Sosialisme bare i prinsippet? (Debatt)
Av Johan-Ditlef Martens
Diskusjonen har gått høyt om årsaken til SV sitt dårlige valgresultat: For dårlig skole- og miljøpolitikk er fremhevet som viktigste årsaker. En bedre teori er at SV har greid å dra Arbeiderpartiet til venstre og da kan venstresosialdemokrater like gjerne stemme Arbeiderpartiet. Men hvorfor gikk i liten grad misfornøyde SV-ere til Rødt?
En av årsakene er at ingen av partiene har noen troverdig presentasjon av hva et fremtidig sosialistisk samfunn innebærer og ikke minst, hvilke konkrete krav skal reises i dette perspektivet i en valgkamp? I Trondheim var rekommunalisering av tjenester ett svar på en slik problemstilling, men den ideologiske siden var nesten fraværende i hele valgkampen.
En god del av forklaringen finner vi i Rødt sitt prinsipprogram. Et prinsipprogram skal riktignok peke på de overordnete målene, men gjentagelser av gamle besvergelser fra AKP og RV sine tidligere prinsippprogram er ikke oppløftende lesning. Den viktigste forskjellen kommer til uttrykk i en nesten paranoid understrekning av at en sosialistisk revolusjon skal ha folkelig forankring og skje fredelig. Ikke noe «væpna revolusjon» her nei.
For «folket», som prinsipprogrammet henvender seg til, vil jeg tro at dette fremstår som ganske tomme, fraser. Et avgjørende forbehold tas allerede i første punkt:
«Hvilken form sosialismen tar må bestemmes av de som skaper den, og kan ikke bestemmes i detalj nå.»
Hvem er «de»? Er det ikke oss? «i detalj», ja vel, men kanskje noen forsøk på konkretisering hadde hjulpet.
«Det arbeidende folket tar over statsmakta og de sentrale kapitalistiske virksomhetene og starter produksjon etter behov.» Sosialisme er samfunnsmessig kontroll over produksjonsmidlene. Nasjonalisering av større bedrifter er et viktig spørsmål, med en rekke motsetninger og problemer. «Femårsplaner» eller marked er fortsatt et stort uløst spørsmål. Hvilke virksomheter griper man fatt i? Hydro, Aker Kværner, Aker Seafood? For å endre produksjonen mot hva? Flere boliger? Og så til kjernepunktet:
«Dette innebærer at kapitaleierne mister si makt og sin rett til utbytting. Det vil kreve at det borgerlige statsapparatet blir erstattet av nye folkemaktorganer.» «Folket kan ikke ta makta bare ved å overta det gamle statsapparatet slik det er, men må bygge sin egen demokratiske statsmakt.»
Og i pkt 7.3:
«En revolusjonær strategi må derfor ta utgangspunkt i at den kapitalistiske staten må avskaffes.»
Hva skal avskaffes? Storting? Fylkesting? Kommunestyrer? Departementene? Rettsapparatet med blant annet Høyesterett? Mener Rødt at dagens tredeling av makten mellom lovgivende (Stortinget), utøvende (departementene) og dømmende (rettapparatet) er grunnleggende feil? Hva slags ny modell forestiller de seg?
Rødt vil jobbe for reformer i folkevalgte organer. «Men en kan ikke true kapitalismen eller innføre et nytt samfunnssystem bare gjennom valg eller vedtak.» Når kontroll over statsapparatet ikke kan vedtas gjennom (stortings-)valg, hvordan skal da slik beslutning fattes? Det er uklart om Rødt ser for seg en gradvis (reformistisk) overgang til sosialismen eller et kvalitativt revolusjonært sprang som resultat av for eksempel «ei grunnleggende krise i kapitalismen». Alt prat om gradvis styrking av demokrati og folkelig organisasjoner peker mer i retning av reformisme enn revolusjon. Og videre:
«Styringssystemet må være gjennomsiktig, de lukkede rom må åpnes»
Hvilke? Bedriftenes styrer? Hvordan? Gjennom større andel ansatterepresentanter. Politisk valgte styrerepresentanter?
«Demokratiet må utvikles ved at økonomien også blir underlagt demokratiske beslutninger. DNP/Rødt mener at dette må skje gjennom en rekke organer, fra arbeiderråd på arbeidsplassene, brukerråd, interesseorganisasjoner, til representativt valgte forsamlinger på ulike nivå.»
Er ikke Finansdepartementet underlagt demokratisk kontroll? Hvilke andre organer skal evt. overta den overordnete økonomistyringen og skal det være eget valg til en slik organisasjon? Går Rødt inn for å opprette arbeiderråd i neste stortingsvalgperiode? Skal dagens direktører ansettes på en annen måte enn det som er vanlig i dag? Skal arbeiderne kunne kaste en direktør gjennom flertallsavstemning. Skal direktører kunne velges blant de ansatte.
Skal brukerrådene påvirke hvilke produkter som produseres i samfunnet? Vi har overflod av en rekke luksusprodukter som mange mener ar unødvendige. Hvilke produkter bør fases ut, og hvem skal bestemme det? Arbeiderrådene på fabrikkene eller brukerrådene? Hvem skal mekle i en konflikt der arbeiderne på en bedrift som produserer unødvendige luksusvarer, motsetter seg brukerrådets krav? Rødt vil vel forsvare arbeidsplassene? Vil Rødt forsvare et arbeiderråd som går inn for fortsatt å produsere sigaretter i Norge eller et forbrukerråd som mener at man skal slutte produsere sigaretter, for å nevne ett eksempel. Behovet for flere (syke-)pleiere har vært heftig diskutert med forslag om å importere flere fra fattige u-land. Kan Rødt tenke seg i stedet å overføre folk fra reklamebransjen, forsvaret og børsverdenen til omsorgsyrkene, der det virkelig trengs folk, og eventuelt hvordan skal det gjøres?
Demokratiet i nærmiljøet og lokalsamfunnet skal også styrkes. Vil Rødt gå inn for opprette gatekomiteer? Hva skal eventuelt være deres oppgaver? Trafikkspørsmål? Barnehager? Er ikke dagens bydelsutvalg en god nok desentralisering av makt?
En del av spørsmålene kan med rette karakteriseres som retoriske, men når skal venstresiden begynne å ta disse spørsmålene på alvor? Jeg mistenker Rødt for å gjemme seg bak de store langsiktige vyene for å slippe å ta stilling til disse spørsmålene. Det er derfor forståelig at «sosialister» stemmer Arbeiderpartiet, så lenge SV og Rødt ikke makter å formulere noe alternativ som kan synliggjøres i en valgkamp.
Rødt bør arbeide med dette fram mot stortingsvalget i 2009.