Personlig og politisk om å velge å bli mor
Av Tomine Sandal
Bli mor no?
Samlaget, 2019, 255 s.
I Bli mor no? kombinerer forfatter og litteraturviter Kristina Leganger Iversen politiske analyser av mødres situasjon med personlige refleksjoner over om hun selv skal velge å bli mor. Resultatet er en klok bok om det nyliberale arbeidslivet, kjønnsroller og morskap.
Tomine Sandal studerer master i nordisk litteratur og er redaksjonsmedlem i Gnist.
Foto: Samlaget
I boken reflekterer Iversen over valget om å bli mor eller ei, muligheten for å velge å være bar- nefri og det å angre på å ha blitt mor. Likevel er det spørsmålet om tidspunktet er rette som utgjør den primære tvilen i Iversens personlige beretning, noe som kommer frem i bokens tittel Bli mor no? Er nå det rette tidspunktet?
På mange måter kan svare synes å være nei. Iversen forteller åpenhjertig om egne erfarin- ger med et yrkesliv hvor midlertidige stillinger og timeskontrakter er regelen heller enn unntaket. Hun har gjort «alt rett», tatt høyere utdanning, spart penger og kommet seg inn på boligmarkedet i liten leilighet på Sagene. Men hva hjelper det når man ikke vet om man har jobb neste måned?
Iversen kobler spørsmålet om å bli mor til prekariseringen av både arbeider- og middelklassen.
Med et arbeidsliv preget av stadig større usikkerhet, blir det enda tydeligere at det å få barn også er et økonomisk spørsmål. Iversen viser også til at det faktisk straffer seg økonomisk å få barn – for kvinner. Kvinner tjener mindre enn menn, jobber mer deltid og får oftere midlertidige stillinger. Til tross for Ernas Solbergs bønn til norske kvinner, er faktum det at dagens Norge, preget av nyliberalistisk politikk og fortsatt manglende økonomisk likestilling, ikke er et veldig mødrevennlig sted.
Iversen understreker dermed at å få barn eller ei ikke bare er et eksistensielt spørsmål. Hun skriver:
Det er noko både nyliberalt og historielaust over å redusere spørsmålet om morskapet til berre eit eksistensielt val for kvar enskild kvinne, uavhengig av kva samfunn, kultur og kontekst hos tår i. Kva kostnadar morskap (og foreldreskap) inneber avheng av den politiske organiseringa av mor- og foreldreskap, av omsorg og oppdraging.
Det personlige og det politiske er sammenvevd i livene våre. I det nyliberale arbeidslivet er det alle mot alle, og som akademiker og frilanser forteller Iversen åpenhjertig om stress, usikkerhet og følelsen av at man må delta i en konkurranse hvor man alltid må være best. En stressende arbeidssituasjon fører i en periode til at Iversen har færre eggløsninger enn normalt. Dette er et godt eksempel på at en kapitalistisk økonomi ikke sammenfaller perfekt med menneskets «natur».
Boken er skrevet over et år, og underveis svarer Iversen «ja» på sitt eget spørsmål. Hun føder datteren Anny, oppkalt etter sin egen oldemor. Selv om forfatteren selv velger å bli mor, skriver hun også godt om kvinner som har valgt annerledes. Hun påpeker at vi vanligvis går ut fra at «mødrer som er ambivalente, sårbare eller fortvila, over morskapet eller kva det krev å vere mor, er dårlege mødrer».
Det må være rom for tvil, og for å kunne snakke åpent om morskapets skyggesider, uten å bli stemplet som en dårlig mor. Og det må ikke minst bli en større aksept for at mange kvinner rett og slett ikke ønsker å få barn. Denne boken er et forsøk på å åpne dette rommet.
Bli mor no? er en politisk undersøkelse av, og en personlig refleksjon over morskapet. Men boken er også en kjærlighetserklæring: til kvinnekroppen, til formødrene, til han hun velger å få barn med og ikke minst til velferdsstaten – til alle som er involvert i å skape trygghet for både mødre og barn.