Arbeiderbevegelsens historie, dagens klassekamp og marxistisk teori
Av Tore Linné Eriksen
Workers unite! The International 150 years later
London: Bloomsbury, 2014, 312 s.
I fjor høst var det 150-årsjubileum for «den første internasjonalen», som i 1864 kom sammen for første i London under navnet The International Working Men’s Association. Det sier noe om de politiske og ideologiske stemningene i vår tid at en så skjellsettende begivenhet i arbeiderbevegelsens historie i så liten grad blei markert. Men noe kom i alle fall ut av det, i alle fall for engelskkyndige. Den kjente marxisten (og sosiologen) Marcello Musto er tidligere kjent for sine studier av marxistisk teori, med særlig vekt på klassiske tekster som Kapitalen og Grundrisse. Nå står han bak utgivelsen av rundt 80 sentrale dokumenter fra Internasjonalens historie fram til splittinga etter åtte år. Det høres kanskje litt tørt ut med dokumenter, men det betyr ikke bare resolusjoner fra de sju kongressene. Her er taler, debattinnlegg, artikler og redegjørelser for både aktuelle og teoretiske forhold, og utvalget er foretatt skjønnsomt for å avspeile meningsforskjeller. Redaktøren har en lang innledning, hvor historien gjøres levende i et lett tilgjengelig språk, og hvor tekster plasseres i sin sammenheng. Materialet er tematisk samla, med særlig vekt på økonomi, faglig organisering, kamp mot krig (tysk-fransk), Pariskommunen, det irske spørsmålet og – ikke minst – diskusjon om hvordan et framtidig samfunn kan se ut. Oversettingene er strålende gjennomarbeidet til moderne engelsk, og stoffet er forbilledlig presentert.
Selv om 30 av de 80 bidragene er fra Karl Marx selv, er det et gjennomgående synspunkt hos redaktøren at det handler om en kollektiv bevegelse og mange viktige bidragsytere, og at den offisielle sovjetmarxismens hegemoni og publisering av Internasjonalens materiale har nedtonet mangfoldet. Marx var f.eks. ingen initiativtaker til stiftinga i London, selv om hans ruvende posisjon og arbeidsevne raskt gjorde han til en nøkkelfigur. (Han var riktignok fraværende fra tre av de sju kongressene.) På samme måte nedtones konflikten mellom Marx og Bakunin som forklaring på oppløsninga, og det løftes fram en rekke andre forklaringer, som Pariskommunens nederlag, den tyske nasjonalstaten, engelsk fagbevegelse svake antikapitalisme, framvekst av arbeiderklasse i nye land med andre forhold enn i de første industrilanda osv.
Leo Panitch og Greg Albo (red.): Transforming classesSocialist Register 2015
London: Merlin Press/New York: Monthly Review, 2014, 375 s.
Socialist Register er en institusjon, som hvert eneste år gir ut ei fyldig årbok med et vell av teoretiske bidrag og aktuelle analyser innenfor en marxistisk tradisjon. I fjor var det ikke noe mindre enn et femtiårsjubileum, som ble feiret med et temanummer om klasse. Utgangspunktet i 1964 var innenfor den britiske venstrefløyen, med Ralph Miliband som forgrunnsfigur og mangeårig redaktør. (Eplene faller noen ganger langt fra stammen, han er far til David og Ed Miliband, det dreier seg her om nedfallsfrukt.) Etter hvert har SR blitt langt mer global, med hovedredaktører på den andre sida av Atlanterhavet og bidragsyterne kommer fra alle verdenshjørner. Selv om de fleste har akademiske titler, bestreber de seg på et normalt menneskespråk og interesser seg for det som skjer utenfor elfenbeinstårnet. Utenom papirutgava, er det mulig å tegne et abonnement som gir adgang til alle årgang for et tidspunkt på ett år. (Sommerferien er redda!). For info, se http://www.merlinpress.co.uk.
Også 2015-boka er viet klasse og klasse-kamp, og går dermed mot moteriktige strømninger. På mange måter kan både årets og fjorårets samlinger av originalskrevne bidrag oppfattes som en motvekt til Thomas Piketty, ettersom de ikke nøyer seg med statistiske inndelinger i tideler av befolkningen eller begrenser til å påvise rikdom og ulikhet. Dermed er det ikke de rikes formue, men deres utøvelse av makt i et kapitalistisk system, som får mest oppmerksomhet. På samme måte er ikke arbeidere bare en inntektskategori, men også en bevegelse som fører klassekamp. (Tenk om de beste artiklene fra de to siste årgangene kom på norsk, og at de vakte like mye medieinteresse som Piketty.) Dessuten utmerker bidragene seg med et virkelig internasjonalt perspektiv. Det viser seg bl.a. gjennom bidrag om sosial reproduksjon og den globale arbeiderklassen og om arbeider-bevegelsen og eurokrisa. Det er også spenstige analyser av klasser og klassekamp i bl.a. India, Sør-Afrika, Brasil, Chile, Tyrkia, Kina og Midtøsten, i tillegg til et knippe av artikler om fagbevegelse og venstresida i USA.
Andrew Pendakis mfl. (red.):Contemporary marxist theory. A reader
London: Bloomsbury, 2014, 623 s.
Utgangspunktet for det kollektivet som har satt sammen denne rikholdige antologien er oppblomstringen av interessen for marxistisk teori, og de har gjort en nyttig innsats ved å samle så mange ulike –og velskodde forfattere – mellom to permer. Det er i alt 34 bidrag, i tillegg til redaktørenes hovedinnledning og introduksjon til de forskjellige seksjonene. Innenfor den ramma som er valgt, byr denne boka på mange spennende møter med kjente – og avgjort ikke fullt – så kjente tekster, som for de meste er publisert i det siste tiåret. Men, og det er et viktig men, definisjonen av teori er ganske snever, og trygt plassert innenfor den akademiske sfæren, der interessefeltet særlig ser ut til å være filosofiske og kulturelle tilnærminger. Det betyr at de som i første rekke er interessert i teorier om krise, imperialisme og arbeiderklassens kamp bør søke seg til andre tekster (f.eks. i Rødt! eller Monthly Review). Gitt et slikt premiss, er denne antologien et godt supplement, og det er lagt vekt på bidrag som tjener som inngang til større forfatterskap, bl.a. til Chantal Mouffe, Fredric Jameson, Alain Badiou, Slavoj Zicek, Etienne Balibar og Alan Lipietz. For denne leser er Arif Dirliks bidrag om «den kinesiske modellen» et høydepunkt.