Da Norges kommunistiske Parti ble stiftet i 1923, var det etter Lenins prinsipper, som et parti av en «ny type». Et parti med jernhard disiplin, men med demokratisk sentralisme, det vil si indre partidiskusjon, er en forutsetning–sa Lenin–for et levende parti. Lenin utviklet disse prinsipper i kamp mot de gamle revisjonistiske og reformistiske partier.
Etterhvert og spesielt etter krigen, har disse prinsipper blitt utvannet i vårt parti. Partiet har vært ledet etter prinsippet «De få vise menn» som vet alt, forstår alt og dermed må ha avgjørelsen i alt. Metoden med kritikk og selvkritikk er blitt avvist, kommunikasjonen har vært enveis, ovenfra og nede medlemmenes deltakelse i partilivet er blitt innskrenket til pengeinnsamling, avissalg og valgarbeid.
Ideologisk diskusjon blant medlemmene har vært uønsket. Den demokratiske sentralisme er blitt avløst av den byråkratiske sentralisme. Kritikk fra medlemmene blir tatt ille opp, viktige avgjørelser for partiet blir tatt uten medlemmenes medvirkning. Slik tvinges medlemmene ut i ideologisk sløvhet og passivitet.
Det er for å bryte denne utviklinfen at vi gir ut Røde Fane.
Det riktige ville naturligvis vært at en slik diskusjon ble satt i gang av sentralstyret. La oss se hvilke muligheter som foreligger for dette. I 1958 vedtok landsmøtet at partiets prinsipielle program skulle revideres. Sentralstyret vedtok og overlate oppgaven til det sentrale opplysningsutvalg. Siden da er det gått 11 år. Sentralstyret har ennå ikke etterlyst resultatet av behandlingen.
I dag har vi en sterk revolusjonær bevegelse utenfor partiet. Partiformannen har bestemt at partiet skal støte denne bevegelse fra seg. Resultat: Istedet for at partiet skulle være den ledende kraft i denne bevegelsen, så er det blitt et bremsende haleheng. Sentralstyret har stilletiende godtatt at partiformannens affektbetonte avgjørelse skal være retningsgivende for partiets arbeid i massebevegelsen.
Landskonferansen i 1969 kritiserte at leninismen var utelatt i vårt arbeidsprogram. I det ferdige programmet som nå er vedtatt er leninismen fremdeles borte. Dette viser at partiledelsen ønsker å forvandle partiet til et venstresosialdemokratisk parti istedet for et parti av Lenins type.
Disse eksemplene viser at noe initiativ fra «oven» til å sette i gang en partidiskusjon, kan en neppe vente så lenge som revolusjonær årvåkenhet og kampmot glimrer med sitt fravær.
Ærlige arbeidere i og utenfor partiet som innser nødvendigheten av det kommunistiske partis ledende rolle i klassekampen, står nå overfor oppgaven å gjenreise NKP som et revolusjonært parti. Dette kan bare skje ved at klassekampens universielle erfaringer–slik de er sammenfattet og utviklet av Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao Tse-tung–igjen blir retningsgivende for og gjennomsyrer hele partiets virksomhet.
Vi oppfordrer med dette partilag, Kommunistisk ungdomslag (KU) og distrikter til å sette i gang en diskusjon om partiets prinsipielle linje. Røde Fane er åpen for innlegg om partiets prinsipielle program og partiets holdning til aktuelle saker.