Alkohol – døgnet rundt

Av Christin Aamodt

2007-01

Alkoholisme er et resultat av en alkoholpolitikk. Fra 1900 til 2000 økte gjennomsnittsinntaket vårt med 1,9 liter ren alkohol. Nordmenn drikker nå i snitt 4,3 liter ren alkohol hvert år.

Christin Aamodt har lang erfaring med alkoholpolitisk arbeid.
Hun er aktiv i RV på Grünerløkka.


Alkohol er et av de eldre kjente rusgiftene, og det drikkes alkohol i brorparten av alle samfunn i verden. Vi har lang erfaring med bruken, både på positiv og negativ måte.

Alkoholbransjen er sterk. De har sterke lobbyister i EU-systemet og inn mot de politiske systemene i USA. De har ulike metoder for legitimering og markedsføring.

Her i Norge er det forbudt med alkoholreklame. Der har vi vært relativt enestående, og det har sine historiske røtter i avholdsbevegelsens kamper. Likevel har alkoholbransjen vunnet noen seire også i Norge. Det er lov med brede vinomtaler (redaksjonelt) i matspalter.

Vinmonopolet i Norge og Systembolaget i Sverige er under press. Den siste store saken her til lands var rusbrussaken. Rusbrus er sprit som er ferdigblandet med mineralvann. Norge brukte argumentet om at det var spritholdig vare, men EFTA-domstolen holdt med bransjens argumenter om at sluttproduktet holdt en alkoholprosent som lå under sterkøl, og derfor kunne selges i matvarebutikker.

I følge EFTA-domstolen ville Norge tjent mer, og sannsynligvis vunnet frem, dersom de hadde kjørt saken politisk fremfor juridisk. Og det er politikk hele alkoholspørsmålet koker ned til.

Flere land i EU er nå i gang med å sette rammer for alkoholreklame. De ser at reklamen henger sammen med drikkemønster og skader, og lobbygruppene mot alkohol har begynt å få et visst gjennomslag. Men EU er en seig organisasjon, med mål om å tjene varen.

I EU handler alkoholrestriksjonene utelukkende om helseperspektivet, så argumentet om at alkohol og narkotika får sosiale konsekvenser, er vanskelig å nå frem med.

Lobbygruppenes økende påvirkningsmakt har ført til at bransjen selv forsøker å gi et inntrykk av å være ansvarlige. De oppfordrer til måtehold, og de sponser kampanjer og tiltak mot alkoholisme og alkoholbruk blant ungdom. Men dette må samtidig sees på som et ledd i å renvaske seg for å skape tillit hos kundegruppa. For parallelt med kampanjene mot europeiske ungdommers alkoholbruk, kjøres det massive reklamekampanjer mot land i fattigere deler av verden.

Alkoholbransjens mål er å selge varene sine, ikke å ta vare på folks helse og sosiale forhold, utover å sørge for at kundegruppa kjøper alkohol.

Alkohol som sosialt bindingspunkt

Ruseffekten

Når en inntar alkohol, er det med på å sløve ned nervesystemet i hjernen. Du mister kontroll over tale, oppfattelse, reaksjonsevne og balansen. Mange av de samme tingene skjer når du har fått for lite søvn, bare i svakere grad.

Den rusen du opplever er sosialt tillært. Vi er oppdratte til å oppføre oss på en spesiell måte når vi blir beruset, og det er en kollektiv ruseffekt vi oppnår, når vi inntar alkohol i fellesskap. Det samme gjelder rusen vi opplever når vi inntar cannabisprodukter. Det aktive stoffet i cannabis virker likt på nervesystemet, men vi opplever likevel denne rusen annerledes enn alkoholrusen.

Sosial drikking

Bruk av alkohol i sosiale sammenhenger oppleves som regel som noe positivt. Det sløver ned noen sanser, og man senker "garden" litt. Intimsonen blir litt mindre og du kan oppleve samtaler som er mindre forknytte enn i edru tilstand.

Å drikke alkohol sammen er et ritual, et sosialt akseptert og som regel et hyggelig ritual. Folk liker å ruse seg, fordi det er en annerledes indre tilværelse enn dagligtilstanden. Alkohol er et akseptert rusmiddel, og vi forbinder det stort sett med hygge.

