Fosen-aksjonene har gjort at mange har fått øynene opp for urett mot urfolk i Norge. På den ene siden har vi en regjering, som prøver å sette rettstaten til side. På den andre siden samisk ungdom som står opp for menneskerettigheter. Vi har fått leder i NSR Nuorat, Elle Nystad, til å oppsummere hva vi kan lære fra denne kampen.
Fosen-aksjonen skiller seg først og fremst fra andre aksjoner med at man aksjonerte for å beskytte en høyesterettsdom. Aksjoner er ofte assosiert med uenighet i et lovlig vedtak staten har tatt, i Fosen tilfellet så aksjonerte man fordi det tok altfor lang tid før det ble gjort noe for å få menneskerettighetsbruddet opphevet etter Høyesterettsdommen ble avsagt i 2021. Derfor valgte vi, 19 unge samiske-og miljøaktivister å ta oss inn på daværende olje-og energidepartementet sin lobby for å rette oppmerksomheten på at det hadde gått 500 dager siden Høyesterettsdommen falt.
Vi gjorde aldri noe under aksjonen uten Fosen-samenes støtte.
Vi brukte lobbyen til Olje- og energidepartementet (OED) som vår politiske plattform. For det første ville vi ansvarliggjøre de som håndterte saken. Blant annet Terje Aasland som er energiminister. For det andre aksjonerte vi for å få frem vårt politiske budskap og krav til de som sitter med makta i landet. Det politiske budskapet og kravene vi hadde under aksjonen var følgende:
- Riv vindturbinene på Fosen
- Oppheve menneskerettighetsbruddet
- Tilbakefør landet til Fosen-samene
Kravene ble satt i tett dialog med de berørte reindriftssamene på Fosen, og de støttet kravene vi aktivister satte. Vi gjorde aldri noe under aksjonen uten Fosen-samenes støtte. Dette var utrolig viktig for oss å gjøre med tanke på hvordan reindriften opplevde dialogen med myndighetene, reindriften sa blant annet at å kommunisere med myndighetene var som å snakke til en vegg. Derfor var det viktig for oss å lytte på Fosen-samene og sette i gang handlinger basert på deres behov. Våres viktigste jobb var å vise støtte og solidaritet for Fosen-samene.
Hva bør vi lære av Fosen-aksjonen
Dette er det første mange bør lære av Fosen-aksjonen, det er å inkludere reindriftssamer som er berørte i arealinngrepssaker i avgjørelsene som blir tatt og møte deres behov med rettferdige handlinger. Det holder ikke med å invitere dem på innspillsmøtene, de må være med på bestemmelsene. Dette er fordi slike saker omhandler deres liv, levebrød og levemåte. Ofte omtales reindriften som en interesse og som en jobb. Reindriften er så mye mer enn det. Reindriften er selve livet til noen samer, og en viktig bærebjelke for samisk språk og kultur.
Så må man være forsiktig med begrepet «dialog» med myndighetene. Dette så vi i forkant av aksjonene og under aksjonene, at det første myndighetene prøver på er å presse oss i et møte for å danne «god dialog». Vi lot oss ikke havne i et møterom med energiministeren de første dagene under aksjonen, om han ville snakke med oss måtte han komme til oss, og ikke motsatt. Dette var strategisk gjort fra vår side slik at dialogen var åpen for mediene og at denne dialogen ikke skjedde bak lukkede dører. Dette ønsket vi ikke fordi da kan personen fra myndighetene si til media at «Nei, vi har jo hatt god dialog med dem og vi har snakket sammen om dette …». Vi ønsket offentlig og åpen kommunikasjon med myndighetene. Energiministeren møtte oss og snakket til oss to ganger i løpet av aksjonen, han møtte oss i lobbyen og utenfor hovedinngangen til energidepartementet. Denne «dialogen» vi hadde med han var at han repeterte seg selv med et budskap til oss, at de på energidepartementet er nødt til å danne et nytt kunnskapsgrunnlag i denne saken før den løses. Det var på det tidspunktet at vi hadde null interesse å snakke mer med energiministeren, og at det var på tide at statsministeren kom på banen.
Vi hadde et krav til statsministeren for å la oss havne i et møte han, og det var at han skulle gi en beklagelse til Fosen-samene. Dette skjedde jo i løpet av torsdagen under aksjonene, og på kvelden var vi på møte med statsministeren på Trefoldighetskirka. Det var viktig for oss etter det møtet å si det vi hadde å si til pressen, først. Så dro vi fra pressekonferansen etter vi hadde fått pratet først med pressen etter møtet.
Opplevelsen med dialogen vi hadde med myndighetene var at vi ikke ble hørt på, og man så også overskrifter i mediene om hvordan Fosen-samene opplevde denne «dialogen». Da så man overskrifter hvor det blant annet stod «Det er som å mekle med pistol mot tinningen». Så det andre vi kan lære fra aksjonene er at vær forsiktig med å havne på møte med myndighetene bak lukkede dører. Prøv heller å få en offentlig og åpen dialog med dem.
