Kampen for Finnheia – mer enn «bare» uberørt natur

Av Tonje Lysfjord Sommerli

Nr 1 2021

Kampen om Finnheia har pågått i snart førti år. Nå har folkelig mobilisering på sosiale medier hjulpet til med å sikre seieren. Gnist har intervjuet Gry Bilvik Navas, en av pådriverne til aksjonen Bevar Finnheia.
Tonje Lysfjord Sommerli er tidligere lærer med mastergrad i historie. Redaksjonsmedlem i Gnist. 
Foto: Federico Botto


I nærmere førti år har Arctic Center forsøkt å få tillatelse til å bygge et alpinanlegg og hyttelandsby på Finnheia utenfor Tromsø. Området er et populært utfarts- og friluftsområde som benyttes flittig av Tromsøs befolkning både sommer og vinter. Vinterstid kjøres det skiløyper langt innover på Kvaløya, og mange tromsøværinger har gått på sine første barneski nettopp i dette området. 

«Det er så utrolig mange gode grunner til å bevare Finnheia», sier Gry Bilvik Navas. Gruppa Bevar Finnheia har nesten fire tusen følgere på Facebook, og saken vekker engasjement i hele Tromsøs befolkning, på tvers av politiske skillelinjer. 

– Vi startet denne aksjonen på Facebook i april 2020 fordi vi var flere som opplevde at AC-prosjektet lenge hadde gått under radaren på Tromsøs befolkning. Finnheia er et kjært utfartsområde som setter både følelser og handling i sving. Det faktum at Facebook-gruppa samler følgere fra hele den politiske skalaen viser at mange har følelser knyttet til saken.

I media har Arctic Center-saken blitt fremstilt som en svært polarisert sak som «splitter befolkningen», men er det egentlig tilfellet? 

– Det er fullt ut legitimt å være imot dette byggeprosjektet, da vi har ytringsfrihet i Norge. Det som derimot gir oss følelsen av polarisering er snarere enkeltpersoners journalistiske fremgangsmåter i enkelte lokalmedier. Vi har også sett at folk har blitt blokkert fra Facebook-siden til Arctic Center for å ha kommet med kritiske, men saklige spørsmål til AC. En så stor aktør bør kunne tåle uenighet; når de blokkerer unna uønskede spørsmål og innsigelser, får vi snarere en følelse av tåkelegging.

Navas opplever mediedekningen som svært ensidig, særlig fra landsdelsavisen Nordlys. 

– Mange politikere har fått gjennomgått mye i media, særlig etter at Tromsø Arbeiderparti skiftet retning og tok standpunkt mot Arctic Center, forteller Navas. – Det at AP snur i denne saken vitner om vilje og evne til å ta til seg nye impulser.

Lørdag 25. september 2020 var flere medlemmer av Bevar Finnheia til stede på Stortorget hvor de delte ut vafler og snakket om viktigheten av å ta vare på området. Saken ble i Nordlys omtalt med at aksjonistene måtte «roe ned» og å «slutte å hovere». I lederen omtales også et takkekort som aksjonistene visstnok skal sende til Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen som takk for at AP skiftet mening i saken. 

– Avisa Nordlys er den eneste som har nevnt noe om et takkekort, så her har media i høyeste grad konstruert en stråmann. AP-ordfører Wilhelmsen fikk tidlig en rolle som inhabil i AC-saken, i og med at han er i familie med personer i AC-ledelsen. Det ble totalt samlet inn tretti underskrifter til et takkekort til «ordførerens kontor», altså ikke til ordføreren selv. Så her snudde media virkelig saken på hodet, forteller Gry Bilvik Navas. 

Hun ønsker å takke de mange dyktige, kunnskapsrike folkene som har skrevet gode kronikker i media; særlig har UiT vært en enorm ressurs med mange flinke, kunnskapsrike folk som har bidratt til å sette søkelyset på Finnheias artsmangfold. 

«Nettopp i en slik sak er det viktig at demokratiet fungerer.»

Gode grunner for bevaring 

Det er imidlertid flere grunner enn ren affeksjonsverdi som er viktig for Navas og de andre pådriverne bak aksjonen: 

– Finnheia består av store deler torvmyr, som jo er svært viktig for lagring av karbon. Graves denne opp, vil Tromsøs totale karbonavtrykk øke betraktelig. Tromsø kommune har forpliktet seg til FNs 17 bærekraftsmål og fikk Bærekraftsmerket i 2019. Byggingen av en hyttelandsby og et alpinanlegg vil bryte totalt med disse. I tillegg er Finnheia et kjent beite- og kalvingsområde for reindriften på Kvaløya, og utbygging i området vil true reindriftsnæringen. Et alpinanlegg vil også gjøre Finnheia mindre tilgjengelig for folk, og skape økte sosiale skiller. I dag går vi gratis både i skiløypa og på topptur på Lille Blåmann, mens et alpinanlegg blir et tilbud for de med mest penger. Det bryter radikalt med allemannsretten.