Ritualet der en sløver ned sansene i samme tempo, er en slags kontrakt mellom partene. I kontrakten står det at det skal tas hensyn til at ting som sies og gjøres, kanskje ikke ville bli sagt eller gjort på samme måte i nykter tilstand. Kontrakten er basert på tillit, der en stoler på at de involverte ikke vil bruke mot deg at dine sanser var sløvet. Det betyr ikke at du fritas fra ting du måtte si eller gjøre, snarere at det blir en del av forklaringsgrunnlaget. Det er tillatt å si at en ikke mente utsagnet så sterkt som det ble fremsatt, fordi en var beruset.

Ritualene rundt rus er i endring, og det er mer tillatt å drikke oftere og til andre tider enn tidligere. Vi drikker gjerne etter møter. Noen drikker på møter, som er en skikk vi så på med store øyne for bare et tiår siden da vi var på møter i for eksempel i Danmark.

Når venner møtes, er det helst over en øl. Vi har blitt påvirket til den "kontinentale" drikkingen, og har fått flere og flere møteplasser der alkoholen er midtpunktet.

Alkoholbruk og avhengighet

De aller fleste drikker i slike mengder at det ikke får konsekvenser for tilværelsen, egen og til de rundt. Men ikke alle. Det er mange som har et alkoholkonsum som går ut over andre, arbeidsplassen, venner, familie og barn. Noen mennesker kan en lett se det på, men de aller fleste personer med et problematisk høyt alkoholforbruk klarer å skjule det godt, og drikkingen får ikke de tydelig synlige konsekvensene.

Det er en pågående debatt om hvorvidt alkoholisme sitter i genene. Min påstand er at alkoholisme er et resultat av en alkoholpolitikk. I løpet av de 100 årene fra 1900 til 2000 økte gjennomsnittsinntaket vårt med 1,9 liter målt i ren alkohol (1). Nordmenn drikker nå i snitt 4,3 (2) liter ren alkohol hvert år. Dette er faretruende høye tall, spesielt i et land med så vidt restriktiv alkoholpolitikk som vi har i Norge.

Norges alkoholpolitikk er påvirket av kampen for forbudet mot slutten av 1800-tallet. Den gangen hadde alkoholismen en mer livsdramatisk effekt. Når far i huset drakk opp fredagslønna, var det rett og slett ikke penger igjen til mat for resten av familien. Familien sto i reell fare for å dø som følge av alkoholbruken. I dag får alkoholikerens alkoholbruk andre følger, all den tid velferdssamfunnet har sørget for en del økonomisk støtte.

Det er likevel et alvorlig problem at vi drikker mer. Langt over 100.000 barn gruer seg til jul hvert år. Det er flere hundre tusen mennesker årlig som tar kontakt med sin fastlege på grunn av sitt alkoholforbruk og det dør årlig omlag 1.000 mennesker som en direkte følge av alkoholbruken. (3) Tallene øker for hver desiliter mer vi drikker per år, for når vi dobler totalkonsumet, firedobles forbruket til de som allerede drikker mest.

Høyt alkoholkonsum får store konsekvenser. Å være alkoholiker betyr ikke nødvendigvis at du lever et liv i rennesteinen. Det er svært mange hjem som skjuler alkoholismen for omverdenen, og som aldri havner i en situasjon der andre merker noe. Men i hjemmet kan dette sette svært store preg. Barn og voksne merker veldig raskt om en person er påvirket av alkohol. Oppførselen forandrer seg, om så bare litt. Og om det er normalen at foreldre drikker alkohol hver kveld, så vil dette påvirke barna.

Alkohol og politikk

Prinsipper og praksis

Det er ikke nødvendigvis alkoholisme om en drikker vin en kveld eller tre i uka. Men fordi det er veldig deilig å kunne komme hjem etter en lang dag på jobben, sette seg ned og ta et glass, så vil denne handlingen være i konkurranse mot andre aktiviteter kveldstid.

