Til Arne Hedemanns minne

Av Red.

Nr 1 2012

Arne Hedemann døde mandag 6. februar, 63 år gammel. Han var med å starte opp igjen Røde Fane i 1992 etter at tidsskriftet ikke hadde kommet ut på et par år. Arne var den mest erfarne av oss, kjente alle ledd i prosessen.

Arne hadde spesielt to ansvarsområder i redaksjonen:

  • – Han var ansvarlig for litteratur fra Sverige i redaksjonen. Det betød i praksis at han leste Clarte’ og oversatte artikler derfra.
  • Han skulle passe på at tidsskriftet ga aktivistene i EU-kampen artikler som styrket kampen mot EU. Han var grasrotaktivist og satt i styrer i Nei til EU, og visste hva som rørte seg.

Da vi hadde holdt på noen år med Røde Fane, som etter hvert ble Rødt!, var gjennomsnittsalderen litt i overkant. Arne trakk seg, og gikk over til å bistå med å utgi bøker. Det er det som i dag er Forlaget Rødt. Det ville gledet Arne at vi til påske utgir en bok om den økonomiske krisa av Günther Sandleben. Han ville vært en av de første som satt seg ned og leste.

Da Arne jobbet i studieforbundet Ny Verden, var det et flertall i styret som ville skifte navn. Arne foreslo: Folkeopplysningsforbundet. Han fikk det ikke som han ville, men forslaget forteller mye om Arne: Han var en sann folkeopplysningsmann!

Arne mente kunnskap ikke bare var noe som skulle tilføres folk, men arbeidsfolk skulle delta, utvikle og bruke kunnskapen til å forandre, både verden og mennesket. Til dette egnet studiesirkler seg godt, og det passet godt inn i kommunisten Arnes måte å tenke på: å lede er å gjøre andre sterke. For hvordan skulle folk ellers kunne ta makta og bestemme i et helt land, i en hel verden?

Da noen av oss syntes det var på plass å studere hele Kapitalen av Marx, ble Kirsten og Arne med. Tre tjukke bøker. Det ble Kapitalen grunnfag, mellomfag og hovedfag. Grundige studier. Det tok to år.

Arne tilhørte det som var en viktig forutsetning for at AKP ble betydningsfulle: Medlemmer som ville finne ut av ting, teste det på virkeligheten – og se om det var sant.

Var det nødvendig å si fra og slåss for rettferdighet, gjorde Arne det. Arne likte klar tale. Det handler om å være et helt menneske, om intergritet og verdighet. Arne var et helt menneske. Ikke bare i terorien, men i praksis.

Men: Arne kunne også si: Er det så farlig da? Når det ikke var så farlig.

Vi har mista et arbeidsjern og en stødig kamerat. Vi har mista en god venn.

Redaksjonen