Et frontfaget som rygger
Av Jokke Fjeldstad
Forventningene til årets frontfag var lave.
Likevel, mange ble skuffet da Felles-forbundet la vekk kravet om «brede kollektive ordninger» som LO sitt representantskap hadde gått inn for. Fellesforbundet tar på seg forhandlinger på vegne av felleskapet igjennom frontfagsmodellen. Da må vi kunne forvente at de skal lede oss framover og ikke bakover.
Det er tre viktige spørsmål i frontfagets oppgjør i år:
1. Arbeidstid
En utvida adgang til å avtale lengre ordinær arbeidstid er et alvorlig angrep på normalarbeidsdagen. Dette vil utvide hva som er normal arbeidstid og gi mindre felles fritid. Det fjerner tillegg for å jobbe i det som i dag er sett på som unormal arbeidstid.
2. Nulloppgjør
Siden 1990 har forskjellene økt raskere i Norge enn i USA. De rikeste har forskynt seg mer og mer av verdiene vi skaper. Fagbevegelsen og flere fagorganisert burde ha vært svaret for å snu denne utviklinga. Men: Den sosialdemokratiske moderasjonslinja førte til et nulloppgjør, i frontfaget i denne omgang. Uten tillegg som løfter det store flertallet, får man ikke gjort noe med de økende forskjellene. Nå må resten av fagbevegelsen sprenge rammene.
3. Pensjon
Opp som en løve og ned som en fell, er en god karakteristikk når det gjelder kravet om bedre pensjonsordning i privat sektor. Da fanden ville at intet skulle skje, overlot han det til en komite.
Lærdommen etter årets frontfagsoppgjør er at frontfaget spiller sin rolle, for å holde arbeiderklassen i sjakk.