Bokomtaler
Bjørn A. Grønna, Rune Pedersen: Klassekamp i bystyret
Frilanders forlag, 2025, 216 s.
– Vi drakk kaffe eller andre ting, og var hjertens enige om at de større partia behandla oss som skitt, og at ordføreren var ei bølle, og at vi hadde fortjent å møte langt rausere holdninger fra makthavere. Det var mager trøst, men det var en trøst vi trengte noen ganger.
Sitatet oppsummerer hvordan det var å representere RV i Moss under deres første periode i bystyret på 80-tallet. Jeg tror sitatet er noe mange både tidligere og nåværende representanter for RV/Rødt kan kjenne seg igjen i. Boka Klassekamp i bystyret er både relevant og treffende på hvordan det kan oppleves å stå opp mot makteliten.
I denne boka møter vi to tidligere representanter for Rød Valgallianse (RV) i Moss mellom 1979 og 2003. De skriver om hver sine perioder hvor de var folkevalgte i Moss kommune. Vi får være med fra da RV kun ble sett ned på av de andre partiene til at RV ble en viktig samarbeidspartner med en høy grad av respekt fra de andre partiene. Forfatterne gir oss innsikt i de viktigste sakene de jobbet med, og hvordan de jobbet med det.
Boken er basert på representantenes subjektive opplevelser og tanker fra periodene. De viser til mange avisartikler og andre skriftlige dokumenter når de forteller om sine opplevelser.
Klassekamp
Det er fascinerende å lese denne boken av flere årsaker. Både fordi det er interessant, hvert fall for en yngre kar som meg, å få lese om RV fra starten og få på plass noen kunnskapshull om RV. Samtidig, med bakgrunn i dagens politiske situasjon, er det både spennende og inspirerende å lese om det politiske arbeidet før år 2000. Boken er absolutt nyttig for både erfarne og nyere folkevalgte.
Det er ingen tvil om at forfatterne her tar oss med på en tydelig klassekamp. Det redegjøres tydelig for forslag, utfordringer og motstanden fra makteliten – herunder både høyresiden, men også stor motstand fra Arbeiderpartiet.
Noe av det som gis størst plass i starten av boka, er kampen mot høye politiske godtgjørelser. En kamp som var tøff da, og som fortsatt er ganske tøff i dag. Selv har jeg kjempet mot økte politiske godtgjørelser i Karmøy, men blitt møtt med fjasete motargumenter og sinte blikk. Bak disse blikkene og fjasete motargumentene ligger egentlig en enorm taushet, hvor ingen av de andre politikerne evner eller ønsker å se realiteten i den økonomiske prioriteringen eller symbolikken det sender ut til folket. Det kuttes i tilbudet til barn og unge – det kuttes over alt, unntatt på ett punkt: politiske godtgjørelser. Den budsjettposten økes.
Vi tas også med inn i prioriteringene RV hadde i budsjettarbeid på den tida. Et brennaktuelt dilemma i dag, var også et aktuelt dilemma da: lojalitet mot Staten eller lojalitet mot folket i kommunen? Vi opplever i dag at kommuner over hele landet sliter med å få budsjettene til å gå rundt, mens staten Norge aldri har vært så rikt. Vi lokalpolitikere blir tvunget til å kutte i mange tilbud til våre innbyggere, eller risikere å havne på ROBEK-lista hvor Staten til slutt går inn og tvinger gjennom kutt uten å i det hele tatt lytte til de lokales innspill eller ønsker.
For min del ga boken en følelse av å få være del av noe større. Man leser om de samme type kampene som ble kjempet på 80- og 90-tallet som i dag. Saker vi på venstresiden aldri må gi oss på, saker som vi kan oppleve frustrasjon rundt – men saker som helt tydelig er viktige i kampen mot makteliten.
Internasjonal solidaritet
Vi ser ikke likheter bare i nasjonal politikk, men også i utenrikspolitikk. Moss RV arrangerte fakkeltog mot Sovjets angrep på Afghanistan i 1979. I dag arrangerer vi fakkeltog mot Israels folkemord i Palestina. Vi arrangerer fakkeltog mot USAs angrep på Iran. Krig og imperialisme har dessverre herjet planeten vår i alt for mange år. Noen stod opp mot datidens kriger, og viktig er det at vi står opp mot nåtidens kriger. Det er også fascinerende å lese hvordan bystyret i Moss gikk med på boikott av Sør-Afrika i kampen mot apartheid.
I boken siteres et leserinnlegg av Rune Pedersen hadde under en sak om vennskapsby i Sovjetunionen under deres krig mot Afghanistan, hvor Rune Pedersen siterte diktet Guernica av Arnulf Øverland: «Intet brorskap med barnemorderen». Vi kan jo selv tenke oss til hvordan vi kan sitere dette de neste månedene i kampen mot enkelte lands militære angrep.
Boken tar for seg mange ulike saker, og kan nesten brukes som et oppslagsverk når man trenger å lese om litt historie eller få litt inspirasjon i en lignende sak i nåtiden.
Jeg opplevde mens jeg leste at boken utfordret meg til å reflektere over min egen aktivitet i kommunestyret i Karmøy. Både i form av argumentasjon og strategi.
Jeg vil avslutte med å ta opp en god refleksjon som kommer helt til slutt i boken. Der reflekterer Bjørn A. Grønna om at han og de kanskje skulle ha vært tydeligere i sine prioriteringer av hvilke saker de jobbet med. Det er fort gjort å bli overarbeida av et stadig stort sakskart i de folkevalgte organene, og ikke ha overskudd – eller kanskje glemme litt – å ta seg tid til å tenke grundig over hvordan man skal få gjennomslag for noen av sine viktigste saker. Særlig om man kun er en representant i kommunestyret. Det kan bli travelt å forberede, mene og sloss for hver eneste sak. Det kan oppleves at det er riktig og viktig, ettersom man har stemmeplikt, men jeg stiller meg bak denne refleksjonen. Det kan være vel så riktig og viktig å ha et bevisst forhold til en prioriteringsliste av saker som en skal holde seg til.
En ting er sikkert. Pedersen og Grønna og Moss RV drev klassekamp i bystyret da – og det er vår oppgave å fortsette kampen i våre kommunestyrer landet rundt. Denne boka kan være til god hjelp gjennom inspirasjon og et historisk tilbakeblikk på hvordan klassekamp i bystyret så ut tidligere.