Påstand 1: Sekstimersdagen angår ikke min yrkesgruppe.
Dette ble brukt både av ansatte i Handel og kontor, hvor så mange jobber deltid, og av lærere som har egne arbeidstidsbestemmelser.
Svar: Normalarbeidsdagen har betydning for alle, fordi den er utgangspunktet for alle særegne avtaler. For deltidsansatte vil sekstimersdagen ha stor betydning, alle deltidsansatte med vil få høyere lønn, fordi stillingsprosenten deres vil bli høyere. For mange vil det bety et høyere tillegg enn de noen gang vil få i et tariffoppgjør. For lærere vil kortere normalarbeidsdag måtte oversettes til lavere leseplikt/mindre bunden tid.
Påstand 2: Sekstimersdagen vil tvinge alle til å jobbe seks timer hver dag.
Dette har vært et viktig argument i forhold til pendlere som ikke drar hjem hver dag, men er også brukt i diskusjonen av svært mange flere enn dem. Nevnes også omkring for eksempel nattskift på sykehus.
Svar: Sekstimersdagen skal erstatte åtte- (eller 7½-)timers dagen i dag, det vil sjølsagt fortsatt måtte eksistere bestemmelser som tar hensyn til ulike konkrete forhold. Sekstimersdag på oljeplattform, istedenfor lengre friperioder, vil neppe vinne særlig oppslutning. Kortere normalarbeidsdag vil i slike tilfelle måtte bety lengre friperioder.
I skiftordninger kan det være aktuelt at nattskiftene er noe lengre for å unngå vaktskifte midt på natta; dette er spørsmål som kan og må løses konkret.
Påstand 3: Sekstimersdagen vil bare bety at vi må løpe enda fortere.
Særlig var dette et argument fra folk i helsesektoren.
Svar: Det er helt nødvendig å kreve full stillingskompensasjon i deler av offentlig sektor og andre steder der det er aktuelt. Dette må være en viktig del av kampen. Arbeidspresset er dessuten nå så høyt at det uansett vil være bedre for folk å jobbe seks timer. Den store andelen deltidsansatte viser at svært mange gjør dette allerede i dag, uten lønnskompensasjon.
Påstand 4: Sekstimersdagen er for kort for barn i barnehager og beboere i institusjoner. De får for mange ulike folk å forholde seg til.
Svar: Dagens lange arbeidstid fører til mange deltidsansatte og stort sjukefravær. Fast sekstimersdag for flere vil gi bedre stabilitet, ikke dårligere.
Påstand 5: Mange vil gjerne jobbe lenger enn seks timer i sitt yrke.
Svar: Javel. Hvis de har yrket sitt som hobby, er det ingen som legger seg borti om de jobber 24 timer. Vi snakker her om lønnsarbeidet.
Påstand 6: Vi har ulike behov i ulike faser av livet.
Svar: Dette ble hevda med tyngde av Arbeidstidsutvalget i dets innstilling i 1987. Noen av oss vil ha lengre ferie, noen vil ha lavere pensjonsalder, noen vil ha mer permisjoner og noen vil ha kortere dag. Det må legges til rette for mer individuelle arbeidstidsordninger som tar hensyn til dette.
Denne argumentasjonen ble satt aktivt inn da sekstimersdagsbevegelsen var på sitt høyeste. Seinere har argumentasjonen blant annet bygget opp til LOs forslag i 1999 om en timekonto, der en individuelt skulle spare opp tida og bruke den slik vi ønsker det.
Etter hvert som det er blitt tydeligere hvor arbeidsgiverne vil med individuell fleksibilitet, blir det klarere at fagbevegelsen må slåss for kollektive arbeidstidsordninger. Et problem med ønsket om individuell fleksibilitet er at det ser bort fra maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vanlige arbeidere har ikke makt til å sikre seg gode arbeidstidsordninger på egen hand. Kvinner som trenger arbeidstid tilpassa unger, må ofte ta det de får.
Arbeidstidsordninger på én arbeidsplass har også konsekvenser for andre, for eksempel når mannsarbeidsplasser tar lenger helgefri istedenfor kortere dager, så virker det til å holde kvinner med barn ute og gjør at arbeidsplassen forblir en mannsdominert arbeidsplass. Hvis arbeidere en plass går med på gjennomsnittsberegning av arbeidstida fordi det passer dem, legger det større press på arbeidere på andre arbeidsplasser.
Slik er en vant til å tenke når det gjelder lønn, men ikke med arbeidstid. Vide generelle rammer og individuelle ordninger betyr at arbeidsgiverne får større makt. Kollektive ordninger med mest mulig konkrete rettigheter gir arbeidsfolk makt.
Det viktigste med livsfaseargumentet er likevel at det ser helt bort fra at alle kvinner møter konsekvensene av dagens arbeidstidsmønster, blant annet i form av lav kvinnelønn. Sekstimersdagen er ikke bare et forslag til forbedring for enkeltkvinner, det er et forslag til endring av hele systemet, slik at alle kvinner kommer sterkere ut. Ingen av de andre formene for arbeidstidsreformer har den samme effekten. Sekstimersdagen vil gjøre at flere jobber heltid, og dermed styrke forholdene for alle kvinner.
En variant av dette argumentet er kravet om kortere arbeidstid bare for småbarnsforeldre.
Påstand 7: Mange menn vil ta to jobber og jobbe mer overtid, slik at menn fortsatt har lengre arbeidstid enn kvinner.
Svar: Ja, det er en mulighet. Virkninga av sekstimersdagen vil kunne begrenses av andre deler av samfunnsutviklinga. Ved økonomiske problemer kan det enkleste være at menn jobber overtid eller tar to
jobber, og økt krav til overtid i en del jobber, vil gjøre det vanskeligere for kvinner å jobbe full tid.
Sekstimersdagen løser ikke alle problemer, men den vil gjøre det lettere å slåss for likestilling. Det er viktig å understreke at det er lite kvinnene får automatisk, og at diskusjonene rundt og kampen for sekstimersdagen vil ha stor betydning for resultatet. Dette er en av grunnene til at mulighetene sekstimersdagen innebærer for kvinner, må være sentral i argumentasjonen for kravet.