Gnist

Samtykkelov – et ideologisk og juridisk framskritt i kampen mot voldtekt

Av Liv Müller Smith-Sivertsen og Alberte Tennøe Brekkhus

2022-01

Diskusjonen om samtykkeloven har bare blitt større de siste årene. Flere og flere land, inkludert våre skandinaviske søstre, har innført loven som gir ofre for voldtekt rettssikkerhet og som slår fast at bare ja er ja. Også Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen skal “Greie ut korleis det kan innførast ei endring i straffelova slik at ordlyden speglar at seksuell omgang utan samtykke er forbydd og definert som valdtekt, og leggje fram forslag om det.”

En samtykkelov kan bidra til flere anmeldelser, flere domfellelser og den flytter ansvaret fra den utsatte over til voldtektsmannen. Den kan også virke holdningsendrende på hva vi anser som grenseoverskridende.

Hva er så en samtykkelov, hvordan skiller den seg fra dagens lovverk og hvorfor trenger vi den?

---

av Liv Müller Smith-Sivertsen, feministisk ansvarlig i Rød Ungdom og Alberte Tennøe Brekkhus, leder i Rød Ungdom

Kvinnekropp under mannlig kontroll

I et patriarkalsk samfunn vokser menn opp og blir fortalt at de har en rett på verden, at de har makt til å ta det de vil ha. Kvinner vokser opp og lærer at man skal gi rom for andre og at man skal være forsiktig med å ta plass – at man har avmakt. Kvinnen blir da sidestilt i sitt eget liv og det feminine blir sett på som svakere og mindre verdt enn det maskuline. Patriarkatet er avhengig av hatet mot det feminine.

Voldtekt er på sin side et symptom av patriarkatet. Det er ikke tilfeldig at det nesten alltid er menn som voldtar og kvinner som blir voldtatt. ^[1] Voldtekt og seksuell vold er redskap for å holde kvinnen underdanig, og det er et resultat av hatet mot det feminine. Selv om noen voldtektsmenn lever i en illusjon om at de voldtar i kjærlighetens navn, er voldtekt en av de ytterste formene for kvinnehat. Ofte er det ikke et åpenlyst hat, men et godt internalisert hat. Patriarkatet er tilpasningsdyktig, det slår røtter dypt i de fleste samfunn og er så godt integrert at noen tenker på voldtekt som en del av menneskets natur.

Det er ikke dermed sagt at alle voldtektsmenn er uttalte incels eller kvinnehatere, voldtektsmenn kan være hvem som helst, og sannsynligvis kjenner du en. Enten du er klar over det eller ikke. For når 1 av 10 kvinner i Norge opplever voldtekt i løpet av livet,^[2] hvorfor har det seg sånn da, at vi aldri kjenner mennene bak?

Av disse voldtektene er det kun 1 av 10 som blir anmeldt^[3] og de fleste blir henlagt etter kort tid. Dette fører til store mørketall. Vi sier at det er 1 av 10 kvinner som blir voldtatt, men faktumet er at vi ikke vet hvor mange det er snakk om. Det er ikke vanskelig å forstå at kvinner ikke alltid tar rettssystemet i bruk når de hverken blir trodd på eller beskyttet av loven. Kvinner blir både straffet for kvinneligheten sin under voldtekten men også i møte med et rettssystem som stoler mer på mannens forklaring.

Gjennom hele den vestlige historien har kvinners seksualitet vært under mannlig kontroll. En kvinnes jomfruelighet har vært hennes viktigste egenskap, godt beskyttet av hennes far før hun blir eiendom for sin mann. Ekteskapet som institusjon har historisk sett dominert kvinners liv, i menns forsøk på å kontrollere hennes reproduktive evner.

Patriarkatet og kapitalismens djevelske allianse fortsetter å tilrettelegge for menns dominans over kvinner. Vold mot kvinner har blitt sentralt i populærkulturen, og menn på toppen tjener seg søkkrike på det. Voldelig og kinky porno har blitt en enorm industri og musikkbransjen pumper ut sanger med tekster som “I know you want it” og “Vil du være med meg hjem hvis jeg sjenker deg på sprita?”. Ingen film eller TV-serie er komplett uten grafiske voldtektsscener. Vi vet godt at sex selger, men voldtekt selger også. Når kvinnekroppen blir seksualisert, er det en naturlig følge at den blir kommersialisert i det globale markedet.

Kvinnens seksualitet kontrolleres av alle andre enn henne selv, enten det er gjennom kommersialisering, begrensende jomfruelighet fra religion og tradisjoner eller overgrep fra menn. En samtykkelov vil gi kvinnen mer kontroll over sin egen seksualitet og er et steg mot et samfunn med reell seksuell frigjøring.

Dagens lovverk

Der de fleste av oss definerer voldtekt som seksuell omgang uten samtykke, er lovens definisjon mer snever. Merk at her diskuterer vi ikke lovgivningen som omhandler voldtekt o l med barn under 14 år.

