Arkiv for sekstimersdagen

Arbeidsbehovet i Norge

Nr 3 2015

Denne artikkelen er eit forsøk på å vurdere arbeidsbehovet i Norge og difor om seks timars normalarbeidsdag er realistisk. Partiet Raudt og venstrefløya i Sosialistisk Venstreparti har fire kjernesaker, omsorg (ordet brukt i ei vid tyding), berekraftig miljøpolitikk, global solidaritet og seks timars arbeidsdag. Men dei legg ikkje fram materiale som viser korleis dei tenkjer […]

Les resten av artikkelen

Ja til kvinnebønder!

Nr 2 2015

– Nedleggelse av småbruk er klimafiendtlig, en fare for folkehelsa, dyrevelferden og en fare for rikets sikkerhet. Det er sterke ord, men jeg mener det, sier Merete Furuberg Regjeringa sier de vil «øke produktiviteten i landbruket». Furuberg forteller om styrt nedlegging av gårdsbruk og om konsekvensene det har på livsviktige områder.

Les resten av artikkelen

Avvis sekstimarsdagen

Nr 1 2015

I denne artikkelen vil eg vise at kravet om seks timars arbeidsdag for alle står i vegen for klar tenking om korleis verdas problem med miljøøydelegging, ulikskap og fattigdom skal løysast. Det står også i vegen for at venstresida, særleg Raudt, skal få tilslutnad.

Les resten av artikkelen

Lever du for å arbeide, eller arbeider du for å leve?

Nr 1 2015

«Bedre livskvalitet! Et bedre liv!» Det er hva Ole Roger Berg svarer når han får spørsmålet: Hva er ditt mål med sekstimersdagen?

Les resten av artikkelen

Retten til å være menneske

Nr 1 2015

Da Kjersti Ericsson ble 70 år i fjor, ble hun spurt om bursdagsønske, og svarte: Et seminar om sekstimersdagen! Det arrangerte tidsskriftet i samarbeid med Aksjonskomiteen for sekstimersdagen. Fullt hus på Litteraturhuset. Dette er innledninga hun holdt.

Les resten av artikkelen

Oddaprosjektet for sekstimarsdagen

Nr 1 2015

Raudt Odda har tatt initiativ til å få utgreidd korleis sekstimarsdagen kan gjennomførast i industrisamfunnet Odda. I arbeidsgruppa har det vore med kvinner og menn med erfaring frå ulike deler av fagrørsla og kvinnekampen. Planutkastet vil bli presentert som eit debattgrunnlag i samband med kvinnedagen 8. mars.

Les resten av artikkelen

Osloprosjektet dømt nord og ned

Nr 1 2015

I Oslo kommune var det et forsøk med sekstimersdag på et sjukehjem, og i to områder for hjemmetjenester. Det varte i 22 måneder, fra juni 1995 til mars 1997. Byrådet oppsummerte det som mislykket, som bortkasta penger, og det ble med forsøket. De ansatte og prosjektledelsen oppsummerte det som vellykket for ansatte og pasienter.

Les resten av artikkelen

Sekstimersdagen på Tine Heimdal Et bedre liv!

Nr 1 2015

Redaksjonen ba Jorun Gulbrandsen dra til Trondheim og lage en reportasje om sekstimersdagen. Tine Heimdal har nemlig sekstimers arbeidsdag, og vi ville høre om erfaringene. Hva mente meierisjefen? Tillitsvalgte? De ansatte? Hun kom tilbake med mange intervjuer og bilder, og presenterer«funnene».

Les resten av artikkelen

Sekstimarsdag i krisetider

Nr 1 2010

Kan finanskrisa gi nye sjansar til å prøva sekstimarsdagen? Kva må i så fall til for at slike forsøk skal bli vellykka?

Kan sekstimarsdagen brukast til å dempa noko av skadeverknadene av den arbeidsløysa som følgjer av finanskrisa?

Les resten av artikkelen

Toskift som strategi for sekstimersdagen

Nr 4 2008

– Det ideelle hadde selvsagt vært å kunne innføre seks timers dag/30 timers uke uten å gjøre noen forandringer, skriver artikkelforfatteren. Han argumenterer for å mer bruk av toskift for å få stor nok oppslutning om kravet om sekstimersdag, for å få det gjennomført i praksis. Ole R. Berg er leder i Fagforbundet Buss- og […]

Les resten av artikkelen

Litteratur som er brukt i dette nummeret av Rødt!

