Kommunalt eierskap bare mulig uten EØS-avtalen (debatt)
Av Trude Malthe Thomassen
Rynning Hanssen berører ikke EU og EØS-avtalen i sin artikkel om vann i Rødt! nr. 3 2009. Men det er nettopp det faktum at vi har EØS-avtalen, som gjør, ikke bare Vannbevegelsen, men fire partier og 49 ideelle organisasjoner skeptisk til kommunalt eierskap og konkurranseutsetting av vann og avløp.
Rolf Rynning Hanssen har kommentert Vannbevegelsens syn på et forslag til lov om kommunalt eie av vann og avløp, som vil bli fremmet for Stortinget i høst. Rynning Hanssen plasserer Vannbevegelsen i selskap med Veolia og Fremskrittspartiet, fordi vi avviser lovforslaget. Hvis Rynning Hanssen hadde tatt seg bryet med å sjekke hvilke partier og organisasjoner som står bak høringsuttalelsen sammen med Vannbevegelsen, ville han ha funnet ganske andre partier enn Frp.
Bak høringsuttalelsen står Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kystpartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, foruten en rekke ideelle organisasjoner, totalt 53, som vil forsvare nasjonalt og ikke-kommersielt eierskap til vannressursene. Vi vil ha lovfestet ikke-kommersielt abonnenteid vann og avløp uten konkurranseutsetting. Vi motsetter oss imidlertid ikke at vann og avløp driftes i kommunal regi, men vel og merke av teknisk etat, ikke av KF, IKS eller AS, slik det ofte er idag.
Abonnenteie er nødvendig for å skape en robust felleskapssektor som kan stå imot EUs press for kommersialisering av offentlige tjenester. Vi anser det også for mer framtidsrettet med mer direkte demokratisk styring. Det kan være viktig for å hindre at politikere lar vannet gå med strømmen. Det var politikere som sto for kommersialisering av strømmforsyningen. Det er også dem som har omorganisert vann- og avløpsverk til egne foretak – uten at befolkningen ble forespurt. Rynning Hanssen kritiserer bruken av New Public Management i offentlig sektor. Men han setter ikke dette i sammenheng med EU-prosjektet og vår EØS-avtale.
Det er tull når Rynning Hanssen påstår at det er «ingenting som hindrer de store selskapene i å ta over driftsansvaret for kooperativene ». Det er nettopp det vårt forslag til lov skal forhindre. De eneste utenom samvirkene, som skal kunne drifte vann og avløp er teknisk etat i kommunene.
Det er symptomatisk når Rynning Hanssen overhodet ikke berører EU og EØS-avtalen. For det er med utgangpunkt i det faktum at vi har EØS-avtalen at vår skepsis til offentlig eierskap – med konkurranseutsetting – bunner. Hvis vi ikke hadde hatt EØS-avtalen og ingen stortingspolitiker var EU-tilhenger, ville offentlig eierskap ikke være noe problem. Men av disse årsaker er offentlig eierskap den sikre vei mot kommersialisering. Og fordi det er et meningssprik mellom befolkning og politikere, trenger vi mer direkte demokratisk deltakelse.
Vannet går med strømmen
EØS-avtalens betydning for vann og avløp forsterks av Tjenestedirektivet. Når driften kan konkurranseutsettes, slik Miljøverndepartementets lovforslag går ut på, vil vann og avløp bli omfattet av Tjenestedirektivet. Konkurranseutsetting innebærer per definisjon at det er mulig å tjene penger. Ergo vil vann og avløp være økonomiske tjenester. Faktum er at Tjenestedirektivet «kun» angriper offentlig sektor. Hvis vann og avløp derimot ikke tilhører offentlig sektor, vil tjenestene heller ikke bli tvunget til kommersialisering.
En ny offentlig sektor
For å unngå EUs angrep på offentlig sektor, mener vi det er nødvendig å skape en ny offentlighet, som ikke faller inn under EUs definisjon av hva som er offentlig, men som like fullt tilhører fellesskapet. Det er der samvirker og kooperativer kommer inn. De tilhører fellesskapet, men defineres ikke som ’offentlige’ og kan derfor unnslippe EUs kommersialiseringspress. Man trenger ikke undre seg over at EU ikke liker samvirker.
