Minqi Li ga i 2008 ut boka The Rise of China and the Demise of the Capitalist World Economy. Boka med denne lange tittelen er ikke blitt mindre aktuell i løpet av de fire åra som har gått etter det. Dette er ei bok som på knappe 200 sider sveiper over store, sentrale områder i politikk og økonomi, uten å bli overflatisk.
Minqi Li underviser i økonomi ved University of Utah i USA nå, men han kommer fra Kina. I hjemlandet satt han i fengsel fra 1990 til 1992 for opposisjonell virksomhet. Fra sin nye base i USA er den kinesiske marxisten aktiv som forsker og kommentator, med vektige bidrag i debatten om den globale krisa nå.
Denne boka behandler den historiske bakgrunnen for den enorme økonomiske veksten i dagens Kina, og forklarer hvorfor denne veksten snart vil måtte stange mot skranker både internt i den kinesiske økonomien, og som en integrert del av den kriseramma globale kapitalismen. Og Minqi Li tar grundig for seg de miljø- og resursmessige grensene for veksten. Han viser også at disse skrankene ikke bare gjelder for Kina, men for hele det globale kapitalistiske systemet.
Mao-biografier finnes det massevis av, og nye – også norske – produseres stadig. Det er for lengst slutt på de nokså romantiserende fortellingene i tradisjonen fra Edgard Snow og Han Suyin. Etter at boka til Maos livlege kom for et par tiår sia, har Mao-industrien i vest hatt ondskap, manipulasjon og massemord som tema.
Rebecca E. Karls bok Mao Zedong and China in the Twentieth-Century World fra 2010 skiller seg ut fra det jeg ellers har lest om den kinesiske lederen. Rebecca Frank er historiker og forsker ved Duke University i USA. Hun skriver i forordet at boka «ikke er en biografi, men heller historie med Georgy Lukacs betraktinger om Lenin fra 1920-tallet som modell». (Den lille boka av den ungarske marxisten og filosofen kom på norsk i 1970 på Pax forlag.)
Jeg synes Rebecca E. Karl har lyktes med prosjektet sitt. På mindre enn 200 sider går hun gjennom alle de viktigste fasene i Maos – og Kinas – historie, og setter Maos politiske tenkning og praksis inn i en begripelig sammenheng. Hun tar i sluttkapitlet også for seg utviklinga i Kina etter Maos død, og forklarer hvordan politikken punkt for punkt har snudd opp ned på det Mao sto for.
Portrettet av Mao denne boka gir, er ikke egna som veggpryd. Knallharde partistrider, millioner døde i Det Store Spranget, en kaotisk og mislykka Kulturrevolusjon – ikke noe av dette bortforklares. Men den politiske tenkninga og valgene som blei foretatt, blir historisk begripelige i denne boka.
For de som vil følge sånn noenlunde med på hva som skjer i Kina, må sjølsagt bøker supleres med tidsskrifter og nettsteder. Her er noen tips:
Først et tidsskrift – China Left Review, som jeg sjøl bare kjenner fra nettutgaven, der artikler legges ut i full lengde ei tid etter at den trykte utgaven foreligger. Dette er, som navnet sier, et radikalt forum, og forskere og aktivister både fra Kina og fra andre land bidrar med stoff om det kinesiske samfunnet nå og historiske erfaringer.
Nettstedet China Labor Watch bringer nyheter og kommentarer om hva som rører seg i den kinesiske arbeiderklassen. Her er det info om fagforeninger, streiker, situasjonen for migrantarbeidere, arbeidsforhold på fabrikker, og mye mer.
Til slutt: Michael Pettis er vel verd å lese. På bloggen sin har denne amerikanske finansanalytikeren, bosatt i Beijing, gjennom flere år servert edruelige analyser av kinesisk økonomi. Pettis er ingen radikaler. Men han ser motsigelsene og dynamikken i økonomien, og argumenterer godt og konkret. Etterhvert har han også blitt en viktig kilde for investorer, og skriver regelmessig i finansavisene.