Kapitalisme eller demokrati?

Av Tore Linné Eriksen

2016-01 Bokomtaler

Susan George:
Shadow sovereigns. How global corporations are seizing power.
Cambridge: Polity, 2015, 192 s.
Lars Gunnesdal:
TTIP og TISA på 1–2–3 Handelsavtalene som truer demokratiet.
Oslo: Manifest Forlag, 2015, 80 s.

Susan George er en av vår tids fremste folke-opplysere (ordet er ukjent for Microsofts staveprogram), og den USA-franske samfunnsviteren og aktivisten – som er godt over 80 år – har heldigvis ikke lagt inn årene. Helt sida hun i 1974 blei slått av de mektige storselskapenes nøkkelrolle under verdens mattoppmøte i Roma (1974), har hun bidratt med en strøm av foredrag, artikler og bøker om kapitalmakt, gjeldskrise, Verdensbanken og EUs nyliberalisme. Den siste i rekka av publikasjoner, Shadow sovereigns, er en veldokumentert og velskrevet gjennomgang av de transnasjonale storselskapenes makt, med særlig vekt på deres rolle i utforminga av såkalte frihandels- og investeringsavtaler. Mer enn deres direkte økonomiske makt over produksjonen, er det altså deres lobbyvirksomhet overfor nasjonale myndigheter, EU og FN, som denne gang står i sentrum. Det er med andre ord tale om det hun kaller deres despotiske angrep mot demokratiet, godt hjulpet av lydige politikere.

Shadow sovereigns gir et vell av eksempler på hvordan lobbyistene er organisert, hvordan de arbeider, og hvordan de gjerne opptrer kamuflert som tenketanker, institutter eller «ekspertkomiteer». Noen ganger er samrøret enda mer direkte, slik som når Goldman Sachs leverer de øverste rådgivere og embetsmenn i USA. Sammenliknet med gigantene i bransjen er selv Civita en liten mygg. Ikke minst gjelder dette innenfor klimafornekting, energiproduksjon, legemiddelindustri, IKT og jordbruk. Et av de mest aktuelle kapitlene handler om TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership), der det grundig blir vist hvordan Transatlantic Business Council (tidligere Transatlantic Business Dialogue-TABD, European Roundtable of Industrialists (som lå bak Lisboa-strategien) og US Chamber of Commerce systematisk har arbeidet gjennom mer enn tjue år for å få i gang de forhandlingene som offisielt startet i 2013.

Søksmålsindustriens våte drøm

Mens det utad ser ut som om de ny av-talene er et initiativ som kommer fra regjeringer og politikere, som i høytidelige stunder skal tale på velgernes vegne, blir det dokumentert hvordan dagsordenen er satt av de aller mektigste aktørene med aksjonærinteressene i høysetet. Det burde derfor ikke overraske at godt over 90 % av de møtene som forhandlerne hadde i 2013, var med organisasjoner og storselskaper som vil avskaffe alle reguleringer og svekke velferdstjenester i offentlig regi. En «harmonisering» av regelverket vil ikke minst gi superprofitter for farmasøytisk industri (Big Pharma), som i europeiske land er underlagt noe mer kontroll enn i USA. For ikke å snakke om hvor store gevinster selskaper kan sikre seg med ytterlige vern om patentrettigheter, mindre vekt på miljøhensyn og barrierer mot å innføre skatt på finanstransaksjoner. George viser hvordan sporene fra det nord-amerikanske NAFTA skremmer, der Walmart – med billig produksjon i Kina – slo beina under nær 30 000 meksikanske småbedrifter.

Et gjennomgående tema i boka er hvordan tvistedomstoler er selskapers og businessjuristers våte drøm, ettersom politiske beslutninger gjøres om til advokatmat og beslutninger i regi av dommere som kommer fra det nyliberalistiske toppsjiktet. Blant eksemplene er hvordan Ecuador blei dømt til å betale Occidental Petroleum 14 milliarder kroner for å ha vernet et øko-logisk sårbart område. Det er ikke rart at den voksende søksmålsindustrien gnir seg i hendene.

Propagandistisk motoffensiv

Et annet viktig tema er hvordan USA/EU i fellesskap har gitt klarsignal til en gigantisk kampanje for å tåkelegge hva forhandlingene kommer fra, samtidig som spinn-doktorerer fabrikkerer talloppgaver om de strålende gevinstene som vil komme alle til del. Denne motoffensiven skyldes ikke minst at det er en voksende folkeopinion som er i ferd med å reise seg, slik vi ser i vårt eget land, der proargumentene strømmer ut fra den blåblå regjeringa og ledende talspersoner for Arbeiderpartiet. Susan Georges bok kan hjelpe oss til å forstå hvor propagandaen kommer fra, og hvilke interesser den tjener.

Shadow sovereigns handler om mye mer enn TTIP. For mange vil det være mye nytt å hente i kapitler om hvordan storselskaper har erobret FN – og flere av underorgani-sasjonene og de globale toppmøtene – gjennom UN Global Compact. Her finner vi bl.a. selskaper som Coca Cola, Nestlé, BP, Exxon, Statoil, Monsanto og andre selskaper som ikler seg FN-flagget og opptrer som internasjonale velgjørere. George viderefører også sine analyser av det som kalles Davos-klassen, det vil si den globale makteliten som setter hverandre stevne i World Economic Forum. Her får vi bl.a. presentert hovedinnholdet i deres programmer for å utforme den økonomiske og politiske verdensordningen i sitt bilde, bl.a. sammenfatta i strategien Global Redesign Initiative. Det er ikke minst interessant med tanke på at den norske utenriksministeren kommer herfra, og at han byttet denne posten med sin sosialdemokratiske forgjenger i statsrådsstolen, Espen Barth Eide. Det er som når Paul Chaffey går av som direktør for en av NHOs organisasjoner (Abelia) for å bli høyrestatssekretær, og blir erstattet av arbeiderpartipolitikeren Håkon Haugli. Meget interessant er også gjennomgangen av Bill Gates og hans stiftelse, som i flere sammen-henger er heiet fram av skiftende norske regjeringer, med Erik Solheim og Jens Stoltenberg som støttespillere. (Gates betaler også Civita for å finne ut hvordan norsk utviklingspolitikk skal legges om.) Gates er også en av hovedaktørene bak en eksport- og markedsorientert afrikansk «landbruksrevolusjon» med GMO og kjemisk gjødsel, med Monsanto og Yara med på laget. Også i disse kapitlene forener George en lett penn med sans for pedagogiske eksempler, slik at hun fortjener et stort publikum.

I «gamle dager» ble Susan Georges bøker oversatt til norsk, bl.a. av Pax og Cappelen Damm, men det ser det ut til å være slutt med. Da er det godt at vi har Manifest Forlag, som har gitt ut TTIP og TISA på 1–2–3, med Lars Gunnesdal som hovedforfatter. Heftet bygger på to utredninger fra Manifest Tankesmie, og formidler her hovedinnholdet i en kortfattet, lett tilgjengelig og rikt illustrert form. Et stort pluss er at utgiverne legger stor vekt på folkelig motstand, ikke minst gjennom opplysende samtaler med representanter for fagbevegelsen. De som går litt vill i nye forkortinger, og søker en grei måte å sammenfatte argumenter på, har her et hendig instrument.

Tore Linné Eriksen