Brød, frihet og klassekamp i Egypt

Av Hanna Kjemprud

Bokomtaler Nr 1 2015

Anne Alexander & Mostafa Bassiouny:
Bread, freedom, social justice
Workers & the Egyptian revolution
London: Zed Books, 2014, 329 s.

Det har akkurat vært fireårsjubileum for den egyptiske revolusjon. Og det er her boka til Anne Alexander og Mostafa Bassiouny begynner: 25. januar 2011 på Tahrir-plassen. Allikevel tar den for seg disse hendelsene fra et annet perspektiv enn det mest vanlige noe det i høyeste grad er behov for. Boka fokuserer på fagbevegelsen i Egypt og rollen organiserte arbeidere spilte i revolusjonen. Til tross for at den ble viet lite oppmerksomhet i vestlige massemedier på den tida, gjør boka det klart for oss at fagbevegelsen var viktig både i mange år før 2011 og under de 18 dagene i januar. Men hva skjedde så med fagbevegelsen etter Mubaraks avgang? Hva skjedde etter at de første uavhengige fagforeningene opprettes og Egyptian Federation of Independent Trade Unions (EFITU) blir til på Tahrir-plassen? Dette bidrar boka til å gi oss noen svar på, samtidig som det stilles nye spørsmål..

Både Alexander og Bassiouny kan mye om sitt tema. Journalisten Mostafa Bassiouny dekket blant annet de viktige streikene til tekstilarbeiderne ved Al-Mahalla al-Kubra før revolusjonen, og sammen med Anne Alexander fra universitetet i Cambridge, utgjør de en god blanding. De gir oss en bok som er akademisk spennende, samtidig som den er fylt av detaljerte eksempler og skildringer fra ulike fagforeningskamper. Derfor blir det en relativt lettlest bok, men som likevel er tettpakket med informasjon.

For forfatterne er boka både et politisk prosjekt og et intellektuelt/akademisk prosjekt. Dette gjør den enda mer interessant. Ifølge forfatterne kan bokas verdi måles i om den kan spille en rolle i å vinne over dem som har opplevd eller blitt inspirert av de arabiske revolusjonene til sosialistiske ideer. Forfatterne gjør det klart fra første stund at de ikke er nøytrale tilskuere, men politiske aktivister. (Bassiouny forlot jobb i Tunisia for å delta i demonstrasjonene på Tahrir). Målet deres er å kunne bidra i kampen for nettopp brød, frihet og sosial rettferdighet.

Store deler av boka tar for seg tida før 2011. Den går tilbake til Nassers tid i Egypt (Alexander har tidligere skrevet bok om Nasser) og fram til nyliberalismens inntog. Ifølge Alexander og Bassiouny finnes røttene til revolusjonen i de endringene som fant sted i forholdet mellom stat, kapital og arbeid over de siste 35 årene. Videre er det også en god historisk gjennomgang av fagbevegelsen, arbeiderklassen og ulike sektorer i detalj. Vi kan lese om streikene og demonstrasjoner og hvordan det hele utviklet seg. Og om hvordan de uavhengige fagforeningene ble til. I mange tilfeller begynte det med streiker og streikekomiteer som førte til at uavhengige fagforeninger ble opprettet. Noen ganger i samarbeid med andre, og boka tar for seg spesielt Center for Trade Union and Workers’ Services (CTUWS) og Revolutionary Socialists.

De siste kapitlene av boka går nøyere inn på hva som har skjedd i etterkant, i årene etter 2011. For de av oss som fulgte nøye med i 2011, er kanskje dette det mest spennende med boka. Forfattere går grundig til verks gjennom en periode som ofte har vært vanskelig å få grep på, spesielt fagforeningsperspektivet som ikke har vært skrevet om i samme grad tidligere. Vi får et innblikk i organisering av streiker, utbredelse av de nye fagforeningene, i tillegg hva de har klart å oppnå. Det har ikke vært noen lett vei for de nye uavhengige fagforeningene og boka gir oss en forståelse av utfordringene de har støtt på. Et hovedtema i boka er hvordan arbeiderne mangler en politisk stemme på den nasjonale arenaen, til tross for åpenbar sosial makt.

Det argumenteres for hvordan den organiserte arbeiderklassen har en spesiell rolle å spille i kampen for å realisere de politiske og sosiale kravene den egyptiske revolusjonen stilte. Til slutt legges det fram fem elementer i en slags framgangsmåte, som er viktige for å bygge opp en revolusjonær organisasjon. Dermed peker denne boka også framover, og fortjener derfor en bred leserkrets.

Hanna Kjemprud