I dagens straffelov er det tre “hovedkategorier” av overgrep. Seksuell omgang, seksuelle handlinger og seksuelt krenkende atferd. Det er den seksuelle omgangen som er det vi kaller voldtekt, men vi skal også se at lovteksten for seksuelle handlinger er viktig i kampen for samtykkelov.

Straffeloven slår fast at man kan dømmes for voldtekt dersom man har “skaffet seg seksuell omgang” ved bruk av vold eller trusler eller dersom den utsatte er bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen.

Videre involverer dagens voldtektslovgivning bestemmelsen “grovt uaktsom voldtekt”, som gjelder dersom gjerningsmannen burde ha forstått at han tilegnet seg seksuell omgang gjennom trusler og/eller vold eller ved at den utsatte var bevisstløs eller ikke kunne motsette seg voldtekten.

Det er viktig å legge merke til at straffeloven i dag allerede inneholder noe samtykkebasert lovgivning. Man kan straffes for inntil ett år for seksuelle handlinger uten samtykke, som primært er beføling av kjønnsorganer eller bryster. Også seksuelt krenkende atferd kan straffes dersom det er «i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket i det»

Straffeloven anerkjenner med andre ord at mangel på samtykke kan være straffbart – men dette legges ikke til grunn i definisjonen av voldtekt. Det er ingen gode grunner til at man trenger samtykke for å klå på dama man traff på byen, men kommer unna med å tilegne seg sex uten samtykke samme kveld.

Vi ser at enkelte politikere kritiserer samtykkebasert lov for å være urealistisk når realiteten er at manglende samtykke allerede er grunnlag for å bli straffeforfulgt i Norge.

Er ikke dagens lovverk tilstrekkelig?

Samtykkelovens motstandere argumenterer stadig for at samtykkeloven er unødvendig, eller urealistisk å innføre. Nabolandene våre som har innført samtykkeloven hadde tross alt en mye dårligere lovgivning enn det Norge har i dag og det skjer ikke voldtekter som ikke allerede er omfatta av norsk lov, skal vi tro på Høyre-politikeren Peter Frølich i et intervju hos NRK.^[4]

Men det er mange gode grunner til å tvile på Frølich.

Det handler om er par ting: Istanbulkonvensjonen, rettspraksis og presedens, utdaterte holdninger til voldtekt og biologiske reaksjoner i voldtektssituasjoner.

For om vold, trusler eller bevisstløshet må være med i bildet for at noe skal kunne “kvalifisere” som voldtekt, vil de fleste voldtekter ikke bli regnet med. En svensk studie viser at så mye som 70% av mennesker “fryser til”, eller paralyseres om de utsettes for voldtekt og overgrep.^[5] Frysereaksjonen er utenfor vår kontroll, men den gjør at voldtekten ikke kan straffes. Om du fryser kan du ikke gjøre motstand, og da blir verken vold eller trusler nødvendig. Samtidig er du fortsatt bevisst. Frysereaksjonen blir heller ikke ivaretatt under “grovt uaktsom voldtekt” slik mange hevder, fordi grovt uaktsom voldtekt kun er at du har brutt dagens eksisterende lovverk om voldtekt uten å skjønne det selv.

Selv om man ikke fryser helt, men klarer å si nei og snu seg unna, er heller ikke domfellelse gitt. I en sak fra Gulating Lagmannsrett 2013 LG-2013-10516, ble tiltalte frifunnet, og dette sto i dommen: «Tiltalen gjelder imidlertid voldtekt til seksuell omgang ved grov uaktsomhet, ved at fornærmede sov eller var ute av stand til å motsette seg den seksuelle omgangen, og at tiltalte måtte ha forstått dette. Det er ikke tilstrekkelig for domfellelse etter bestemmelsen at fornærmede ikke har samtykket, vridde seg unna, eller sa stopp.»^[6]

Strafferammen for grovt uaktsom voldtekt er inntil 6 år. Tiltalte ble dømt til seks måneder for seksuell handling uten samtykke.^[6]

Slike historier er det dessverre ikke mangel på. Elsa som snudde seg unna og sa nei, ble likevel voldtatt og voldtekten henlagt.^[8] Et kjapt google-søk gir historie på historie om andre henlagte voldtekter.

Dette gjør at påstanden om at “norsk voldtektslovgivning skal være tilstrekkelig” ganske tonedøv. Og resultatet er en ond sirkel av at færre anmelder fordi sjansen for henleggelse er høy, som igjen gir enda færre domfellelser, som gjør at enda færre vil anmelde, og så videre.

Dagens voldtektbestemmelser bygger på en tanke om at voldtekt må inneholde fysisk motstand, trusler og være voldsomt. Voldtekt er iboende voldelig i form at en part bruker makt for å tvinge gjennom viljen sin, men den kan være stille, rolig og uten at den utsatte har kjempe fysisk imot – altså uten det jussen ser på som vold. Og når vi vet at flesteparten av voldtekter skjer innenfor husets fire vegger, med noen man kjenner fra før som familie eller venner,^[9] holder det ikke å ha en lovgivning basert på overfallsvoldtekter.

Hva er en samtykkelov?

