Den lange veien ut av krisa

Av Brage Aronsen

2015-02

Seiersropene etter det greske venstrepartiet Syrizas brakvalg har stilnet. Nå begynner den lange og harde kampen mot EU, Verdensbanken og IMF om framtidas Hellas.

Hva er den politiske situasjonen nå, etter valget i februar?

Vassilis Chatzilambrou er medlem av parlamentet i Hellas, i sin andre periode, og medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen. Han er koordinator for Syrizas arbeid i departementene, og har bakgrunn fra KOE.
Brage Aronsen er redaktør av Rødt Nytt og sekretær Rødt Oslo.
Intervjuet er gjort for Rødt Nytt og Rødt!, og er oversatt av Brage Aronsen.

– Valget var det greske folkets oppgjør med nedskjæringspolitikken og troikaens overformynderi, og marginaliserte de politiske kreftene som støtter kutt- og innstrammingspolitikken. Resultatet ga Syriza 36,5 % oppslutning, akkurat for lite til å kunne regjere alene, forteller Chatzilambrou.

På lag med folkelige bevegelser

For å kunne etablere regjering ble Syriza noe motvillig nødt til å danne en koalisjon med det konservative partiet Uavhengige grekere (Anel), som også avviser IMF og EUs låneavtale med krav om kutt og innsparinger fra 2010, kjent som memorandumet.

Etter at regjeringa for første gang sa nei til troikaen og EU-sjefenes krav, tok folk igjen til gatene, denne gangen til støtte for regjeringa. På de neste meningsmålingene fikk regjeringa 60–65 % oppslutning, langt høyere enn valgresultatet. Dette sender et tydelig signal. Vi er avhengig av å spille på lag med folk flest for å møte det kvelende presset vi vet kommer i tida framover.

Regjeringa er forplikta til å inspirere folket gjennom ideer, initiativ og prosjekter på det økonomiske feltet, slik at vi kan skape et nytt rammeverk og en vei framover uten nye memorandum og økonomisk nyliberalisme. Dette er kanskje vår største utfordring, både i Hellas og resten av verden.

Kan du fortelle litt om hva Syriza vil gjøre for å bedre situasjonen for grekere flest?

Den nye regjeringa har introdusert to viktige lovforslag jeg vil trekke fram. Det første var direkte rettet mot den humanitære krisa, og sørget for at 150 000 langvarig arbeidsløse nå får tilgang til elektrisitet, mat og husleie-støtte så de kan leve verdige liv. Selv om den vanskelige økonomiske situasjonen rammer langt flere, var dette et tiltak med stor symbolsk verdi. Rett etter dette vedtok regjeringa en tiltakspakke for folk flest som blant annet innebar en drastisk reduksjon av økonomiske straffereaksjoner og bøter, og lavere renter for dem som har høy gjeld til staten eller forsikringsselskapene. Rundt 3,5 millioner innbyggere har slik gjeld og har problemer med å betale på grunn av krisa.

Andre lovforslag som skal til behandling i parlamentet, er et forslag om å stoppe tvangssalg av boliger, gjenåpning av den offentlige tv-kanalen, samt en formell forespørsel om krigserstatning fra Tyskland, inkludert tilbakebetaling av penger nazi-Tyskland tvang de greske bankene til å «låne» dem under annen verdenskrig. Regjeringa vil også reformere TAIPED, en organisasjon som arbeider med privatisering av offentlig eiendom og offentlige selskaper for å skaffe penger til nedbetaling av Hellas’ gjeld.

Åpen framtid

Chatzilambrou forklarer at troikaen, EU, Verdensbanken og Det internasjonale penge-fondet, allerede har lagt ned veto mot flere av regjeringens tiltak. De hevder tiltakene er «ensidige handlinger» og i strid med memorandumet fra 2010.

Så langt er regjeringas svar klart og utvetydig: Vi vil gå videre med disse tiltakene fordi de er nødvendige for å oppfylle våre grunnleggende forpliktelser til det greske folket som ga oss regjeringsmakta. Vi venter fortsatt på reaksjonene fra våre «partnere» og er spent på konsekvensene. Den politiske utviklingen i Hellas går veldig raskt, og det er ekstremt vanskelig å spå om framtida i skrivende stund.

20. februar i år kom den såkalte broavtalen mellom Hellas og EU på plass. Avtalen skal i prinsippet fungere som en bro fra utløpet av den forrige avtalen og fram til en ny avtale kan komme på plass.

Kan dere bruke broavtalen av 20. februar til å bedre situasjonen for grekere flest og samtidig bekjempe EUs kuttpolitikk?

Det er ingen tvil om at den såkalte broavtalen var et tøft kompromiss for regjeringa. Det er verdt å merke seg at sentralkomiteen i Syriza selv karakteriserte avtalen som «vanskelig og på flere nivåer smertefull». Mangelen på likviditet gjorde at regjeringen gikk med på avtalen for å skaffe seg handlingsrom og mer tid. Men de europeiske institusjonene vil ikke gi oss noen av delene. Strupingen av den greske økonomien fortsetter, Hellas er ekskludert fra Mario Draghis nødlånsprogram, Den europeiske sentralbanken aksepterer ikke greske statsobligasjoner og ELA (Emergency liquidity assistance) er den eneste kilden til likviditet.

