Fremveksten av LHBT-representasjon i de jordløses bevegelse (MST) i Brasil
Av José G. de Melo
En av de største sosiale bevegelsene i Brasil og Latin-Amerika, De jordløses bevegelse, har de siste årene opprettet en gruppe for homofile, bifile og transpersoner. Hvordan skjedde det at denne bevegelsen fikk en LHBT-gruppe, og hvordan passer dette inn sammen med landrettferdighet?
Av José G. de Melo, samfunnsgeograf, stipendiat ved Universitetet i Bergen og rådgiver hos Regnskogfondet. Han er fra Brasil og har bodd i Norge siden 2015.
De jordløses bevegelse (på portugisisk Movimento Sem Terra, MST) er en av de største sosiale bevegelsene i Brasil og Latin-Amerika. MST okkuperer ledige land og kjemper for å sikre landrettigheter for okkupanter. Strategien til bevegelsen er lovlig etter grunnloven i Brasil (artikkel 184th, kapittel III), som sier at staten har makt til å ekspropriere land som mangler “sosial funksjon”. Brasil har vært preget av skjevfordeling av land siden kolonitiden, men aktivismen til MST har hjulpet hundretusener brasilianere til å skaffe seg land. Ved siden av kampen for jordbruksreform, kjemper MST mot store landbruksnæringer og deres kontroll over matproduksjonen. Ut ifra et engasjement fra forskjellige aktører ble bevegelsen dannet i 1984. Blant dem var jordkommisjonen til den katolske kirke (på portugisisk Comissão Pastoral da Terra, CPT) og småbøndene i Sør-Brasil med revolusjonære venstreorienterte idealer, farget av den sovjetiske idéen om at homofili var et borgerlig avvik (Mariano and Paz 2018).
Hvordan skjedde det så, nesten fire tiår senere, at De jordløses bevegelse etablerte en gruppe for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT)? I denne teksten diskuteres først konteksten bak etableringen av LHBT-gruppen i MST og deretter hvordan forhandlingene i MST har vært når det gjelder å plassere LHBT-gruppen i sammenheng med landrettferdighet. Denne teksten stammer fra artikkelen «The rise of LGBT representation in the Landless Workers’ movement in Brazil» publisert i tidsskriftet Gender, Place and Culture i april 2023. Dataene ble samlet inn i Brasil i månedene oktober og november i 2019.
Kontekst
1. Matsuverenitet
Matsuverenitet er rammeverket som brukes av MST sitt arbeid for å omorganisere matsystemer, så vel som en transnasjonal bevegelse for bondestanden. Historisk handlet matsuverenitet om nasjonal selvforsyning. Fra Nyelenis erklæring i 2007 har matsuverenitet og kontroll rundt agro-matsystemer beveget seg fra «nasjoners rett» til «folkets rett». Ønsket om å beskytte de mest sårbare småbøndene ligger nå i kjernen av matsuverenitet. Det er nå et stort fokus på å bekjempe ulikheter mellom kjønnene og forvisninger av de som ikke har sikker eiendomsrett som for eksempel urfolk og lokalsamfunn. Skiftet fra nasjoners rett til folkets rett har også skapt bevissthet rundt seksuelle- og kjønnsminoriteter på landsbygda. Noen sosiale organisasjoner som La Via Campesina og MST har gradvis gitt mer synlighet til sine skeive bønder.
2. Kvinnekampen hos MST
Den første innsatsen for å anerkjenne mangfoldet blant de jordløse var etableringen av en kvinnegruppe i MST (setor de gênero) i 2000, som fokuserte på kvinners erfaringer. Kampen for seksuelt mangfold i bevegelsen kan ikke forstås utenom diskusjonene i denne prosessen. Det er relevant å nevne to viktige bidrag som kom fra opprettelsen av kvinnegruppen i MST: for det første var det gjennom feministiske ideer at MST erkjente at «småbønder» ikke er en homogen kategori, og for det andre gjorde diskusjonen rundt patriarkalske strukturer i MST det mulig å diskutere seksualitet.
3. Politisering av kjønns- og seksualitetsmangfold i Brasil
MSTs kamp for seksuelle minoriteter må sees i sammenheng med politiseringen av seksualitet som har funnet sted i Brasil siden 2010-tallet. Høydepunktet ble nådd under presidentvalget i 2018, da den selverklærte «homofob og stolte av det» Jair Bolsonaro ble valgt. De beryktede sitatene hans, som «[Jeg] vil heller at sønnen min skal dø i en ulykke enn å være homofil» (New York Times, 28. oktober 2018), forsterket polariseringen i landet og førte til raseri, frykt og flere politiske reaksjoner. Hendelsene krevde reaksjoner fra opposisjonen og resultatet var at LHBT-bevegelsen og den politiske venstresiden nærmet seg hverandre. Flere politiske partier, fagforeninger og organisasjoner tok etter hvert aktivt til orde for seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter. MST fulgte denne trenden.
4. Skeiv aktivisme hos MST
De skeive medlemmene i MST må krediteres for etableringen av LHBT-gruppen i organisasjonen. Små grupper av aktivister arrangerte diskusjoner om kjønn og seksualitet rundt omkring i MSTs okkupasjons-leirer. Under mitt feltarbeid i Brasil møtte jeg flere aktivister som fortalte hvor vanskelig det var å være skeiv i MST på 90- og 2000-tallet. Disse fortalte om aktivismen innad i bevegelsen som de utøvde – til tider mot ledelsen i okkupasjons-leirer – for å synliggjøre skeive bønders livserfaringer. Noen aktivister rapporterte at de lagde interne opprop med krav om anerkjennelse, slo på gryter og panner etter episoder med LHBT-fobi og organiserte møter mellom MST-medlemmer og andre (urbane) LHBT-bevegelser.