I perioder kan det være veldig lett å prioritere bort kjedelige, men nødvendige oppgaver til fordel for invitasjonen til en øl. Og det er deilig å prate fjas fremfor å ta tak i egen hverdag, politiske viktige oppgaver og samtaler. Alkoholen passiviserer, fordi det er en deilig flukt.

I det gamle Russland (og sikkert også andre steder) ble lønna ofte betalt ut i brennevin. Vi kan ryste på hodet over dette nå, men tendensen er på vei tilbake. Det er ikke uvanlig at sjefen deler ut en flaske vin eller whisky til arbeidstakerene, når de har gjort en ekstra innsats, eventuelt som julegave eller i artig fredagslotteri. Denne tendensen sprer seg mer og mer, men nå deles det ikke ut som en del av lønnen, men som en ekstragave.

Problemet med dette er at også arbeidsgiveren legitimerer at en skal belønnes med rus. Og rus vil alltid være en flukt fra en hverdag.

Rusen har fått en betydelig plass i samfunnet vårt. Nå har den første frisørsalongen på Grünerløkka fått skjenkeløyve. Kanskje ikke et problem i seg selv, men når man ser at det ikke lenger er uvanlig å drikke alkohol i lunsjtiden også her til lands, bør det vekkes et varsku.

Folk i Norge har tillagt seg såkalte kontinentale drikkevaner. Det har en positiv klang, fordi vi har trodd at det kun er oss i Skandinavia som drikker oss heseblesende fulle. Dette stemmer ikke. I Frankrike blir de også fulle. Og i Spania og i Luxemburg. Og vi drikker faktisk mer i helgen nå, enn før vi startet med vår kontinentale ukedagsdrikking.

Problemet med å drikke til lunsj og til alle mulige arrangementer, er at totalkonsumet ditt øker, og at du tillegger deg en vane, der det føles greit å utføre daglige gjøremål i alkoholpåvirket tilstand.

I Frankrike ble det drukket omlag 9 liter ren alkohol per person i 1990. Her til lands lå vi på omlag 3 liter. Andelen indremedisinske skader var 9 ganger så mye som hos oss, fordi indre organer fikk et mer regelmessig påtrykk av alkohol.

Problemene med alkoholisme er på ingen måte mindre nedover i Europa, og her har de også familievold, slagsmål og drap. Vi er ikke de eneste som drikker oss snydens fulle.

Vi er på alle mulig måter tjent med å få ned totalkonsumet blant folk. Men så jobber vi motstrøms mot en bransje som klarer å selge ideen om den glansede kvinnen med en Dry Martini. Og i salig fellesskap kommer de stadige forskningsresultatene om at to glass vin daglig senker risikoen for hjerteproblemer, styrker helsen til gravide kvinner og så videre.

Her gjør journalistene en slett jobb, for når du går rapportene nærmere i sømmene, ser du at forskningen er bestilt og betalt av alkoholbransjen selv. Bransjen er selvsagt ute etter en eneste ting, og det er å tjene penger.

Alkoholbransjen, lik narkotikabransjen er kyniske, deres salgstall øker blant folk som har det ille.

Alkohol på møter og etter møter

Det er hyggelig å ta en øl etter møter. Særlig om det har vært litt opphisset diskusjon. Senke skuldrene, tørre å spørre litt mer inngående og imøtekommende spørsmål enn møteformen tillater. Slippe møterammen og kunne bable to og to over bordet. Det er en slags flukt fra rammene, og meningsmotstandere kan inngå den tidligere nevnte kontrakt.

Men når etter-møte-pilsen blir et fast ritual, er det ikke nødvendigvis et gode. Noen får problemer med alkoholbruken, ikke bare de som er tilbøyelige til alkoholisme, men det vil sette sine preg, dagen etter møtet, det kan være en irriterende faktor hjemme og dagen etterpå.

Enkelte mennesker har problemer med alkoholinntaket, hvilket kan få et særskilt problem, fordi det sosiale spillet rundt organisatorisk aktivitet foregår med alkohol på bordet.

En organisasjon/styre/samling bør ha en bevisst holdning til eget alkoholbruk, og signaleffekten dersom en forsamling går fra å være organisert møte, og i glidende overgang, til fest.

