Ukategorisert
av Daniel Ducrocq
Valg av EU-parlament i juni har vært kommentert i media som om det dreide seg om et stortingsvalg på EU-nivå. Men er EU-parlamentet et parlament i alminnelig forstand?
I Norge, som i andre vestlige parlamentariske demokratier, er parlamenter folkevalgte forsamlinger med lovgivende makt. Også EU-parlamentet er en folkevalgt forsamling, men dog uten lovgivende makt. Den lovgivende makten har Kommisjonen og Ministerrådet, som sammen representerer den utøvende makten (regjeringen).
Å gi regjeringen den lovgivende makten hadde vært utenkelig i Norge og i de andre vestlige parlamentariske demokratier. Men det er dette som skjer i EU.
Dette er en vesentlig forskjell, men ikke den eneste. I Norge og i de andre vestlige parlamentariske demokratier er lover vedtatt av parlamenter etter en offentlig debatt, en debatt som vanlige borgere kan forholde seg til. I EU er lover vedtatt av Kommisjonen og Ministerrådet (regjeringen) uten offentlighet.
Et parlament uten lovgivende makt er ikke et parlament i vanlig tradisjonell forstand. Derfor er selv ordet EU-parlament et misvisende begrep som får opinionen til å tro at demokratiet i EU hviler på de samme prinsippene som i Norge. Egentlig fanger ordet kontrollforsamlingen bedre funksjonen og makten til det som i dag kalles EU-parlamentet.
Allerede i 1993 advarte Torstein Eckhoff mot konsekvenser av et norsk medlemskap i EF: «I tillegg til at det skjer en overføring av myndighet fra norske statsorganer til EF-organer, vil det skje en maktforskyvning fra Storting til regjering.» (Slik styres EF, Nei til EU, mars 1993).