Et hjertes beliggenhet

Av Taran Anne Sæther

2014-01 Bokomtaler

Kjersti Ericsson:
Et hjertes beliggenhet
Oslo: Oktober, 2013, 228 s.

Et hjertes beliggenhet kan være kvintessensen av mange fortellinger og spenningsfelt i Kjersti Ericssons nyeste roman. Tittelen kan henspille på hjertets fysiske plassering i kroppen, på hvordan kjærligheten treffer, hvem den treffer. Eller den kan hentyde at hovedpersonen i romanen, Marianne, har et politisk farga hjerte?

Marianne er ung nyutdannet journalist og har fått sin første jobb i Avisa i Trondheim. Byen har ei konkurrerende avis. Mange av oppdragene Marianne settes til av reportasje-sjefen er begrunna i kampen om å være først med ei historie, det er kappløp om byens og distriktets abonnenter. Redaktøren er Partimedlem og historier om folks liv og framtidsoptimismen er hans ledetråder. Men Marianne er full av opprør, og vil skrive om det hun mener er det viktigste av alt, USAs bombing av Vietnam. Hun drømmer om at det hun skriver skal gjøre en forskjell. Hun vil forandre på vedtatte sannheter, undersøke skjulte forbindelser og løsne de klamme grepene rundt hva som er «sant», «interessant» eller «hva abonnentene vil ha». Men lar det seg gjøre i den lokale Avisa?

Midten og slutten av 1960-tallet var ei brytningstid både i Norge og i verden ellers. Hos oss bygdes den sosialdemokratiske velferdsstaten, vennskapet med USA stod sterkt og Arbeiderpartiet hadde politisk enerett på A-pressa og fagbevegelsen. Et av oppdragene Marianne får, er å reise til Södertälje for å lage «lokkestoff» til en stor mengde annonser for byens butikker. Samtidig får hun beskjed om å dra innom «Storsvensken» som har spilt rollen som Arnljot Gelline i Spelet mange ganger og skal gjøre det igjen i år. Hun gjør som hun er bedt om.

Historien om dette møtet, hvilke forventninger han har til henne og hvordan Marianne håndterer hans ønsker, leser jeg som veldig ubehagelig. Er det dårlig skrevet, enkelt fortalt, uten menneskelige dybder? Tvert imot. Denne kontakten går gjennom hele boka, til siste side. Møtene dem imellom preges av desperasjon og listighet hos den ene, nysgjerrighet, ønsker om avvisning og tung klamhet hos den andre. Det er noen ganger litt vanskelig å puste når jeg leser her. Spennende og samtidig den tunge følelsen av noe som blir lagt på en som ikke vil ta imot. Som har noe annet viktig å gjøre.

Mariannes tante Borghild får en sentral plass i hennes leiting på sannhet. Tante Borghild er en viktig person for Marianne og vennene hennes. Hun gir dem et sted å møtes, diskutere og dessuten har hun en spennende historie; hennes kjæreste døde som frivillig i den spanske borgerkrigen.

Men verden er full av kompliserte historier, også denne. Marianne kjører i vei med avsløringer, helt sikker på å ha funnet en uskrevet historie om byens rikeste. Under en reportasjetur har hun kommet i kontakt med noen som har en annen versjon av historien om spaniakjemperen og byens rikeste mann. Det gjør mye med forholdet til tanten. Brytningene både i tanten, Marianne og faren er dramatiske for forholdet mellom dem. Hva er «sant»? Hvilken sannhet er sann?

Den unge journalisten får mange oppdrag av helt vanlig lokal karakter; 5 på gata, hvordan har turistene det på campingplassen og så videre. Reportasjereisa til Marianne prøver å få inn politiske spørsmål i dette, og kampen mellom henne og redaktøren bølger fram og tilbake. Det blir skikkelig tilspissa når kritikken av Vietnamkrigen kommer på trykk. Redaktøren må passe på A-partiets politiske føringer i sånne saker også. Så får hun en artikkel om krigen i Vietnam på trykk i Dagbladet. Ny spenning i forholdene på jobb for Marianne. Vil hun få plass til det hun brenner for i egen avis nå?

Kjersti Ericsson har skrevet ei historie om ei ung og sannhetssøkende ung kvinne. Berg- og dalbane-følelsen i ei sånn historie får meg til å tenke på hvor lett det er å lage enkle sannheter. Og hvordan det er å skulle justere den når virkeligheten ikke passer helt inn. Særlig når du er ung, idealistisk og gjerne vil forandre utviklingen i verden.

Et hjertes beliggenhet har mange lag og er en utfordring å lese for en som sjøl vil forandre verden. Kjersti Ericsson har gitt oss innsikt og perspektiv i denne boka, og derfor vil den berøre mange. Kjersti Ericssons evne til å behandle dagligdagse hendelser og gjøremål med store skifter, vanskelige avgjørelser og dramatiske opplevelser er et vannmerke. Også her.

 Taran Anne Sæther