Black Beyoncé Matters
Av Anja Ariel Tørnes Brekke
Av Anja Ariel Tørnes Brekke, generalsekretær i Rød Ungdom
Foto: Wikimedia.commons
5. mai 1962 i California talte Malcolm X og sa: «Who taught you to hate the texture of your hair? Who taught you to hate the color of your skin to such extent that you bleach to get like the white man? Who taught you to hate the shape of your nose and the shape of your lips? Who taught you to hate yourself from the top of your head to the soles of your feet? Who taught you to hate your own kind? Who taught you to hate the race that you belong to, so much so that you don’t want to be around each other? […] The most disrespected person in America is the black woman. The most unprotected person in America is the black woman. The most neglected person in America is the black woman.”
7. februar 2016 i California gikk Beyoncé på scenen under den 50. utgaven av Super Bowl, TV-historiens mest sette program noensinne, og stadfesta sin posisjon som verdens største superstjerne med sangen «Formation». En politisk ladd sang som handler om eierskap til egen identitet, om å bli godtatt som svart kvinne i USA og å være stolt over det. I en svart og gull-uniform gikk hun ut på scenen med stort krøllete hår omgitt av dansere i med Black Panther-uniformer. Beyoncé har gjort seg umulig å overse i 2016 og krevd respekt, ikke bare for seg selv, men for hele den afro-amerikanske befolkningen i USA og spesielt for de afro-amerikanske kvinnene. Når Beyoncè snakker, så hører folk etter. Og i 2016 har hun ikke vært redd for å snakke om politikk.
Hun er ikke den første til å gjøre det. Det er mange andre store artister som synger om undertrykkinga av svarte i USA. Prince, Lauryn Hill, Kendrick Lamar, Jay Z, N.W.A og Kanye West er noen av dem. Likevel er Beyoncès mainstream-rolle i musikkverden, brede fanskare og politisk skarpe innhold en eksplosiv kombinasjon for å skape en større bevegelse og på sikt endring. Kendrick Lamar har 3,9 millioner følgere på Instagram, Kanye West har 2,2 millioner og Beyoncè har 91 millioner følgere.
23. april 2016 slapp hun sitt 6. album «Lemonade» som ble lista av musikkmagasinet Rolling Stone til årets beste plate. Det visuelle albumet med en 60 minutters video er en kjærlighetshistorie som tar for seg utviklingen etter noe som åpenbart har vært utroskap, men det er mye mer enn kjærlighet mellom ett par. (Om dette paret er Beyoncé og Jay-Z har ingen bekrefta enda. Og ingen vet egentlig hvem Becky with the good hair er.) Albumet er tydelig preget av Black lives matter-bevegelsens meninger og bærer preg av at Beyoncè har fått nok av den urettferdige behandlingen av hennes folk og vil si tydelig ifra. I den slavetid-inspirerte låta Freedom ft. Kendrick Lamar synger hun: "Freedom! Freedom! I can't move/Freedom, cut me loose!/Freedom! Freedom! Where are you?/'Cause I need freedom too!" Videoen til sangen viser mødre som holder opp bilder av sønnene sine som har blitt drept av politiet.
Bare fire dager senere, 27. april, begynte Formation World-Tour i Miami. Jeg var så heldig å få se showet to ganger, en gang i København og en gang i Houston, Texas Beyoncés egen hjemby. En større selvtillitsboost skal man lete lenge etter. 22. september gikk hun på scenen i Houston med en Black Panther på brystet mens hun sang at vi kunne kalle henne Malcolm X og fikk hele arenaen på 60 000 personer til å heve knyttneven i været. Til å være i den rødeste, republikanske sørstaten i USA er hennes show provoserende og skamløst politisk. Salen, som var stappfull av afro-amerikanske menn og kvinner, elsker det.
Tidligere på dagen gikk vi forbi en Wal-Mart parkeringsplass der det sto en bil parkert med teksten «Police lives matter!» i bakruta. Som om det er en motsetning og alle svarte er en trussel mot politiet om omverden. Beyoncé er ikke politisk perfekt, hun er også et produkt av det samfunnet hun har vokst opp i, og for salen i Houston er hun et stort ikon som ikke har glemt hvor hun kommer fra og hvilke kamper som må vinnes eller hvor vanskelige de er å kjempe.