Vi i NSR Nuorat valgte å alliere oss med Natur og Ungdom på bakgrunn av våres tidligere gode samarbeid i Repparfjord saken. Da demonstrerte vi sammen, og det var starten på et fint samarbeid mellom samiske og miljøaktivister. Det er viktig å ha gode allierte i en så tungbærende sak. Samer er urfolk og er en minoritet i landet, derfor kjemper man mot store krefter som staten, det krever mye krefter og ofte kan det føles håpløst fordi vi samer er ikke så mange. Derfor er det viktig å ha gode allierte i majoritetssamfunnet, og det gjorde at vi blant annet ikke følte oss alene i kampen. I tillegg til at vi ikke er så mange, så kan det være utfordrende for oss samiske aktivister å bli hørt, og det er dermed betryggende å vite at man har noen i majoritetssamfunnet som roper høyere om ikke vår kraftige samiske stemme blir hørt og blir ignorert. Men vi er kjempeflinke å vise at vi er et samlet folk og vi holder oss sammen i tunge kamper. Det samholdet vi dannet under aksjonen er noe jeg aldri vil glemme og vil være evig takknemlig for, det tror jeg mange andre også er. Det fine var at våre allierte lot oss snakke om våres sak, fordi dette var noe som berørte det samiske folket. De tilrettelagte slik at det var vi samiske aktivister som stod i front og bidro med det de kunne uten å ta over aksjonen og tale vår sak. Så det tredje vi kan lære av Fosen-aksjonen er at det er viktig å ha gode allierte, spesielt i saker som dette.
Hvorfor aksjonerte vi
Men hvorfor aksjonerte vi, var det nødvendig å aksjonere? Dette spørsmålet fikk vi stilt i Oslo Tingrett da vi ble tiltalt for å ikke etterfølge politiets pålegg den natten vi ble bedt om å forlate lobbyen inne på energidepartementet. Vi forklarte at dette var siste utvei, og det var det. Vi hadde allerede prøvd å skrive kronikker, artikler, holdt støttemarkeringer og appeller og hatt mediekampanje om saken, og alt dette uten å bli hørt. Dermed ble å aksjonere sivilt ulydig den siste utveien. Mange av oss samiske aktivister hadde aldri aksjonert sivilt ulydighet før. Vi fikk god veiledning om hva det innebærer og hva konsekvensene av det kan være. I en situasjon av håpløshet og desperasjon av å rette oppmerksomhet på saken så var det ikke tvil om vi ønsket å aksjonere for saken eller ikke. Det samiske aktivistsamfunnet ble styrket og rustet godt etter aksjonene og de erfaringene vi fikk er en rikdom i seg selv.
Dette var også en helt spesiell sak som omgår blant annet maktfordelingsprinsippet og om vi har en rettsstat i Norge. Vi har disse lovene og konvensjonene som skal verne og beskytte samene i landet mot overgrep fra myndighetene. Fosen-saken er et klart eksempel som viser godt hvordan staten reagerer når de ikke kan utføre grovt overgrep overfor samer, og når det de gjør bryter samenes menneskerettigheter. Aldri før har jeg sett regjeringen ha så mye meninger om hvordan en Høyesterettsdom ikke gjelder for dem. Aldri før har jeg sett en regjering mekle seg ut av et menneskerettighetsbrudd. Aldri før har jeg sett en regjering vise så klart og tydelig at vi ikke har en rettsstat i Norge.
Istedenfor å rive vindturbinene på Fosen så har myndighetene brukt tid og ressurser på et forsøk å mekle seg ut av et menneskerettighetsbrudd og bøtelegge unge mennesker som er menneskerettighetsforkjempere og beskyttere av rettsstaten Norge. Man mister jo håpet noen ganger. Det gjør man. Men etter aksjonene så fikk vi vist samholdet og den kraften vi sammen utgjorde i aksjonen. Vi var klar og tydelig på vårt budskap. Vi hadde symboler og hjelpemidler som både ga oss styrke og var kraftfulle i seg selv. Vi fylte Oslos gater med rop og joik, bannere og haug med mennesker.
Så klarer jeg ikke å skrive dette uten å takke samiske foreldre og forfedre som har tråkket stien før oss. Uten dem, så hadde ikke vi samisk ungdom utført aksjonen på den måten vi gjorde det på. Joikene som fylte Oslos gater har blitt joiket generasjoner før oss og nå til oss. Lávvu-aksjonen utenfor Stortinget som var inspirert av Alta-aksjonen. Tradisjonen om å vise motstand på med å vrenge kofta, fikk en ny betydning for oss som aksjonerte.
Nå har Fosen-saken fått et midlertidig punktum, og er langt ifra løst. Det er også et hav av lignende saker som berører samer i hele Sápmi og vi samisk ungdom kommer aldri til å gi oss, fordi vi er fortsatt her. Mii leat ain dás.
ČSV!