Hvilket parti ønsker jeg at Rødt skal være?

Av Julie Nesset

Nr 4 2013

Julie Nesset er sosionomstudent, og sto på andreplass på Rødt Sør-Trøndelags stortingsvalgliste.

Vi hadde også skoledebatt. Jeg ble veldig engasjert i temaet Palestina/Israel og begynte å lete etter det partiet jeg var mest enig med. Rødt fikk oppmerksomheten min ganske raskt, og det tok ikke lang tid før jeg meldte meg inn. Det var fordi jeg så at partiet var veldig opptatt av rettferdighet, fredsarbeid og solidaritet med de svakeste. Det er noe jeg alltid har vært opptatt av, selv om jeg ikke hadde peiling på hva verken sosialisme eller kommunisme var for noe. Dette er noe jeg vil at Rødt skal fortsette å være opptatt av. Rettferdig fordeling av goder og det å alltid stå på de svakestes side og arbeide for at de skal få en bedre hverdag.

Man kan diskutere fram og tilbake om Rødt skal jobbe parlamentarisk eller ikke, men jeg mener at for å komme et steg videre på veien mot et kommunistisk samfunn, må vi prøve å få gjennomslag for de små enkeltsakene som også kan bedre folks levekår. Det vil være motsetningsfylt å nekte å delta i parlamentarisk arbeid bare fordi vi veit at vi ikke kan oppnå kommunisme på Stortinget, når vi samtidig veit at man kan være med å kjempe mot borgerlig politikk og få vedtatt politikk som gjør positive endringer i folks hverdag. I tillegg kan vi lettere formidle og bevise hvor udemokratisk “det liberale demokratiet” er når vi får tilgang til landets største medier med et mandat på Stortinget.Vi må vise hva vi står for og være prinsippfast. Aldri la oss kjøpe. Parlamentarisk arbeid er middelet og ikke målet.

Jeg er sosionomstudent. Valg av utdanning og valg av parti går for meg hånd i hånd. Sakene jeg er mest opptatt av er å sikre barns mulighet til å få en god oppvekst og gode framtidsutsikter, og at selv om du er født fattig, trenger du ikke forbli det. Jeg har en oppfatning av at mange av de sosiale problemene vi ser i dag, er følger av det kapitalistiske samfunnet vi lever i og den økende graden av individualisering. Jeg har med egne øyne sett hva stoppeklokkeomsorg og nedskjæringer gjør med både brukere og ansatte. Der jeg nå er i praksis, har de vært gjennom store nedskjæringer og står fortsatt foran like store nedskjæringer, og til syvende og sist er det brukerne dette går ut over. Rødt må være det partiet brukere, ansatte og pårørende skal føle det er naturlig å gå til når man opplever at Arbeiderpartiet og de andre borgerlige partiene ikke bryr seg om slik uverdig behandling av mennesker.

Derfor vil jeg at Rødt alltid skal jobbe for å synliggjøre hva som er galt med kapitalismen og hvorfor vi må avskaffe den. Vi kan ikke bare drive systemkritikk uten å ha et alternativ til hvilket samfunn vi ønsker oss. Da blir vi aldri sett på som troverdige og seriøse aktører. Derfor må vi også jobbe i parlamentet, slik at vi kan vise våre forslag til et helt annet samfunn, og samtidig få vist at det er umulig innafor de borgelige rammene. Vi må ha konkrete og realistiske alternativer som folk kan kjenne seg igjen i og være enige i. Vi må være et parti som også er åpen for kritikk mot oss selv, både internt og eksternt. Samtidig ønsker jeg at den interne kritikken skal tas internt, så langt det lar seg gjøre. Skal vi vokse oss større, må vi ha stor takhøyde.

Jeg tror ikke den riktige veien å gå er at alle medlemmene må bekjenne seg til en bestemt ideologi og kalle seg kommunister, men jeg mener definitivt at vi skal være et systemkritisk og antikapitalistisk parti. Det må være åpent for folk som kaller seg anarkister, sosialister og folk som ikke bekjenner seg til noen av disse. Jeg ønsker at Rødt skal være partiet for de som er mot kapitalismen og vil ha et annet og mer demokratisk og rettferdig samfunn. Et annet ønske jeg har, er at Rødt fortsatt skal være et parti der kvinner føler seg hjemme og blir tatt på alvor, uansett gammel eller ung. Jeg har et inntrykk av at det noen steder henger igjen litt gubbekultur der det kan være vanskelig å komme til ordet og der forandringer framsatt av den unge garde blir sett på som truende og konfronterende. Så er det jo ikke til å stikke under en stol at Rødt har stått på stedet hvil en stund og at vi fortsatt blir sett på som drømmere og særinger. Vi har nok en liten jobb igjen i å fortsette å knuse fordommene mot oss. Dessuten gjorde vi ikke noe spesielt godt valg i år og da må vi sette oss ned og finne ut hvorfor. Jeg vil veldig gjerne at partiet skal vokse, men ikke på bekostning av våre prinsipper. Jeg ønsker ikke at vi skal fremme en sak kun for å få flere medlemmer, men for at vi har en tanke om det er rett å mene akkurat dét. Politikken vår skal ikke være bygd på populisme, Derfor har jeg heller ikke noe ønske om å slå oss sammen med SV eller noe annet parti kun for at venstresiden skal bli større, for da frykter jeg at det er Rødt som må stå for kamelsvelgingen.