Norske massemedier forteller oss stadig at en helt ny verdensordning er i emning, om den ikke allerede er der. Statsråder og næringslivsdelegasjoner legger ut på tur til det som kalles for «framvoksende markeder». For et par år sida overtok Hydro en stor del av den brasilianske giganten Vale, og endelig ser Statoil ut til å få betalt for norske bistandskroner til Mosambik og Tanzania. Afrika er ikke bare elendighet, men misjonsmark for selgere av mobiltelefoner.
Ja, heldigvis er ikke alt som før. USA og EU får det ikke alltid som de vil, og Verdensbankens diktater følges ikke like lydig som før.
Det store spørsmålet er imidlertid om den globale kapitalismen og kursen mot klimasammenbrudd blir utfordret av nye vekstland som Kina, India, Brasil og Sør-Afrika.
Artiklene i dette nummeret av Rødt! reiser denne debatten, og byr på analyser fra flere av vår tids ledende aktivister og sosialistiske teoretikere. En rød tråd er at BRICS-statene representerer nyliberalisme med «Sør-kjennetegn», at deres herskende klasser er på kollisjonskurs med sin egen befolkning, og at deres investeringer i Afrika har mange trekk til felles med den klassiske imperialismen. Valgene i Sør-Afrika og India i mai måned, forteller oss dessuten at motkreftene er dårlig organisert. Men samtidig gir Sør-Afrika og India (legg gjerne til Kina og Brasil) mange eksempler på at det under overflaten finnes en folkelig kamp, og at både fagforeninger, organisasjoner for småbønder, miljø- og kvinnebevegelser holder håpet levende.
Det beste vi kan gjøre, er å føre den samme anti-kapitalistiske kampen videre i vårt land. Det er det som menes med internasjonal solidaritet.