Global Woman (bokomtale)
Av Birger Thurn-Paulsen
Gjennom artikler av forskjellige forfattere, tar boka opp en rekke spørsmål knyttet til den stadig mer omfattende forflytningen av kvinner fra den fattige delen av verden til den rike delen. Kvinner som blir dårlig betalt arbeidskraft i hjemmene, til barnepass og husarbeid, som blir personlige pleiere innen helse og omsorg, eller som fanges inn i handelen med sex. Økningen er såpass at det antas at halvparten av verdens 120 millioner migrantarbeidere, med eller uten legal status, nå er kvinner.
Barbara Ehrenreich og Arlie Russell Hochschild (red):
Global Woman. Nannies, Maids and Sex Workers In the New Economy
Granta Books, London
Hvorfor? Mønsteret er ikke så vanskelig å se. Boka ser på spørsmålet fra forskjellige synsvinkler, men i et nøtteskall strekes det innledningsvis opp slik: Kvinnene i de rike vestlige landene har i økende grad gått inn i arbeidslivet, og trenger dermed noen til erstatte dem – til å gjøre betalt arbeid i hjemmet, og til pass av barn, syke og gamle. Fra den andre kanten, den fattige delen av verden, er det fattigdommen som driver dem. Pengene de tjener går i hovedsak tilbake til hjemlandet, til underhold av barn og familie. Generelt sender kvinner alt fra halvparten til mesteparten av det de tjener hjem til familien.
Kvinnene trenger noen til å erstatte dem! I den rike delen av verden forverres kjøpekraften hos et stigende antall menn, kvinner i arbeid betyr ofte "spe på" lønn, forskjellen mellom rik og fattig øker, forskjellen mellom mannelønn og kvinnelønn er til dels større enn før, normalarbeidsdagen undergraves, og det offentlige tilbudet når det gjelder barnehager, skole, helse og omsorg er mangelfullt. I tillegg privatiseres disse tjenestene i stor grad. Behovet, eller tomrommet, som oppstår henger sammen med mangelen på offentlige tilbud, men også mangelen på innsats i hjemmet fra mannens side. Boka peker på en interessant side av dette. Innleid arbeidskraft til hjem og til omsorgstjenester, tjener som olje på vannet innen familien og ekteskapet. Om det ikke fjerner, så legger det i alle fall en kraftig demper på kranglene om hvem som gjør og har ansvar for hva i hjemmet, i ekteskapet. Dette har også byråene som formidler rengjøring og husarbeid forstått. Og dette området vokser. Byråer, kjeder, som hyrer ut underbetalt arbeidskraft til rengjøring og liknende tjenester til hus og hjem. Det kan dreie seg om husarbeid, men også arbeid som personlig pleie for syke eller funksjonshemmede.
Kvinner som hyres direkte til hjemmet til barnepass og husarbeid og som bor der, kommer inn i en litt annen virkelighet. De kan oppleve alt fra forholdsvis humane forhold til rene slaveforhold. Passet kan bli konfiskert og de blir tvunget til å undertegne slavekontrakter. De blir totalt prisgitt familien som har hyret dem.
En annen virkelighet, som boka går inn på, er de ekteskapelige alliansene som består av menn fra den hvite, vestlige verden og kvinner fra den fattige delen, ikke minst den asiatiske. Kvinnene har i hovedsak en nokså saklig innfallsvinkel – det dreier seg om materiell trygghet, ikke kjærlighet. Mennene søker kvinner som tjener og behager. Det blir det tragedier ut av. Hvem det blir mest tragisk for, skulle det være unødvendig å utdype.
Boka handler i all hovedsak om rekrutteringen av kvinner fra den fattige delen av verden til tjenester som barnepass, husarbeid og omsorg.. Men det er mange gråsoner inne i dette, hvor sex inngår i mer eller mindre graverende former. Boka går ikke i noen særlig grad inn på handelen med sex som sådan. Den har imidlertid et kapittel som omhandler det som gjerne kalles sexturisme. Overskriften er: "Å selge sex for visum – sexturisme som trinn inn i internasjonal migrasjon".
Forfatteren av dette kapitlet tar eksemplene fra Den dominikanske republikk. Hit kommer det menn fra forskjellige deler av verden, også Europa. En gruppe tyske menn hadde hørt om de dominikanske kvinnene, satt og drakk på en bar og hørte på den tyske eieren av baren: "Dominikanske kvinner liker å knulle." Forfatteren har særlig undersøkt forholdene i byen Sosúa, som altså har fått et spesielt rykte blant sexturistene. Hennes konklusjon er at disse fattige jentene, i mange tilfeller enslige mødre, i en by som tiltrekker seg europeisk klientell, ikke bare selger sex som overlevelsesstrategi, men som en strategi for å komme seg fram og opp – og ut av sitt eget land. Enkelte forhold oppstår som "Sugar-Daddy"-forhold, i den forstand at mannen i perioder kan underholde henne ved å sende penger, eller hun blir med mannen – vekk fra fattigdommen. En ting er at det er viktig for kvinnene å late som det er kjærlighet. En annen sak er at disse forholdene bygger på illusjoner og fantasier på begge sider, riktignok med ganske forskjellige fortegn. Tragedier er uunngåelige. Selv om mange kommer tilbake til Sosúa like fattige som da de dro, sitter håp og myter hardt. Historien gjentar seg.
Boka inneholder en god del faktisk materiale om denne utviklingen, om markedet for kvinnelig arbeidskraft i Vesten innen forskjellige former for tjenesteyting, dels i de forskjellige kapitlene, men også med en egen del på slutten som inneholder kart og oversikter. I tillegg til rikholdig noteoversikt og bibliografi.
Men den innholder også de rent menneskelige sidene ved denne utviklingen, gjennom intervjuer og personlige beretninger. En mor som reiser fra barn og familie for å brødfø dem fra et annet sted på kloden. Og kanskje etablerer et spesielt forhold til en baby hun blir reservemor for. Hva det i sin tur gjør med menneskene, når samfunnet mer og mer blir preget av kjøp og salg av tjenester. Skjebner, følelser, drømmer og håp. Som de to som har redigert boka sier i innledningen: De menneskelige omkostningene ved denne utviklingen kan vi foreløpig bare ane omfanget av.
Boka har i stor grad materiale fra USA. Men det er ingen grunn til overbærende hoderisting og utsagn om det ikke er sånn her. Tendensen er klar. Dagbladet hadde, for eksempel, en artikkel 26. mai i år. Lav lønn, lange arbeidsdager og lite fritid er hverdagen til mange au pairer i Norge, lød det i ingressen. Tall viser at det i 2000 arbeidet 250 au pairer i norske hjem – i 2004 var tallet 1.021! En masterstudent i sosiologi har undersøkt forholdene og siteres slik: "En legitimering av billig arbeidskraft og en legitimering av fars fravær i hjemmet." Og: "Skrubbe doer, stå opp om natta for å trøste gråtende barn og hauger av husarbeid er virkeligheten til mange av dem jeg intervjuet."
Som hentet ut av et kapittel i boka Global Woman. Kan det sies tydeligere? Les den! Den gir godt innblikk i en utvikling og en virkelighet som, av gode grunner, ikke er altfor omtalt. Lønn etter kjønn, normalarbeidsdagen, sekstimersdagen, barnehager, kamp mot privatisering – det er langt igjen!
Den omtalte utgaven er på engelsk.