En annen viktig faktor er områdets historiske verdi i et urfolksperspektiv. Allerede i 1995 vedtok kommunestyret i Tromsø at byen skulle være en internasjonal urfolksby. En kulturminneundersøkelse av Finnheia utført av Sametinget i 2018 viser spor etter en samisk sommerboplass som var i bruk helt til tvangsflyttingen i 1920-årene. 

– Slik Finnheia er i dag, kan vi løfte frem samenes fortiede historie, og sammen skape en felles fremtid, påpeker Navas. – Vi kan styrke Tromsøs status som urfolksby, samtidig som området har enorm pedagogisk verdi. Dersom vi utraderer samiske kulturminner for deretter å la turistene prøve samekofter, praktiserer vi kulturell appropriasjon av verste sort! 

Ved å ta i bruk Finnheia på stedets egne premisser kan vi komme naturen i møte og ikke minst spille på lag med samiske verdier og tradisjoner, fremfor å brenne broer.

Viktig å tenke bærekraftig turisme 

Siden Tromsø Kommune fikk FNs bærekraftsmerke i 2019, sa kommunen seg villig til å styre reiselivet i mer bærekraftig retning. «Ordet bærekraft brukes ofte feil», mener Navas.
– Vi kan nemlig ikke gjøre et stort inngrep i sårbar natur og fortsatt tenke bærekraft, slik tilfellet vil være med byggingen av Arctic Center på Finnheia. Et slikt alpinanlegg har blitt fremstilt som en «livredder» for turistnæringen i Tromsø, men i lys av de klimamessige utfordringene vi står ovenfor i dag, synes jeg det blir som å tisse i buksa for å holde seg varm. Det er veldig viktig at både kommunen og reiselivsnæringen tør å tenke innovasjon. Hvorfor ikke tørre å markere oss som en pilotby i bærekraftsperspektiv? Vi må vise vilje og evne til omlegging av reiselivet. Å stemme ned Arctic Center er et viktig steg i prosessen med å fronte bærekraftsmålene.

I tillegg mener Navas at et alpinanlegg ikke er det som vil trekke flere turister til Tromsø.

– Hvis man tror at et prosjekt fra 80-tallet er like relevant i dag som for førti år siden, er man på helt feil spor. Turistene ønsker ikke å oppleve alpinanlegg lik de dem har hjemme; de kommer til Tromsø nettopp for å oppleve den uberørte, utemmede ville naturen. De søker det autentiske, det originale, gjerne utenfor allfarvei. Det finner man ikke i en kommersiell turistmaskin.

Tidligere i år har andre typer rasering av norsk natur fått stor oppmerksomhet i media, blant annet bygging av stålkonstruksjonen over den kjente turistattraksjonen Vøringfossen. Navas synes det er bra at media fokuserer på slike inngrep i naturen. 

– Vi trenger flere mekanismer på plass som beskytter mot slike inngrep. Heldigvis er NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) stadig på banen. De er en viktig aktør for å bevisstgjøre både myndigheter og folk flest om konsekvensene av slike inngrep.

Når gruppa Bevar Finnheia har blitt kritisert i media for å være såkalt «næringsfiendtlig», har Navas en viktig kommentar: 

– Det handler ikke om å være næringsfiendtlig, men om å være utviklingsrettet. Skal vi nå klimamålene, må vi ta naturhensyn med i bildet, også i næringslivet. Vi står overfor et paradigmeskifte i samfunnet hvor stadig flere ser verdien av å verne om naturen for dens egen skyld. Naturligvis vil det storme og buldre litt mens det pågår. Men det er bedre med litt storm og bulder nå, enn med større naturkriser i fremtiden.

Onsdag 30. september 2020 sa kommunestyret i Tromsø nei til Arctic Center, og til bygging av hyttelandsby og alpinsenter. Saken viser viktigheten av motstand, av å organisere seg, og ikke minst, av å kjempe i fellesskap. Nye generasjoner av tromsøværinger og tilreisende kan nyte stillhet og uberørt natur, sommer som vinter i en av Tromsøs mest populære naturperler, helt gratis.