En annen viktig kulturell stemme i kampen for frigjøring er Tupac Shakur. Rapperen som ble skutt og drept i 1996 i et Øst-kyst/Vest-kyst drama. I ettertid har mange gitt media skylda for å ha konstruert konflikten med et mål om å svekke unge kraftfulle stemmer som The Notorious BIG og Tupac selv. I et intervju i 1994 forklarte Tupac situasjonen for den politiske bevegelsen: «We asked ten years ago. We was asking with the Panthers. We were asking with them, the civil rights movement, we were asking. Now those people that were asking is all dead or in jail. So now what do you think we’re gonna do? Ask?”
Nå har det gått 20 år siden Tupac ble drept, og politiet i USA fortsetter å drepe ubevæpna svarte amerikanere kun fordi de er svarte.
I Falcon Heights, Minnesota den 6. juli 2016 ble Philando Castile skutt av Jeronimo Yanez en St. Anthony, Minnesota politibetjent. Castile kjørte i bilen sin med kjæresten sin og deres fire år gamle datter i baksetet da Yanez stoppet dem og spurte om å få se førerkortet. Castile fortalte at han hadde våpentillatelse og i det han skulle finne frem førerkortet sitt ble han skutt sju ganger. Yanez ble arrestert og dømt for drapet.
Dagen før, den 5. juli 2016, i Baton Rouge ble Alton Sterling skutt og drept av to politibetjenter fra Baton Rouge Police Department. Sterling sto og solgte CDer utenfor en matvarehandel da politiet kom etter å ha fått et telefontips om at Sterling hadde truet noen med pistol. Mange vitner fikk med seg skytingen, og saken er enda under etterforskning.
Politibrutalitet kostet Castile og Sterling livet, slik det har kostet livet til mange både før og etter dem.
Beyoncé svarte med brutal ærlighet i et brev publisert på hennes nettside den 7. juli 2016. Der skrev hun blant annet: «We are sick and tired of the killings of young men and women in our communities. It is up to us to take a stand and demand that they “stop killing us”. We don’t need sympathy. We need everyone to respect our lives.” Black lives matter-movement spør ikke lengre. De krever en slutt på diskrimineringen, og det samme gjør Beyoncé.
På Instagram oppfordret hun sine 91 millioner følgere til å ta den i kampen mot diskriminering: «We all have the power to channel our anger and frustration into action.” Under showet hennes samme dag i Glasgow oppfordret hun publikum til å være med på ett minutts stillhet for Castile og Sterling. På sceneveggen var det en stor skjerm med navn på mange av dem som nylig har blitt offer for politibrutalitet i USA.
Livet til svarte i USA betyr så mye at mødrene til Michael Brown, Trayvon Martin, Oscar Grant og Eric Garner i år sto på scenen sammen med Beyoncé foran hele verden under MTV Music video Awards. Selv om livet til sønnene deres betydde så lite at de ble drept fordi de var svarte, og bare derfor.
N.W.A (Niggaz wit attitudes) refererte til sin musikk som reality rap, media kalte det gangster rap. Da de ble nektet å spille sin sang «Fuck the Police» fordi det ble påstått at den oppfordret til vold og beskrev politiet på en dårlig måte, svarte rapperen Ice Cube at sangen kun beskrev deres virkelighet og hvis virkeligheten deres, og politiet var annerledes ville også musikken deres vært annerledes. Musikken deres handla om den virkeligheten de opplevde og som ikke media ville skrive om. Det var deres kanal slik sosiale medier, i tillegg til musikk, har blitt det for oss i dag.
Ikke alle har vært like begeistra over Beyoncés politiske 2016. Det var som om mange i USA ikke helt hadde fått med seg at Beyoncé faktisk er og alltid har vært afro-amerikaner. Etter hennes fremtreden i Super Bowl ble det holdt en demonstrasjon mot henne, mange på høyresida i amerikansk politikk og flere valgte å boikotte hennes musikk. Hun svarte med å selge sine egne «Boycott Beyoncè»-T-skjorter og dermed kjøpe sin egen boikott.
I en verden full av dårlige forbilder, Putin, Erdogan, Assad, Trump og mange mange flere, er det godt å ha gode forbilder som Beyoncè. Nå er det flere profilerte amerikanere som tør å vise motstand og ta et politisk standpunkt.
Livet til svarte i USA betyr så mye at NFL-stjerna Marcus Peters hevet knyttneven i været under den amerikanske nasjonalsangen før kamp. Akkurat som The Black Panther Party med Huey P. Newton, Angela Davis og Malcolm X har gjort før han. Det betyr så mye at fire Dolphins-spillere ikke reiser seg til nasjonalsangen 15 år etter 9/11, men kneler med ett kne i bakken å sier: Nå. er. det. nok.