Svært mange ønsker selvsagt å være med på den sosiale delen, fordi de vil ha det hyggelig, og fordi mye av de organisatoriske og politiske diskusjonene vil komme opp også under de sosiale rammene.

Dersom de føler ubehag med alkoholen, så blir de ekskludert ut av et fellesskap.

Ut blant folket – på folkets premisser

Det er også så veldig hyggelig å kunne møte til debatter der "folk flest" er, nemlig dessverre oftere og oftere, på puben. Veldig mye av vervegrunnlaget skjer nettopp via de uformelle treffene.

De aller fleste er opptatt av å leve sine liv best mulig, og fordi vi har for få møteplasser der alkoholen ikke er samlingspunktet, er det også ofte der du får de spennende samtalene, grunnlaget for politiske diskusjoner, påvirkning og verving og stemmesanking ved valg.

Det sprer seg en trend der debattene flyttes ut til der folk er, nemlig puben. Opp med et panelbord, på med ølkrana, og som regel ser det ut til at det kommer flere folk til disse møtene.

Her mener jeg at det må trekkes noen grenser. En organisasjon står i fare for å bli alkoholbransjens promotør. Vi har et ansvar for å praktisere den politikken vi står for, både internt og eksternt.

En kontinental uke (4)

Et liv, dag for dag. Oppgaver og gjøremål som delvis varierer og delvis må utføres hver dag. Klesvask, et par ganger i uka. Middagslaging hver dag. Møter et par dager i uka, og tid til venner sånn sporadisk. Fest hver lørdag eller mindre. Nei! Ikke nå lenger. Alkoholkonsum er resultater av alkoholpolitikk.

Helt uten belegg i forskning eller feltarbeide vil jeg analysere min egen generasjons drikkemønster. Jeg merker det! Trykket som fører til mer alkoholbruk. Skillet mellom kafé og pub er slettet.

Kafeen åpner tidlig, og før lunsj er den hyppig besøk av takeaway-trafikk. Det er kaffe det går i, takk avholdsbevegelsen for at det ikke er takeway-øl! Så endrer kafeen karakter utover dagen, og tidligere og tidligere blir samme kafé til pub.

For få år siden ville vi blitt lettere sjokkert om damer og menn satt og drakk alkohol før middag. Men ikke nå lenger! Rundt klokka tre ser jeg nå flere og flere som tar seg en øl. Kanskje ikke mer enn den ene ølen, før de rusler bort på butikken og handler middag. Etter mine observasjoner er det voksengenerasjonen, og helt vanlige folk, som tar denne formiddagspilsen.

Den glidende overgangen fra kaffe til øl skjer faretruende tidlig. Vi drikker nå "kontinentalt" må vite! Vi drikker oss litt beruset om du spør oss, nesten aldri blir vi fulle (fornektelsens magiske eventyr), i hvert fall ikke på ukedagene.

Og slik kan en uke se ut, uten belegg i forskning, kun etter egne observasjoner:

  • Mandag, sliten etter lang helg, rolig kveld hjemme.
  • Tirsdag, møte/trening eller andre aktiviteter på ettermiddagen og en (eller fire) etter aktivitetspils. Hjemme før midnatt.
  • Onsdag, gjerne hjemme, sliten etter lite søvn og lang arbeidsdag.
  • Torsdag, snart helgepils/lønningspils/møte en venninne til pratepils/datepils/etter møtepils eller hva det nå måtte kalles-pils.
  • Fredag, fredagspils, gjerne da med kolleger, før turen går ut på byen.
  • Lørdag, alltids en fest å bli invitert til.
  • Søndag, har snudd døgnet og trenger en sovepils!

Men uff, vi er jo voksne. Vi har da ingen problemer rundt dette. Vi drikker kontinentalt, må vite.


Noter:

  • 1) Statistisk sentralbyrå.
  • 2) Tallene er variable, tall fra omsetningen i 2004 viste et gjennomsnittlig inntak på 6,22 liter.
  • 3) Dette tallet omfatter ikke slagsmål og fyllekjøring.