Forhandlingen innad MST
1. Formalisering
LHBT-gruppen ble offisielt godkjent i 2017 og fikk i 2018 en representant i sentralstyret i MST. Organisasjonen har også endret sine nasjonale retningslinjer for å anerkjenne seksuell legning og kjønnsmangfold. MST hadde, som forventet, en klar visjon om hvordan debatten om seksuelt mangfold skulle foregå. Den nye «LHBT-gruppen for de jordløse» måtte sette søkelyset på seksuelt mangfold og samtidig plassere dette mangfoldet under en bredere klassekonflikt knyttet til ulikhet i jord. Det er en sterk intensjon om å ikke fragmentere MST og å holde fast ved MSTs hovedmål om jordreform og landrettferdighet. Ved å plassere det seksuelle mangfoldet innenfor denne bredere rammen vil MST dempe reaksjonene på at det å diskutere seksualitet er en avsporing fra klasseperspektivet og dermed potensielt skadelig for bevegelsens primære formål.
2. Klasse, kjønn og seksualitet
MSTs tilnærming er fortsatt «bønder mot agroindustrien» – en snevrere versjon av «arbeidere mot kapitalisme». Når LHBT-gruppen bruker dette binære fokuset, blir de to motstridende aktørene («agrobusiness» og «bønder») omformulert. På den ene siden fremstår agroindustrien som ett med det sexistiske patriarkatet, og på den andre siden settes det spørsmålstegn ved bøndenes antatte heteroseksualitet. Patriarkatet forstås som kilden til normativ sexisme og vold på landet, og agroindustrien er kilden til miljøskader, skeivfordeling av jord og økonomisk elendighet for flertallet. Tilnærmingen til MST ligger nær marxistisk feminisme i sin påstand om at markedsøkonomien bruker både naturen og de marginaliserte som ressurser for profitt (Moeckli og Braun 2001, Milligan 2021).
3. Agroøkologi
Agroøkologi er det vitenskapelige feltet som anvender økologiske prosesser i landbruk-produksjonssystemer. MST har vært en forkjemper for agroøkologisk matproduksjon i ambisjonen om å utrydde monokulturer, genmodifiserte organismer og sprøytemidler. Samtidig har MST kjempet for biologisk mangfold, regenerativt jordbruk og stedegne frø. Skeiv og feministisk aktivisme i MST har utvidet agroøkologien til å ikke bare omfatte biologisk mangfold, men også sosialt mangfold, der ulike kjønnsuttrykk, seksualiteter og måter å leve av jorden på må eksistere. For LHBT-gruppen i MST vil det ikke være nok å tenke på regenerativt jordbruk og biologisk mangfold uten å la det sosiale mangfoldet blomstre, noe som må inkludere et kjønns- og seksualitetsmangfold.
4. ‘LHBT uten jord’
MST skapte en «LHBT uten jord» (LGBT sem terra) -identitet: Først gjennom møtepunktene for LHBT-personer, for eksempel LHBT-gruppen, der medlemmene kan møtes og skape tilhørighet, fellesskap og et kollektivt minne, samt sørge over volden mot skeive medlemmer av MST. Disse menneskene utsettes for dobbel vold både som aktivister for landrettferdighet og som seksuelle minoriteter. For det andre er LHBT uten jord konkretisert i en rekke objekter som fremmer identiteten, for eksempel T-skjorter, caps, vesker, plakater, fotoshoots, guidebøker og en kortfilm fra 2019 med tittelen «LHBT uten jord: kjærlighet starter revolusjon». Konkretiseringen har også funnet sted i sosiale medier. På Facebook, Instagram og X (Twitter) til MST finnes det regnbueflagg ved siden av hammer og sigd.
Hva nå?
LHBT-gruppen i MST forteller oss om noe større enn gruppen selv. Den forteller oss om en ny kontekst for bønders politiske mobilisering, både nasjonalt og internasjonalt. Skeive småbønder begynner å gjøre opprør forskjellige steder over hele verden. Bondepolitikken på landsbygda står i endring som knytter horisontale bånd mellom urbane og rurale bevegelser, jordbruksbevegelser og LHBT-bevegelser. Til slutt er det verdt å se nærmere på LHBT-representasjonen i MST som en del av et større forsøk på å opprettholde et politisk «vi» som tar hensyn til interne forskjeller, men som likevel ikke fragmenteres.
Referanser
Mariano, Alessandro, and Terezinha Paz. 2018. “Diversidade Sexual e de Gênero No MST.” In Hasteemos a Bandeira Colorida. Diversidade Sexual e de Gênero No Brasil, edited by Leonardo Nogueira, Erivan Hilario, Terezinha Paz and Katia Marro, 289–313. São Paulo: Expressão Popular.
Moeckli, Jane, and Bruce Braun. 2001. “Gendered Natures: Feminism, Politics, and Social Nature.” In Social Nature: Theory, Practice and Politics, edited by Noel Castree and Bruce Braun, 112–132. Oxford: Blackwell.
New York Times. 2018. “Brazil’s Polarizing New President, Jair Bolsonaro, in His Own Words.” The New York Times, October 28. https://www.nytimes.com/2018/10/28/world/americas/brazil-president-jair-bolsonaro-quotes.html