Ukategorisert

KFML i valget

Avatar photo
Av

Redaksjonen

Redaksjonen består av: Ingrid Baltzersen (ansvarlig redaktør), Yngve Heiret og Daniel Vernegg (bokredaksjon), Anja Rolland (nettansvarlig), Erik Ness, Jokke Fjeldstad, Stian Bragtvedt, Kari Celius, Unni Kjærnes, Mathias Bismo, Per Medby, Peder Østring, Hannah Eline Ander, Emil Øversveen, Tore Linné Eriksen, og Tonje Lysfjord Sommerli

KFML i valget

20. september er det riksdagsvalg i Sverige, og for første gang på mange, mange år har den svenske arbeiderklassen et sosialistisk alternativ ved valget. Kommunistiska Förbundet, marxist-leninisterna stiller kandidater til riksdagsvalget – kandidater som vil kunne nyttiggjøre det borgerlige parlament i kampen for det arbeidendefolket, som helhjerta vil kjempe for det arbeidende folkets krav, og som vil forene den parlamentariske kampen med folkets egenutenomparlamentariske kamp: streiker, demonstrasjoner osv. Røde Fanes redaksjon ønsker kameratene i KFML all framgang både i valgkampen og i den øvrige kamp for sosialismens seier.

I det følgende bringer vi to små artikler, henta fra KFML's valgopprop «VARFØR KFML», som bl. a. er gitt ut som bilag til MARXISTISK FORUM nr. 3/1970.

HAR FOLKET MAKTEN I RIKSDAGEN?

Felles for alle de fem riksdagspartiene er at de påstår at den borgerlige parlamentarismen er et genuint uttrykk for folkeviljen. Hvordan stiller da KFML seg til den borgerlige parlamentarismen?

Vi mener at alle viktige spørsmål skal avgjøres av folket, at folkets representanter skal pekes ut i frie valg og kontrolleres, og når som helst kunne avsettes av folket, og at beslutninger skal fattes etter flertallsprinsippet. Vi er altså for demokrati.

Men nettopp derfor er vi imot den herskende borgerlige parlamentarismen, for den er ikke demokratisk. De viktige spørsmålene avgjøres ikke i de valgte forsamlingene, men i bankenes direksjonsværelser, på Harpsundsmøtene mellomregjering og storfinans og i departementene.

Det borgerlige demokrati er derfor i bunn og grunn bare en fasade for monopolkapitalens diktatur. Det bevises også av de historiske erfaringer. Da de franske arbeiderne i 1946 valgte inn 182 kommunister i parlamentet, endra de franske kapitalister valglovene, slik at mandatene i 1951 ble redusert til 103. Da kommunistene ved valget i 1956 vant 150 mandater, endra de franske kapitalistene på nytt valglovene, slik at kommunistenes mandat ble redusert til 10! Og når slike tricks ikke lenger hjelper, opphever kapitalistene og deres politiske og militære verktøy sjølve det borgerlige demokrati, og innfører sitt åpne terroristiske diktatur, slik tilfellet nå er i Hellas. Kapitalistene beholder bare det borgerlige demokrati og parlamentarismen så lenge de kan nyttiggjøre seg det for å opprettholde sitt klassevelde og si utsuging.

Folket blir også klar over dette gjennom sine egne erfaringer, og når deres virkelige representanter deltar i den parlamentariske kampen og utnytter den borgerlige parlamentarismen til å slåss for folkets interesser, og når de avslører kapitalistenes klassevelde og mobiliserer arbeiderklassen til kamp mot utbyttingssystemet.

Den parlamentariske kampen kan muliggjøre visse forbedringer for det arbeidende folket. Men det forutsetter at det i riksdagen, i landsting og kommunalfullmäktige finnes representanter som helhjerta kjemper for det arbeidende folkets krav. Det forutsetter også at den parlamentariske kampen forenes med og bygger på folkets egen, utenomparlamentariske kamp: streiker, demonstrasjoner osv. Arbeiderklassen og dens forbundsfeller kan ikke i parlamentet vinne noe som de ikke har vunnet i klassekampen utafor parlamentet.

Så lenge kapitalistene eier produksjonsmidlene, kan de også i praksis oppheve og gå utenom riksdagsbeslutninger. Dersom riksdagen beslutter kortere arbeidstid, setter kapitalistene opp arbeidstempoet, og tar på denne måten igjen med den enehanda det de ble tvunget til å gi med den andre.

Den parlamentariske kampen må derfor forenes med og underordnes folkets egen kamp, og kampen for en sosialistisk revolusjon som fratar monopolkapitalen dens makt og gjør arbeiderklassen og dens forbundsfeller til den herskende klasse.

RIKSDAGSVALGET 20. SEPTEMBER.

Kommunistiska Førbundet står aleine som sosialistisk alternativ i årets valg. Forbundets representanter går helhjerta inn for å kjempe for arbeiderklassens og folkets krav. De av våre kandidater som velges inn i de parlamentariske forsamlingene, kommer i alle spørsmål til å ta stilling for arbeiderklassen mot kapitalismen.

Vi kommer av all kraft til å støtte arbeiderklassens utenomparlamentariske så vel som dens parlamentariske aksjoner. Vi kommer til å avsløre det kapitalistiske klassesamfunnet og de partier som forsvarer det. Vi kommer på alle vis til å kjempefor sosialismen, klargjøre dens nødvendighet og organisere arbeiderklassens kampfor den sosialistiske revolusjonen.

Vi kjemper for at arbeiderklassen skal bli den herskende klasse. Vårt mål er en sosialistisk samfunnsordning grunna på hele folkets eiendomsrett til produksjonsmidlene. Vi vil skape et samfunn der utbyttinga, krigen og undertrykkinga en gangfor alle er avskaffa. Vårt endelige mål er et klasseløst kommunistisk samfunn i Sverige og i hele verden.

Om du vil kjempe for de samme mål, stem da 20. september på Kommunistiska Førbundet! En stemme på Kommunistiska Førbundet er en stemme på sosialismen!

Ned med imperialismen – leve den proletariske internasjonalismen!

Ned med klassesamarbeidspolitikken – leve arbeiderbevegelsens revolusjonære enhet!

Ned med monopolkapitalen – leve sosialismen!