Eksklusjonen av Østkantlaget
Av Eva Berg
Det som RØDE FANE i forrige nummer antok ville komme som den naturlige videreutvikling av revisjonistledelsens desperasjon, er nå skjedd: Østkantlaget av NKP i Oslo er ekskludert. Da nyheten nådde borgerpressa etter at den marxist-leninistiske arbeideravisa KLASSEKAMPEN hadde brakt et intervju med kamerat Esther Bergerud, det eneste sentralstyremedlem som konsekvent har forsvart den politiske linje som flertallet i Østkantlaget (og tidsskriftet RØDE FANE) har representert, forsøkte Reidar T. Larsen seg med et ynkelig forsvar. Han framholdt at de 27 partikameratene slett ikke var ekskludert, men hadde satt seg sjøl utafor partiet. Dessuten, framholdt han, hadde SUF(m-1) forsøkt på infiltrasjon i NKP via Østkantlaget, og det var dette det nå var satt en stopper for i og med at de 27 medlemmene var satt utafor.
For å ta det siste først så kan det være på sin plass å slå fast at medlemmer av SUF(m-1) aldri har gjort det minste forsøk på å «trenge inn» i Østkantlaget. De 27 partikameratene som er ekskludert, har gjennom mange år ført kamp mot den revisjonistiske utartinga i partiet, og vi skal skyte inn at det bl. a. er snakk om medlemmer som har nedlagt et stort arbeid i NKP siden før krigen, og som også deltok aktivt i motstandskampen under krigen. At Reidar T. Larsen forsøker å bruke SUF(m-l) som skremmebilde overfor partimedlemmer, er ikke nytt.
Skremselspropagandaen fra revisjonistene kan imidlertid umulig gi den for dem ønskede virkning, ettersom både ekskluderte og ikke-ekskluderte kommunister åpent innrømmer og nettopp framholder nødvendigheten av et godt samarbeid med revolusjonære organisasjoner som SUF(m-1) og ML-gruppene. Og marxist-leninistene i NKP, som nå har organisert kampen mot revisjonistledelsen gjennomen ML-front i partiet, har i sin politiske plattform slått fast nødvendigheten av et slikt samarbeid.
Så til RTL's ynkelige påstand om at det ikke dreier seg om eksklusjon av de 27. Heller ikke borgerpressa kunne denne gangen fri seg fra å slå noen morsomheter på ynkeligheten. Arbeiderbladet traff for øvrig godt med en kommenterende tegning13. august. Under overskriften «hårfin definisjon» bringer avisa en tegning av RTL som overfor en intervjuende journalist sier: «Nei, de 27 er ikke ekskludert av NKP, de har bare satt seg selv utenfor.»
Det er forståelig at mange undrer seg over denne RTL-ske redsel for å innrømme den uomtvistelige sannhet at de 27 i Østkantlaget er ekskludert fra partiet av distriktsledelsen. Tenker en seg imidlertid litt om, forstår en årsaken til redselen.
Den gjelder ikke bare frykt for medlemmenes reaksjon på at det største laget i Oslo kastes ut av partiet, men inneholder også småborgerens engstelse for at eksklusjoner skal smake for meget av kommunistisk parti i borgerskapets ører — og et slikt stempel på NKP er jo nettopp hva RTL gjennom så mange år har arbeidet for å få fjernet.
Vi skal ellers kort redegjøre for det faktiske hendelsesforløp i Østkantlaget fram til eksklusjonen.
Laget har gjennom mange år påpekt den revisjonistiske utartinga i partiledelsen, ei utarting som naturlig nok også har fått sine groteske utslag i partiets prinsipp- og arbeidsprogram. Det avgjørende slag mellom lagets revolusjonære medlemsflertall og revisjonistledelsen begynte imidlertid da distriktsledelsen underkjente Østkantlagets siste årsmøte og nekta laget rettmessig representasjon på siste årsmøte i Oslo/Akershus distrikt.