Samtidig benytter reaksjonære kretser i EU uklarheter i avtalen til å forhindre regjeringa i å oppfylle de mest grunnleggende forpliktelsene overfor folket. Alt i alt må vi konkludere med at avtalen så langt ikke fungerer som et verktøy for å bedre situasjonen for landets innbyggere. En ny avtale, eller en ny fortolkning av avtalen, er nødvendig for å la regjeringa få sette politikken sin ut i livet og gi tid til en mer effektiv forhandlingsrunde i løpet av de neste 3–4 månedene. Det er ingen tvil om at dette blir en ekstremt vanskelig oppgave, uavhengig av hvilken retning det kommende EU-toppmøtet ønsker å gå.

Jeg liker ikke å være dommedagsprofet, men jeg tror ikke det er gitt at vi kan nå fram til en avtale i overenstemmelse med det greske eller de europeiske folks ønsker. For øyeblikket balanserer vi på en tynn line, vi står overfor kompliserte valg med mange risikoer. Foruten de problemene som ville følge av en Grexit, frykter jeg en ytterligere geostrategisk destabilisering av regionen dersom Hellas dyttes utfor kanten av stupet. For øyeblikket er alle scenarier mulige, og vi er avhengig av en mer sofistikert tilnærming til problemet.

Unionen knaker

Har den felleseuropeiske valutaen noen framtid? Hvordan vil du svare de som mener at Hellas bør skrote euroen?

Det er ingen tvil om at den europeiske, nyliberale strukturen og den monetære unionen nå knaker i sammenføyningene. Folk i både Nord- og Sør-Europa lider under nedskjæringstiltak. Rikdommen samles på færre og færre hender. Demokratiet slik vi kjenner det, taper stadig terreng for Maastricht-traktaten, de såkalte stabiliseringsprogrammene og euroen. Det er ikke urimelig å hevde at EU enten må forandres grunnleggende, oppløses gjennom en folkelig, demokratisk revolusjon eller at unionen rett og slett vil kollapse.

Det er likevel ikke helt enkelt å svare dem som mener Hellas bør forlate euroen. Spørsmålet om euroen er langt mer enn et monetært spørsmål. Vi må for eksempel spørre oss hvordan Hellas skal fungere produktivt uten euroen? Hva er våre Hellas sine fordeler i en internasjonalisert økonomi? Hva slags modeller vil i så fall erstatte dagens?

Det brennende spørsmålet er hva slags samfunn som kan erstatte et kollapset Europa. Det er en debatt som forutsetter et internasjonalt initiativ langt mer omfattende enn noe jeg kan gå inn på her. Jeg har ingen tro på å besvare kompliserte spørsmål med slagord, avslutter Chatzilambrou.

Ønsker allianser

Syrizas regjering og utviklingen i Hellas følges nøye av mange ulike aktører internasjonalt. Chatzilambrou forklarer at det går begge veier. Partiet er mer enn er åpne for å samarbeide med sosiale bevegelser og partier som deler deres mål.

Hvordan kan progressive krefter i Norge bidra til arbeidet deres? Er det noe den norske regjeringa kunne gjort?

Vi følger interessert med på norske folke-lige bevegelser, og da særlig Nei til EU som har bedt den norske regjeringa slutte å finansiere den forfeilede nedskjæringspolitikken overfor Hellas gjennom IMF.

Du er sikkert også klar over at Hellas har mottatt store pengebeløp de siste fem årene, som utelukkende har blitt brukt til redningspakker til europeiske banker som satt på greske statsobligasjoner. Disse lånene har ikke bare ødelagt den greske økonomien og oppløst samfunnsstrukturen, de ble kastet i et bunnløst sluk som har gjort Hellas’ gjeld så stor at den er umulig å innfri. Så det er bra at Rødt foreslår at den norske regjeringen skal tilby direkte hjelp med anstendige betingelser. Det er dette vi ønsker. Vi vil ikke ha nye lån. Vi vil ikke ta i mot penger fra Europas innbyggere som vi aldri vil bli i stand til å betale tilbake. Vi ønsker å begynne reorganiseringen av den greske økonomien, vi ønsker å lette arbeidernes situasjon så økonomien kan fungere og vi kan betale tilbake det vi faktisk skylder. Dette kan være grunnlag for et ærlig og redelig samarbeid mellom bevegelsene og folkene i våre respektive land.

Hvem er Syrizas viktigste allierte internasjonalt i skrivende stund?

Det er et enkelt spørsmål. Våre viktigste allierte er folket, mannen i gata, det store flertallet som hver dag, i alle verdenshjørner, står overfor den samme undertrykkelsen, den samme utbyttinga, og som kjemper for de samme drømmene og idealene som oss. Vi retter blikket mot de europeiske landene som nå forbereder seg på store forandringer: Spania, Irland og Portugal. Vi retter blikket mot hvert land i sør så vel som nord der folk slåss, stiller krav, vinner eller taper i møte med mektige motstandere. For det første vil vi nødig skuffe dem med alt vi forsøker å få til og slåss for i det lille landet vårt. For det andre vil vise solidaritet og støtte de forandringene i dagens maktforhold som kanskje blir mulig i morgen.

Du vet, motsetningen mellom den politiske makten hos de mange og den økonomiske makten hos de få kan nok en gang vise seg avgjørende for historias framdrift. Folk som står samla, er vår største inspirasjonskilde