Aske (bokomtale)
Av Taran Anne Sæther
På omslaget er dette sitatet fra boka: "… få hundreår har vel rommet flere frihetsdrømmer enn vårt, skjønt kanskje er den ikke engang sann, denne forestillingen, for til alle tider har vel mennesker plaget mennesker, til alle tider har det vel vært sult og nød, bestandig har noen vært jaget, noen har flyktet og drømt om noe bedre (…) så systematisk som i det tyvende århundre har vel menneskene før oss aldri drømt, og med de forferdeligste resultater."
Toril Brekke: Aske
roman – Aschehoug 1999
Det er Marie, romanens kvinnelige hovedperson som tenker dette. Og det er et så stort lerret som er bakteppet for historien om Marie og Ib. To mennesker som er i opprør og på randen av å falle sammen i tyngden av fortrengt historie. Hver sin historie. Hver sin generasjon. Hvert sitt opprør. Hver sine valg og hver sine svik.
De treffes på tangen, i de to like husene, farmorsneset for Marie og pensjonisthuset for dansken Ib. Akkurat på kanten mot havet. Tilfeldig møte og de er på vei utfor begge to. Maries flukt fra flukten og Ibs turbulens etter brorens død.
Marie vokste opp i en sosialdemokratisk stat som Ib hadde vært med på å bygge. Marie ble maoist og stod for alt det Ib hatet og kjempet mot. Og både Marie og Ib har historier som må ut. Er det mulig at disse kan møtes og finne fram til hverandre?
Boka har et poetisk og et knapt språk som passer skiftingene mellom de to personene og mellom nåtid og tilbakeblikk veldig godt. Vi får være med i de brå skiftene i og mellom tanker, minner og stemninger. Når fortelleren bryter inn og ser det litt utenfra, kjennes det som forfatteren vil gi leseren mulighet til å holde fast i at det er en historie.
Toril Brekke har tegnet opp et politisk og menneskelig landskap i denne boka som kan leses som hennes forsøk på å overskride motsetninger og uenigheter som i det lange løpet blir av mindre betydning. Som i et liv skifter betydning, men ikke er av liten betydning for hovedpersonene. Og av stor betydning for oss som har levd i den sosialdemokratiske epoken i Norge.
Toril Brekke er en forfatter som forsker i den virkelige verden. I den historiske sammenhengen får romanpersonene leve livene sine. Og hun ser så utrolig mange ting. Hun bruker alt det som en voksen kvinne vil kunne si at hun har lært om å være menneske. Og gir det videre i denne romanen som foregår i noen få dager, mellom to personer og en måke.
Boka får du tak i på biblioteket, i bokhandelen eller nettbokhandel. Gled deg!