Elsa Laula Renberg: Første politiske sameforkjemper

Av

Nr 1 2013


Torild Skard er Leder Norsk Kvinnesaksforening. Hun satt på Stortinget for SV 1973–1977, og var Norges første lagtingspresident.

Familien var sørsamer og drev reindrift i grensetraktene. Elsa Laula ble født i Hattfjelldal i 1877 og fikk ta realskole i Örebro og jordmor utdanning i Stockholm, noe som var uvanlig for samiske ungjenter på den tida. I 1908 giftet hun seg med en reindriftssame fra Nordland, og de bodde i Toven, så i Brurskanken reinbeitedistrikt før de bosatte seg like sør for Mosjøen. De fikk seks barn, hvorav fire levde til voksen alder.

Arbeidet for samiske rettigheter ble det viktigste for Elsa Laula. Kvinner hadde en sterkere stilling i det tradisjonelle samiske samfunnet enn i det norske, og for Elsa var de samiske kvinnene en positiv kraft. Hun reiste fra Trondheim i sør til Finnmark i nord og holdt foredrag om samiske spørsmål.

5. august 1904 ble Lapparnas Centralförbund – historiens første sameforening – stiftet i Stockholm med Elsa Laula som leder. Som første kvinnelige samiske forfatter ga hun samme år ut heftet Inför Lif eller Død?, der hun tok opp samenes rett til land, vann og skolegang og drøftet hvordan de kunne bekjempe fordommer og integreringspolitikk. I sitt eget liv så hun hvordan det tradisjonelle samiske samfunnet var i ferd med å bryte sammen, og hennes politiske virke var nært knyttet til samebevegelsen.

Elsa Laula Renberg var en kraftfull person. Motstandere påsto at hun var gal. Men for samene var hun en ressurs. Hun hadde utdanning, var en dyktig taler som beskrev samenes situasjon, og en aktiv politisk agitator. Hun oppfordret spesielt samekvinnene til å bruke sin makt og bekjempe sosial urett. I 1908 tok hun initiativ til en sameforening på Helgeland og i 1910 den første samiske kvinneforeningen, Brurskankens Lappekvinde Forening, som hun ledet. Foreningen skulle opprette en barneskole i Nordland og spre informasjon til det samiske folket.

I 1916 søkte Elsa Laula Renberg på vegne av Brurskankens Lappekvinde Forening om statsstøtte til å organisere et stort all-nordisk politisk samemøte i Trondheim. Hun fikk penger, og Elsa ble leder for arrangementskomiteen, som bare besto av kvinner. De oppfordret også kvinner til å delta på møtet. I 1917 samlet 150 samer seg til det første store samiske landsmøtet. «Det er dags å begynne å agere som et folk over landegrensene og innom Norge og Sverige,» erklærte Elsa Laula Renberg i sin åpningstale, og møtet drøftet sentrale spørsmål som reindrift og undervisning på samisk. Åpningsdagen 6. februar har siden vært feiret som Samefolkets dag i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Det var uenighet på møtet om hvordan reindriften skulle drives framover, med vekt på mjølking eller kjøttproduksjon. Elsa Laula Renberg ville bevare de samiske verdiene og tradisjonene og sa:

La de lapper som vil produsere kjøtt få gjøre det, men la også oss med hjorder på ca. 100 ren få rett til at leve på gammel lappisk vis.

Da det ble stilt sameliste i Nordland ved Stortingsvalget i 1924, sto Elsa Laula Renberg som nummer to, men lista fikk svært få stemmer.

22. juli 1931 døde Elsa Laula Renberg av tuberkulose, 53 år gammel. Hun sprengte grenser og sto fram som en foregangskvinne både for samers og kvinners rettigheter. Hun etterlot en viktig politisk arv som blir høyt skattet i samiske samfunn i ulike land. Derfor bør hun rettmessig hylles i 2013 i forbindelse med stemmerettsjubileet.