Norske våpen – på fredens vinger?

Av Birger Thurn-Paulsen

Nr 4 2018

Det militærindustrielle komplekset er et begrep vi gjerne forbinder med USA. Men hva skal vi si om to store norske konserner, som i tillegg til produksjon av våpen og ammunisjon driver annen industriell virksomhet, i hovedsak innafor teknologi – og har tette eierbånd til både den norske og finske stat?

Birger Thurn-Paulsen er redaksjonsmedlem i Gnist, og i temaredaksjonen for dette nummeret.
Foto: DVIDSHUB / Flickr

Tilbud til nye abonnenter: ETT ÅRS ABONNEMENT TIL 100 KR! Send kodeord gnist + e-postadresse til 2090. Obs! Husk e-postadresse!

Lille «fredsæle» Norge er base for to store konserner som produserer våpen og ammunisjon. Base betyr at de er norske konserner med hovedsete i Norge, men med virksomhet i en rekke andre land. Av totalt antall ansatte er det et mindretall som jobber i Norge. Det dreier seg om NAMMO og Kongsberg Gruppen. NAMMO er tidligere Raufoss Ammunisjonsfabrikk. Kongsberg Gruppen er tidligere Kongsberg Våpenfabrikk.

NAMMO har hovedkontor på Raufoss og er organisert i et holdingselskap med hel- eller deleide datterselskaper og virksomheter i Norge, Sverige, Finland, Tyskland, Polen, Sveits, Spania, Irland, Storbritannia, De forente arabiske emirater, India, Australia og USA. I USA finnes NAMMO med forskjellig virksomhet på sju steder. For eksempel i Indian Head, Maryland. Her er de i partnerskap med det amerikanske Naval Surface Warfare Center som i sin tur er tilknyttet det amerikanske forsvarsdepartementet. Der utvikles blant annet rakettmotorer og taktiske krigshoder.

Ved utgangen av 2013 hadde konsernet 2200 ansatte, hvorav 750 i Norge. Kjernevirksomheten er produksjon av ammunisjon, rakettmotorer, romfartsteknologi og tjenester til demilitarisering – destruksjon av gammelt materiell. Det ble etablert i 1998. Fra og med 2006 eies selskapet 50 % av den norske staten og 50 % av finske Patria Oyj. Det finske selskapet eies av den finske staten. I tilknytning til logoen kan man lese den forføreriske setningen: «Securing The Future.» Javel, så det er det de gjør for menneskeheten. Rene velgjerningen.

Våpenfabrikken på Kongsberg er blitt et moderne konsern, må vite og heter altså nå Kongsberg Gruppen som består av Kongsberg Defense & Aerospace, Kongsberg Maritime og Kongsberg Digital. Selskapet har 6830 ansatte fordelt på mer enn 25 land. For ikke lenge siden inngikk de en samarbeidsavtale i Qatar om langsiktige utviklingsprogrammer innen maritim industri, digitalisering og forsvar. Sammen med et holdingselskap fra Qatar etableres det et eget selskap med hovedkontor i Qatar. Når det gjelder forsvar, er det særlig snakk om såkalte tårnløsninger for militære kjøretøyer. KONGSBERG skal levere tårnløsninger, og digitaliserings- og kommunikasjonsløsninger til 490 pansrede kjøretøyer levert av franske Nexter. Den videre prosessen vil nå være detaljering og sluttforhandlinger før endelig kontrakt inngås for programmet. Kontrakten er potensielt verdt 15 milliarder norske kroner.

I 2016 kjøpte Kongsberg 49,9 prosent av aksjene i finske Patria Oyj. Den finske staten eier resten.

Hvem er så det? Patria Oyj er den finske statens konsern som driver virksomhet innen fly- og forsvarsmateriell. Det dreier seg om panserkjøretøy og granatkastere, og produksjon og montering av komponenter til helikoptre og fly. En del av selskapet spesialiserer seg på elektronikk og romfartsteknikk. Ikke ulikt hva Kongsberg og NAMMO driver med. De har betydelige markedsandeler i Norden og i Polen. Patria er også godt spredd internasjonalt. De er tilstede i Norge, Sverige, Estland, De forente arabiske emirater, USA og Sør-Afrika. Det blir et interessant bilde når vi ser på eierforholdene mellom disse tre. NAMMO er eid av den norske staten og av den finske staten, gjennom Patria. Kongsberg er statseid – og eier som nevnt 49,9 prosent av Patria, og er med andre ord deleier i NAMMO.

Disse tre – Kongsberg, Patria og NAMMO, med så sammenfiltrede eierforhold at de nesten utgjør ett konsern – produserer militært materiell av stort omfang og over en stor skala. Pansrede kjøretøy, granatkastere, missiler og ramper for utskyting, ammunisjon til lett og tungt skyts og komponenter og teknologiske styringsmekanismer for alt fra avfyring av raketter og ammunisjon til romfartsteknologi. Det er lett å tenke seg et utstrakt samarbeid om sømløse løsninger.

Kongsberg er særlig stolt av missilsystemene sine, tilpasset forskjellige mål og med infrarød søker, med betegnelsen Joint Strike Missile. Og de såkalte tårnløsningene – ramper eller tårn som kan monteres på alt fra lettere kjøretøy til panserkjøretøy, tilpasset lett eller tung skyts. De kan til dels også fjernstyres. De går under navnet Remote Weapon Systems. I følge nettsiden deres har de så langt solgt atten tusen systemer til atten land. I september ble det kjent at Kongsberg Gruppen sikret seg en ny femårig rammeavtale verdt opp til 498 millioner dollar (4,1 milliarder kroner) for våpenstasjoner med den amerikanske hæren. De liker å si at de er verdensledende på slikt utstyr.