Et midlertidig stopp
EU kommer garantert ikke til å la oss slippe unna med kommunalt eierskap og konkurranseutsetting. Det vil bare være en midlertidig pause før også krav om fri flyt av kapital og etableringsrett gjør seg gjeldende. Kanskje kan det ta et titalls år før kravet dukker opp, slik det skjedde med hjemfallsretten. Men noen garanti for evigheten er ikke kommunalt eierskap. Det er bare mulig uten EØS-avtalen.
Forbud mot fortjeneste
Man bør merke seg at vårt lovforslag forbyr all form for fortjeneste på vannforsyning og avløpshåndtering. Lovforslaget Rynning Hanssen forsvarer, gjør ikke det. Det er dessverre svært nærliggende for kommunene å ønske seg inntekter fra vann og avløp og Kommunenes Sentralforbund fremsatte et slikt forslag allerede i 2005.
Fagforbundets rolle er uklar
I forkant av en høring i Kommunal- og regionalkommiteen i 2007, tok Vann-bevegelsen kontakt med tre representanter som skulle møte fra Fagforbundet, i håp om at vi kunne samkjøre våre uttalelser. Vi rakk å få én positiv tilbakemelding. Stor var vår overraskelse da alle tre ble byttet ut! Fagforbundet sendte en ung gutt, som snakket om fattige og kvinner i u-land. Ikke ett ord om lovforslaget! Komitémedlemmene forsto ikke hva uttalelsen hadde med lovforslaget å gjøre.
De transnasjonale selskapenes strategi
Den eneste som gikk imot lovforslaget og bestred at vann- og avløpsverkene er eid av kommune, var Vannbevegelsen. Både Veolia, KS og Norsk Vann var blant dem som ytret seg svært lavmælt. Det er verd å merke seg at alle, mot bedre vitende, presiserer at vannforsyningen i dag er offentlig, i betydningen ’kommunalt eid’. Hvis de transnasjonale selskapene og andre som ønsker kommersialisering, som for eksempel KS, hadde sett fordeler ved abonnenteie, ville de ha støttet Vannbevegelsen i det faktum at både anlegg og drift er direkte finansiert av abonnentene.
Veolia er selvfølgelig programforpliktet til å gå imot offentlig eierskap, og selskapet er selvfølgelig positiv til konkurranseutsetting. Men leser man deres uttalelser til Kommunal- og regionalkomiteen og Miljøverndepartementets lovforslag, finner man ikke den store motviljen mot offentlig eierskap. Denne strategien er sammenfallende med den internasjonale trenden, der eierskap ikke lenger er ettertraktet av de transnasjonale selskapene, slik Rynning Hanssen også har registrert. De satser i stedet på drift (inntil videre). «(…) man kan ta ut profitt på driftskontrakter uten å ha noen risiko for investeringer og uten kapitalkostnader i særlig grad». En undersøkelse i EU-regi i 2004 viser at de transnasjonale selskapene støtter EUs stadig strengere krav til «kvalitet». Veolia leverer utstyret som sikrer «kvaliteten», og de er kompetente til å operere det. Under valgkampen fikk Veolia sågar med seg politikere fra Høyre til SV, som lovte selskapet et sugerør i statskassen via forskningsmidler til utvikling av renseteknologier.
Svensk lov et forbilde for KS, Norsk Vann og Veolia
Veolia har sikret seg direktøren i KS Bedrift som ny kommunikasjonsdirektør, og har for lengst kontaktet både teknisk etat, rådmann og ordfører i samtlige norske kommuner. Med lov om offentlig eie og konkurranseutsetting vil Veolia raskt kunne oppnå samme fordeler som de fikk i Sverige, da Sverige vedtok en slik lov. KS og Norsk Vann lobbet i flere år departementene med svensk lov som forbilde.
Kjære Rolf Rynning Hanssen
Skal man redde vannet fra å gå samme vei som strømmen, er det nødvendig å ta hensyn til EØS-avtalen, enten ved å søke løsninger som unngår negative konsekvenser av den, eller ved å si den opp. Ellers står du og Fagforbundet i fare for å forsvare ideer som strider mot fellesskapets interesser.