Ukategorisert

Saksa

Av

AKP

Leder av Erik Ness

Frances Webber anklaget på Bassao-Tribunalet (desember 1994) regjeringene i Vest-Europa for brudd menneskerett. Hva er teori? Hva er praksis?

I Materialisten kan du på side 9 i siste nummer lese:

«Innbyggerne i 129 land, inkludert Irak, Iran, Sri Lanka, Somalia, Zaire, Ghana, Algerie, Rwanda, Tyrkia, Bosnia, India og andre flyktningeproduserende land, trenger nå visum for å komme inn i EU eller Efta-områder. (…)

Flyktninger får vanligvis ikke visum. Genevekonvensjonen definerer en flyktning som «en utenfor sitt hjemland og ute av stand eller ikke villig til å vende tilbake til det». Denne definisjonen tillater europeiske stater å nekte visum til mennesker som vil flykte, mens de fremdeles befinner seg i hjemlandet – samtidig som de kan nektes visum med en gang de har forlatt landet med den begrunnelsen at de er utenfor fare og kan bli der de er.»

Marte Ryste og Kaia Storvik Hanssen sier det sånn i Rød Ungdoms hefte EU strammer grepet: «Når det er myndighetene i landet ditt du flykter fra, kan du ikke gi dem passet ditt og be om et gyldig visum. I mange tilfeller kan det være det samme som å underskrive på sin egen dødsdom.» (side 13)

I Rød Ungdoms hefte finner du en systematisk gjennomgang av EUs flyktningepolitikk, historie og forklaringene. Der finner du også følgende formulering fra Noas: «Tilsammen ser vi konturene av et ytterpunkt der det er farlig å be om pass, farlig å søke om visum, umulig å komme fram uten pass og visum og svært vanskelig å få en søknad innvilget om man hører til en av de få som kommer fram. ( ..) Dette er en modell for «Fortress Europe» – en mur rundt Europa.»

Tilbake til Materialisten. På side 35 i siste nummer skriver Guri Larsen i artikkelen «Deportasjon»: «Av tilsammen 3.496 flyktninger i 1987 fikk 7,8 % asyl, 68 % opphold på humanitært grunnlag, og 24,2 % fikk avslag.» Hun viser at mens flertallet av asylsøkere fikk oppholdstillatelse i 1987, er utvisning det som rammer flertallet idag. Hun spør:

«Hva har skjedd disse årene? Er det bare såkalte «falske flyktninger» som kommer nå? Har verden blitt bedre, med mindre fordrivelse og politisk forfølgelse av folk? Nei, alle vet at slik er det ikke. Tvert imot: I 1987-88 var det ca. 15 millioner registrerte flyktninger mens det idag er nesten 40 millioner.»

De 90 sidene om rasisme og flyktningepolitikk i siste nummer av Materialisten inkluderer en artikkel av Janina Baumann om sigøynerne og en av Joar Tranøy om sterilisering av tatere i Norge fra 1930 til 1960. De 78 sidene i Rød Ungdoms hefte, inneholder stoff om EUs felles asyl- og flyktningepolitikk og politisamarbeid, samt om Vestunionen og EUs planer om felles militærpolitikk.

Radikale diskuterer om det er riktig å kreve åpne grenser. Bakgrunnsmateriale for en sånn diskusjon finner du blant annet i Materialisten, Rød Ungdoms hefte – og i forrige nummer av Røde Fane.

Min mening er at kravene bør være: Fjern hindringene! Åpne grensene! Solidaritet med tredje verdens folk! De som kommer til Norge, skal vi slåss for at får bli her og får arbeid. Men: Vanlige folk i det kapitalistiske Norge er ikke sikret arbeid, skoleplass, at de som eldre ikke dør i korridorene pa et sykehus på grunn av mangel på senger. Den nødvendige dagskampen har sine begrensninger. Samfunnsmessige begrensninger:

«Vi tror at for å skape et rettferdig samfunn, må vi bryte med hele det samfunnssystemet vi lever under idag. Vi tror på sosialisme og kommunisme, og at det er, mulig å skape et samfunn hvor folk gir etter evne og får etter behov.» (Baksidetekst på Rød i Ungdoms hefte EU strammer grepet.)