Drömmen om det röda – Rosa Luxemburg, socialism, språk och kärlek
Wahlström Widstrand, 2016, 296 s.
«Om jorden skapades för alla, varfor har då några mycket och andra lite? Den här boken handler om en av de som har drömt drömmen om jämlikhet. Hon hette Rosa Luxemburg.»
Rosa Luxemburg (1871–1919) er et sosialistisk ikon og foregangskvinne, et århundre etter hennes egen tid er hennes syn på sosialisme fortsatt høyst aktuelt. Gjennom hele sitt voksne liv engasjerte hun seg i den sosialistiske kampen, og hun spilte en viktig rolle både i Tysklands sosialdemokratiske parti og den internasjonale sosialismebevegelsen.
Hvem var Rosa Luxemburg?
Rosa Luxemburg var fra Polen, men flyttet til Tyskland for å drive med politikk. Hun var en intellektuell teoretiker, men også beinhardt opptatt av praksis. Hun mente at handlingen var det viktigste, og det viste hun ved å dra dit kampene stod for å aksjonere og agitere. På grunn av dette opplevde hun å bli fengslet, men det stoppet henne ikke.
Nina Björk beskriver Rosa Luxemburg som en hardfør og analytisk marxist, som så på en sosialistisk revolusjon som historisk nødvendig. Selv om hun var både kvinne, jøde og utlending, så var hun ikke særlig opptatt av det vi i dag kaller identitetspolitikk. Det var alltid sosialismen som sto i fokus.
Björk understreker at eksistensen av en arbeiderklasse og en eierklasse danner selve basisen for det kapitalistiske produksjonssettet. Hun forklarer at oppdeling av klasser ikke handler om vurderinger av menneskelig verdi, identitet eller diskriminering, men om kapitalismens grunnleggende økonomiske forutsetninger. Björk går hardt ut mot dagens identitetspolitikk og advarer mot å sidestille klassekonflikten med andre politiske spørsmål. Ikke fordi det nødvendigvis er klasse som er den «verste» formen for undertrykking, men fordi utbyttingen av arbeiderklassen er så fundamental for kapitalismen. For Rosa Luxemburg sto klassespørsmålet og sosialismen alltid i sentrum.
Sosialisme, Marx, teori og en anekdote om lemonade
Den første delen av Nina Björks bok er en veldig nyttig og informativ innføring i marxistisk teori og analyse, som danner et viktig grunnlag for å forstå Rosa Luxemburgs tanker om sosialisme. Luxemburg var opptatt av at massene måtte skape sosialismen nedenfra og kritiserte Lenin for hans partielite. Hun var ikke redd for å havne i konflikt med verken meningsmotstandere eller meningsfeller. Björk forteller om et politisk møte der Rosa Luxemburg måtte oversette sine egne meningsmotstanderes innlegg i debatten, et eksempel på at tonen likevel var kameratslig til tross for politiske uenigheter.
En av de viktigste politiske konfliktene Rosa Luxemburg deltok i, var debatten om reform versus revolusjon mot Eduard Bernstein. Rosa Luxemburg mente at man ikke kunne reformere seg til sosialismen, det måtte en revolusjon til for å avskaffe kapitalismen.
– Att förvandla havet av kapitalistisk bitterhet till socialistisk sockerdricka genom några flaskor socialreformatorisk lemonad blir i bästa fall smaklöst, refererer Nina Björk Rosa Luxemburg fra striden mellom henne og Eduard Bernstein.
Som tidligere nevnt var handlingen viktigst for Rosa Luxemburg. Mennesket er et historisk dyr, med en formende kraft, og mennesket blir hva mennesket gjør. «Ett levande demokratisk samhälle kräver aktiva, deltagende människor. Därfor är Rosa Luxemburg framförallt deltagandets tänkare, aktivismens forsvarare, demokratins teoretiker», skriver Nina Björk om Luxemburg etter å ha introdusert oss for et av Rosa Luxemburgs egne favorittsitat: «Im Anfang war die Tat, i begynnelsen var handlingen» (Johann Wolfgang von Goethe).
Kjærlighet og feminisme
I boken blir vi ikke bare kjent med det politiske ikonet Rosa Luxemburg, men også introdusert for den mer private Rosa. Vi får et innblikk i forholdet hennes til Leo Jogiches, blant annet gjennom brevvekslingen hennes. Her møter vi en lengtende Rosa. Hun lengter etter kjærligheten fra Leo, etter å slå seg til ro og stifte familie. Men den politiske kampen blir viktigere. Björk utforsker det problematiske ved heteroseksuelle forhold i et patriarkalsk spørsmål. Kan man egentlig være fri i et forhold, når man behøver hverandre?
Nina Björk tar også opp spørsmålet om feminisme som kun en «normbrytende» ideologi. Rosa Luxemburg brøt selv mange normer knyttet til det å være kvinne, men betyr det automatisk at hun var feminist? Selv var hun først og fremst opptatt av klassespørsmål, og ikke kvinnespørsmål. Om feminisme er praktisk normkritikk i personlig handling, så var Rosa Luxemburg utvilsomt feminist. Ser man derimot på hva hun først og fremst skrev om politisk, så ser man at feminismen ikke sto i sentrum for Luxemburg. Men Luxemburg beskrev jo selv handlingen som det viktigste, så man kan jo tro at om hun hadde levd i dag så hadde kanskje svaret på om Rosa Luxemburg var en feminist vært klarere.
I følge med Rosa Luxemburg
I Nina Björks idébiografi forsøker forfatteren å gjøre Rosa Luxemburg «lite mindre död». Björk forsøker å «slå følge med» Luxemburg ved å ut i fra hennes liv som politisk aktivist og menneske resonnere rundt ideologi, sosialisme, feminisme, språk og kjærlighet. Det er ikke personen Rosa Luxemburg som er bokens sentrum, men de spørsmål hennes liv, tid og tekster vekker hos forfatteren. Selv om det er et århundre siden Rosa Luxemburg levde, så lever fortsatt drømmen om likhet, det røde, videre.