Hvor mye lengre skal vi vente på Nord-Norgebanen?
Byggingen av Nord-Norgebanen har stått lenge på den politiske agendaen. Allerede på 1800-tallet var det snakk om å knytte Nord-Norge sammen med resten av landet via jernbane, siden det var en kjent sak at de nordnorske delegatene til riksforsamlingen på Eidsvoll ikke rakk frem i tide til å undertegne grunnloven i 1814.
I 1924 laget regjeringen en undersøkelse om bygging av jernbane nordover fra Narvik, med sidespor til Finnsnes og Tromsø, uten at noe skjedde i saken. Under 2. verdenskrig begynte den tyske okkupasjonsmakten å bygge Polarbanen mellom Fauske og Narvik, men alt arbeidet stoppet opp ved freden i 1945. Siden den gang har vi i nord ventet, stadig mer utålmodig. Når skal politikerne få ræva i gir og gi oss jernbane videre nordover fra Fauske?
Et logistisk u-land
Som ektefødt ranværing er jeg vokst opp med tog. I langhelger og ferier tok vi toget til Bodø eller Trondheim for å besøke slektninger, shoppe og dra på konserter og arrangementer. Senere, da jeg studerte i Trondheim, var det alltid lett å bare hive seg på toget nordover for en helgetur heimover. Da jeg flyttet til Tromsø, ble det umiddelbart både vanskeligere og dyrere å dra noe sted – flybilletter er ikke billig, og utfordrende værforhold vinterstid tidvis umuliggjør reising både med fly og bil.
Hvorfor skal vi måtte finne oss i å være slikt et logistisk u-land?
«Hva med Hurtigruta?» spør du kanskje. Vel, la meg gi dere en liten virkelighetssjekk – både prisene og reisetiden sørger for at denne flytende turistmaskinen er nettopp det – en svindyr, langsom båttur for turister med god råd og all verdens tid til rådighet. Sør-Norge får både firefelts motorveier og helelektriske høyhastighetstog, mens vi i nord avspises med at «det er for dyrt, og dessuten ulønnsomt. Det bor ikke nok folk der oppe.» Vel, kanskje flere ville bosatt seg i nord dersom vi hadde hatt jernbane? Hvorfor skal vi måtte finne oss i å være slikt et logistisk u-land?
Veinettet nord for Fauske er langt fra noen autostrada, og på ingen måte dimensjonert for den enorme mengden bobilturister som hvert år valfarter nordover. Dette preger også fergetrafikken mellom Bognes og Skarberget; lokalbefolkningen venter i timesvis, og er aldri garantert plass på ferga. Vinterstid er kjøreforholdene i tillegg særlig sårbare grunnet vær og vind. Dersom E6 nord for Lyngen må stenge, er Norge for alle praktiske formål delt i to, noe som ble en realitet i mai 2022 da ei bru måtte stenges i Kvænangen og eneste mulige omkjøring skjedde via Finland – en omvei på nesten 500 kilometer!
Forsvarssituasjonen i nord er også en god grunn til å bygge Nord-Norgebanen. Så sent som i juni i år uttalte avdelingsdirektør i Jernbanedirektoratet, Jan Frederik Greiner, at jernbanen er helt essensiell for å frakte utstyr og personell over landjorden på lengre distanser. I lys av den anspente sikkerhetssituasjonen i nord bør dette være en selvfølgelighet, noe også brigader Trond Nilsen, nestkommanderende i Hæren, påpekte under ProTromsøs konferanse Springfart for Nord i år.
Nord-Norgebanen må naturligvis bygges i dialog og samråd med Sametinget og reindriftsnæringen
Et argument mot jernbanebygging er at det vil komme i konflikt med de samiske reindriftsinteressene, et argument som ikke uten videre kan avspises. Hvert år skjer det flerfoldige påkjørsler av tamrein på Nordlandsbanen grunnet dårlig sikring av jernbanen. Nord-Norgebanen må naturligvis bygges i dialog og samråd med Sametinget og reindriftsnæringen, slik at sentrale reinbeiteområder kan vernes mot bygging. En slik rapport fra NorConsult og Sweco datert til 2022 finnes allerede på Statsforvalterens nettside, hvor muligheten for å bygge over- og underganger for reindrift i forbindelse med jernbane utredes. Her gis det mange gode eksempler på hvordan både jernbanen og reindrifta kan sikres slik at ulykker kan forebygges.
En «umulig» visjon
Som dere skjønner, trenger vi sårt at Nord-Norgebanen bygges. «En umulig visjon», vil nok noen si, akkurat som både 8-timers normalarbeidsdag, kvinnelig stemmerett og gratis utdanning en gang ble avskrevet som. Vel, da vil jeg gjerne dele min visjon om en landsdel i nord hvor Nord-Norgebanen er en realitet.
Jeg har en drøm om at folk i Kirkenes kan sette seg på toget, lene seg tilbake og slappe av hele veien ned til Oslo, med utsikt over landskapet. Reindrifta er det naturligvis tatt hensyn til – gjerder, broer og underganger sørger for at antallet påkjørsler er redusert til et minimum. Likeledes for folka i sør – de kan nyte naturen hele veien mot nord, uten tanke på innsjekk, sikkerhetskontroll eller køståing på svingete, dårlige veier.
Jeg har en drøm om at vi i nord ikke risikerer å være innesperret av snøstorm, skred og andre naturkatastrofer fordi fjellovergangene er stengte og flyene ikke kan ta av. Jeg drømmer om at ingen dør fordi de ikke kommer seg til sykehuset.
Jeg har en drøm om at dødsulykkene på nordnorske veier er nærmest ikke-eksisterende fordi all godstransport kan foregå på bane, ikke på vei. Og at post, folk og varer kommer trygt frem både innad i landsdelen og mellom nord og sør.
Jeg har en drøm om at turistene skal slippe å kjøre forurensende bobiler når de besøker vår vakre landsdel, og slippe alt som heter ferjekø. Da kan de ta med seg enda vakrere ferieminner hjem igjen etterpå.
Og ikke minst drømmer jeg om at vår forsvars- og beredskapsevne her i nord ikke svekkes av vinterstengte veier og risikable flyforhold for både fly og helikopter – ved kriser og katastrofer kan hjelpen komme raskt og sikkert frem der den trengs.
Det bør dermed være hevet over enhver tvil – vi trenger Nord-Norgebanen, både i krigs- og fredstid!