Om ikke Norge akkurat er verdensledende i våpeneksport, så befinner det seg ganske høyt oppe på lista. I følge FNs statistikk var Norge verdens tolvte største våpeneksportør i 2016. Riktig nok er ikke tallene helt sammeliknbare fordi forskjellige land har forskjellige regelverk og metoder for registrering av våpensalg. I følge Statistisk Sentralbyrå eksporterte Norge våpen for 3,4 milliarder kroner i 2017, nær 1,5 milliarder kroner mer enn året før. NATO-land er den desidert største mottakeren av norske våpen, men eksporten til land utenfor NATO har også økt.

Krig og fred

Norge liker å framstå som fredsnasjon og som fredsmegler. Forskjellige regjeringer prøver så godt de kan å blankpusse det bildet. Men framstillinga av virkeligheten er, som så ofte, ikke helt i tråd med virkeligheten. Det norske regelverket for eksport av forsvarsmateriell tillater ikke salg til land i krig eller dersom dette brukes til intern undertrykking eller brudd på menneskerettighetene. Av kontraktene skal det tydelig gå fram hvem som er mottaker og endestasjon for våpnene. Det betyr at det ikke skal være anledning til å selge dem videre. Regjeringa hevder at de følger dette strengt. Men hvor god kontroll kan de egentlig ha med at mottaker ikke selger materiellet videre? Det er enorme summer og stor profitt involvert i våpenhandel, og nok av dekkoperasjoner for å skjule handelens krokveier.

En annen side av saken er at NATO ikke har noe slikt regelverk. Den norske regjeringa har neppe særlig innflytelse over NATO-landenes våpenhandel. Snarere tvert i mot. Dessuten har Kongsberg, Patria og NAMMO plassert seg med datterselskaper og partnere i en rekke NATO-land. NAMMO befinner seg, som nevnt på hele sju forskjellige steder i USA, med til dels tett samarbeid med amerikansk forsvarsindustri.

Påstanden om at regjeringa følger regelverket strengt, blir bokstavelig talt skutt i filler ved omfattende salg av våpen og ammunisjon til partene i krigen i Jemen. Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at våpeneksporten til de mest aktive landene i den Saudi-Arabia-ledede koalisjonen økte fra 2016 til 2017. Blant andre Redd Barna og Norges Fredsråd opplyser at eksporten av krigsmateriell til de krigførende partene er femdoblet siden krigen startet i 2015. Kritikken førte til at Norge i desember 2017 valgte å stanse eksporten av våpen til De forente arabiske emirater – men ikke til de andre i koalisjonen. Nå vet vi at norske regjeringer har veldig tungt for å kalle krig ved sitt rette navn, nemlig krig. Når norske soldater sendes på tokt til andre land heter det at det er et oppdrag eller en oppgave. Hva regjeringen kaller krigen i Jemen, siden den åpenlyst lar våpeneksporten gå sin gang, er et svært interessant spørsmål.

En annen konflikt går mellom Qatar og den samme koalisjonen som har Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater som sentrale parter. Koalisjonen har over tid gjennomført sanksjoner mot Qatar fordi de beskylder landet for å støtte terrorisme. Og det trehodete trollet Kongsberg, Patria og NAMMO er på plass – på hver sin side av denne konflikten. Kongsberg har som nevnt sikret en gigantavtale med Qatar. Patria og NAMMO er tilstede i De forente arabiske emirater. For å komplettere bildet så har Oman blitt en betydelig importør av norske våpen i seinere tid. Den arabiske halvøya er reine boltreplassen for norsk våpenindustri. Og den norske regjeringa og Stortinget har liksom full kontroll!

VG har i seinere tid bedrevet prisverdig graving og har avdekket foruroligende trekk ved Oljefondet. Fondet har per 2017 investeringer i nær halvparten av verdens 100 største våpenprodusenter. La oss se nærmere på ett av dem, det amerikanske våpenkonsernet Raytheon, hvor Oljefondet har en investering på 4,2 milliarder kroner. Wikipedia opplyser at selskapet har rundt 73000 ansatte rundt i verden og en årlig omsetning på rundt 20 milliarder USD. Mer enn 90 % av omsetningen kom fra forsvarskontrakter, og i 2007 var de verdens femte største forsvarsbedrift og fjerde størst i USA etter omsetning. Raytheon er verdens største produsent av styrte missiler.

I følge nettstedet E24 AksjeLive har den amerikanske marinen valgt missilet Naval Strike for å møte behovet til kystforsvaret og nyere fregatter. De skal leveres av Raytheon – i samarbeid med Kongsberg. Funn viser at Raytheon har levert bomber og missiler til Saudi-Arabia som brukes i krigen i Jemen. Med Oljefondets investeringer tjener Norge indirekte på krigen. Eller kanskje ikke så indirekte. Husk det nettopp nevnte samarbeidet mellom Raytheon og Kongsberg Gruppen. Raytheon påberoper seg at de skaper innovative løsninger som gjør verden til et tryggere sted. Ikke så ulikt hva NAMMO sier om at de sikrer framtida. Men besnærende omskrivninger kan ikke skjule krigene og all elendigheten de fører til – heller ikke profitten. Og Norge er langt fra uskyldig.