Å innføre en samtykkelov er å gå fra en voldsbasert lovgivning til en samtykkebasert lovgivning. Voldtekt skal defineres som seksuell omgang uten samtykke, ikke defineres ut fra hvor mye motstand den utsatte utøvde.

Det er en juridisk og ideologisk endring. Det er grunn til å tro at en samtykkelov vil føre til at færre voldtekter blir henlagt. Men det er også en ideologisk endring, der man flytter ansvaret over på den tiltalte og setter samtykke i fokus. Det er å endre fortellingen om voldtekt, og å endre fortellingen om sex. Nei er nei, og bare ja er ja. Dette kan bidra norm- og holdningsendrende, og på sikt gi færre voldtekter.

Istanbulkonvensjonen, Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, slår i artikkel 36 fast at et fritt gitt samtykke skal ligge til grunn for voldtektslovgivningen.

Artikkel 36
Seksuell vald, inkludert valdtekt

1. Partane skal ved lovgiving eller på annan måte treffe dei tiltaka som er nødvendige for å sikre kriminalisering av følgjande forsettlege åtferd:

a.
vaginal, anal eller oral penetrering av seksuell art av ein annan sin kropp utan samtykke, med einkvar kroppsdel eller gjenstand;

b.
andre handlingar av seksuell art mot en person utan samtykke;

c.
å få ein annan person til å utføre handlingar av seksuell art med ein tredjeperson utan samtykke.

2. Eit samtykke må gjevast frivillig, som eit resultat av vedkomande person sin frie vilje, sett i lys av forholda omkring hendinga.

3. Partane skal ved lovgiving eller på annan måte treffe dei tiltaka som er nødvendige for å sikre at føresegnene i nr. 1 også gjeld for handlingar som er utøvd mot den som etter intern rett er tidlegare eller noverande ektefelle eller partnar.

Norge ratifiserte Instanbulkonvensjonen i 2017.^[10] Med andre ord er det et sterkt grunnlag for å si at Norge allerede i 2017 forpliktet seg til å innføre en samtykkebasert voldtektslovgivning.

Nå som regjeringen gjennom Hurdalsplattformen forplikter seg til å se på en samtykkelov, er det høyst interessant å se på erfaringene fra andre land og hva vi kan lære av dem.

Det første vi kan lære av bl.a. Sverige, er også svaret på spørsmålet som samtykkelovs-aktivister oftest hører: “Hø-hø, skal vi underskrive en kontrakt da, eller hva?” Og svaret er nei. Samtykkeloven fungerer helt flott uten byråkratiske sex-kontrakter.

Tvert i mot flytter den fokuset fra den utsatte som per i dag må bevise at hun gjorde motstand, og over på den tiltalte som må bevise at han innhenta samtykke.

Det finnes flere måter å vise samtykke på, både verbalt og fysisk. Å hente inn og vise samtykke trenger heller ikke være usexy eller gjøre stemningen dårlig, man vil jo tross alt helst ha sex med noen som viser at de ønsker å ligge med deg.

Det er innført eller foreslått samtykkelover i en rekke europeiske land, som Malta, Island, Sverige, Hellas, Kroatia, Danmark, Slovenia og Nederland.^[11] Her må det presiseres at vi tekstforfattere ikke har inngående kunnskap til alle lovforslagene eller ulike rettspraksiser, men at vi mener det er mest hensiktsmessig å se til våre naboer Sverige og Danmark, som innførte samtykkelover i henholdsvis 2018 og 2020. Lovene er med andre ord relativt nye begge to, men erfaringene er likevel slående.

I Sverige så man mellom 2017 og 2019 en 21% økning i voldtektsanmeldelser, en 80% økning i hvor mange saker som endte med tiltale, og antallet domfellelser for voldtekt økte med 75%. Flere av sakene som har vært i tingretten etter den nye loven, ville ikke endt opp der med den gamle.^[11] Med andre ord: samtykkeloven fungerer.

Kampen mot voldtekt er en kamp for frihet

Det er en kamp mot menns vold mot kvinner, mot patriarkatet, og for et samfunn der sex ikke skal være et maktmiddel, men noe vakkert og digg.

Å bekjempe voldtekt gjøres ikke kun ved å innføre én ny lov. Det gjøres gjennom at vi som samfunn jobber holdningsendrende og at vi tar inspirasjon fra den svenske Fatta-bevegelsen som sikret den svenske samtykkeloven, og som jobber for en samtykkekultur. Det gjøres gjennom at vi sikrer økonomisk frihet så ingen blir fanget med overgriperne sine og at vi sikrer nok penger til krisesentre og overgrepsmottak. Samtykkeloven er et av mange tiltak som kan sikre frihet og trygge liv, endre normer og sikre at voldtektsutsatte blir møtt med verdighet og forståelse, i stedet for mistillit og henleggelser.

Hvis vi mener at ordtaket “Mange bekker små gjør stor å” er gjeldende i kampen mot voldtekt, vil vi påstå at å innføre en samtykkelov er en mellomstor, veldig viktig, bekk.