slutter å bruke ordet, sjøl om det er dårlig!) (Men det er en annen diskusjon …)
beste kam hexer
tøgrim