I flere tiår sto den eritreiske frigjøringskampen fram som et eksempel på en frigjøringsstrategi som stolte på sjølberging og på mobilisering av hele folket i frigjøringsprosessen. De sto opp i mot begge de to supermaktene og ble motarbeida i de fleste internasjonale statlige foraene. Norge var blant de landa som i 1952 gikk i mot at Eritrea skulle bli en sjølstendig stat og stemte for innlemmelse i Etiopia i FN-kommisjonen som behandla avkoloniseringa.
Nå er det frigjorte Eritrea i krig med det nye Etiopia, som var forbundsfelle under krigen med Mengistu-regimet. Flere kritiserer Issayas Afeworki og hans regjering i Asmara for å ha oppgitt sjølbergingspolitikken.
Hvorfor kriger Eritrea og Etiopia nå om et lite landområde – og hva er grunnlaget for politikken som føres innad i landet og på det utenrikspolitiske planet? Er det snakk om brudd med gamle prinsipper og politiske linjer, eller er det nye internasjonale rammevilkår og nye faser i samfunnsbygginga som er utslagsgivende?
Dette heftet tar ikke mål av seg til å gi velfunderte svar på de spørsmåla som stilles. Vi prøver å samle noen historiske «tråder» og få oversikt over noen aktuelle premisser for dagens utfordringer, og prøve å starte en debatt. På samme måte som i tida fram til frigjøringa i 1991, vil det å ta opp disse spørsmåla favne videre enn Eritrea/Afrikas Horn. Flere av problemstillingene er allmenne.
Heftet er en del av et prosjekt som Internasjonalt utvalg i AKP har gjennomført i 1999, med støtte fra Studieforbundet for Folkeopplysning og NORAD.
Oslo, desember 1999
Internasjonalt utvalg i AKP