Østkantlagets årsmøte ble innkalt på ordinær måte, og laget hørte ingen protester. Valgene og de øvrige vedtak på møtet (bl. a. fortsatt støtte til tidsskriftet RØDE FANE) ble foretatt på ordinær måte og i overensstemmelse med partiets lover. Men etter at valgene var foretatt, ble det av KU-eren Arvid Løkkeberg, som tilhørte lagets mindretall, sagt at de (les: både revisjonistledelsen og mindretallet) «ikke var ferdig med dette møtet». Kort etter fikk da også Østkantlaget beskjed om at distriktsstyret innkalte til nytt årsmøte for laget. Dette ble leda av distriktsstyrets formann, Leif K. Hammerstad. Resultatet ble imidlertid at flertallet av Østkantlagets medlemmer vedtok å opprettholde det ordinære årsmøtet – med de valg og beslutninger som der var foretatt. Men da oppfordra Hammerstad lagets mindretall til å bli igjen på et fraksjonsmøte, og på dette fraksjonsmøtet valgte mindretallet ny formann, sekretær, kasserer – og dessuten nye representanter til distriktårsmøte i Oslo/Akershus.
På distriktårsmøtet møtte følgelig representanter for to grupperinger i Østkantlaget, noe som selvsagt skapte en del forviklinger, men som revisjonistledelsen var frekk nok til å ville «løse» ved å nekte Østkantlaget forslags- og stemmerett på årsmøtet. Østkantlagets lovlig valgte representanter kunne sjølsagt ikke godta dette, og forlot årsmøtet. Men nå hadde revisjonistledelsen beslutta å forsøke en slags «skremmetaktikk» overfor laget ved ikke å sende skriv og partihenvendelser til Østkanten. Østkantlaget hadde imidlertid møte, hvor laget beslutta å utelukke mindretallet, altså de 12 fraksjonsmøtedeltakerne, og i skriv ble distriktsstyret gjort oppmerksom på dette. Det ble også opplyst at laget deltok i økonomikampanjen som partiet hadde gående, men de bidrag som kom inn, samt partikontingenten, ble oppbevart av kassereren inntil lagets forhold til distriktet var avklart.
Etter dette sendte distriktsledelsen den 15. mai brev til lagsmedlemmene, som inneholdt spørsmålet om en lojalitetserklæring overfor revisjonistledelsen, samt en opplysning om at lagsmedlemmene inntil videre kunne løse kontingentmerker ved et partimedlem som distriktsstyret utnevnte til denne jobben. Sjølsagt ville ikke Østkantlaget finne seg i en slik behandling, og gjorde i skriv av 25. mai distriktsledelsen oppmerksom på dette. Det henstilte også til distriktsstyret å ta den politiske kurs som flertallet i partiledelsen fører, opp til kritisk vurdering.
Den 8. juli fikk Østkantlagets medlemmer svar fra distriktsledelsen. De var ekskludert fra partiet! Men så lett vil ikke revisjonistledelsen få anledning til å kvitte seg med revolusjonære kamerater, så lett går det ikke å rydde av vegen den politiske debatt som de frykter og på alle måter har forsøkt å kneble i partiet. Kameratene i Østkantlaget er innstilt på å appellere distriktsstyrets beslutning til sentralstyret, og om nødvendig til landsmøtet.
Kampen mot revisjonistledelsen vil fortsette, og den stikker langt dypere enn at revisjonistledelsen kan sikre sin videre politikk ved å fjerne 27 partikamerater. Marxist-leninistene i NKP har nå organisert kampen mot revisjonismen gjennom en ML-front i partiet, og med en politisk plattform, bygget på marxismen-leninismen-Mao Tsetungs tenkning, som rettesnor for kampen vinner ML-fronten stadig større oppslutning fra partikamerater.
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
Partimedlemmer i Oslo/Akershus laget som protest mot distriktsledelsens eksklusjon av Østkantlaget et opprop hvor eksklusjonen ble krevd tilbaketrukket inntil det var avholdt et felles medlemsmøte for Oslo/Akershus, hvor den politiske bakgrunn for distriktsledelsens handling ble grundig belyst. Dette oppropet samlet på en uke hele 60 underskrifter av partimedlemmer i Oslo/Akershus – noe som i seg selv forteller nokså meget om den økende misnøye med revisjonistledelsen i Grønlandsleiret 39.
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
Rælingen lag av NKP sendte protest til sentralstyret angående eksklusjonen av Østkantlaget, og laget krevde også et fellesmøte for Oslo/Akershus for å diskutere den politiske bakgrunn for den situasjon som er oppstått. Vedtaket ble på et fulltallig medlemsmøte fattet mot 1 stemme.