Nr 3a 2005

Ida Blom og Gro Hagemann (1977): Kvinner selv … Sju bidrag til norsk kvinnehistorie. Aschehoug De Facto (2001): Tida er inne, nye muligheter for 6-timersdagen Hilde H Holte, Steinar Krokstad og Per Magnus (2000): Årsaker til uførepensjonering. Rapport 5:2000. Statens institutt for folkehelse Erika Jahr (red), Gro Balas, Anne Marie Berg, Brit Førde og Margit […]

Les resten av artikkelen

Kampen på nittitallet – situasjonen i dag (kapittel 13)

Nr 3a 2005

Kampen for sekstimersdagen ble på slutten av åttitallet møtt av fleksibilitetsbølgen. Ideen om ulike behov i ulike faser av livet slo inn. Det ble moderne å hevde at arbeidstakerne sto så sterkt at det var mulig å avtale fleksibilitet på den enkeltes premisser. Kravet støtte også mot solidaritetsalternativet, dvs. at fagbevegelsen skulle avstå fra lønnsøkninger – og dyre reformer – for å minske arbeidsløsheten. I stedet reiste LO krav om en tidskontoordning, der hver enkelt skulle kunne disponere noen ekstra dager slik de sjøl ville og i tillegg sjøl spare opp tid.

Les resten av artikkelen

Argumenter mot sekstimersdagen – og svar på dem (kapittel 12)

Nr 3a 2005

Påstand 1: Sekstimersdagen angår ikke min yrkesgruppe. Dette ble brukt både av ansatte i Handel og kontor, hvor så mange jobber deltid, og av lærere som har egne arbeidstidsbestemmelser. Svar: Normalarbeidsdagen har betydning for alle, fordi den er utgangspunktet for alle særegne avtaler. For deltidsansatte vil sekstimersdagen ha stor betydning, alle deltidsansatte med vil få […]

Les resten av artikkelen

Sekstimersdagen og den nye kvinnebevegelsen – kampen på 1980-tallet (kapittel 10)

Nr 3a 2005

Kvinnenes inntog i arbeidslivet er den viktigste endringa i arbeiderklassen etter krigen.

Les resten av artikkelen

Historia om kampen for kortere arbeidstid (kapittel 9)

Nr 3a 2005

I England gikk tekstilarbeiderne i Oldham i streik for åttetimersdagen i april 1834. Det var den første kampen for åttetimersdagen. De vant ikke fram, men kampen var i gang. I England og USA fortsatte streiker og demonstrasjoner i åra framover. Kravet var åtte timers dag, men ti timer var også en kampsak i mange tilfeller.

Les resten av artikkelen

Sekstimersdagen er mulig (kapittel 8)

Nr 3a 2005

Mange kan være enige i kravet om seks timers arbeidsdag, men ser på det som et helt urealistisk krav. Men i virkeligheten lever sekstimersdagen i beste velgående mange steder.

Les resten av artikkelen

Kapitalismens lover (kapittel 7)

Nr 3a 2005

Dersom en vet litt om hvordan den kapitalistiske økonomien fungerer, er det lettere å forstå hvorfor kapitalismen skaper vilkåra for sekstimersdagen.

Les resten av artikkelen

Norge har råd (kapittel 6)

Nr 3a 2005

Sekstimersdagen framstilles ofte som et håpløst dyrt prosjekt. Mange er også vant til at det minste krav på jobben blir møtt med at bedriften ikke har råd, og at det i stedet er innsparing som står på dagsorden. Det er ikke rart om et kutt i arbeidstida på tjue prosent da framstår som urealistisk.

Les resten av artikkelen

Sekstimersdagen og deltakelse i kampen om styring av samfunnet (kapittel 5)

Nr 3a 2005

"Kokkepikene skal styre staten," skreiv Lenin i 1916. Dette sitatet illustrerer et ønske vi har om et samfunn der arbeidsfolk legger premissene for samfunnsutviklinga og utøver direkte styringa av staten. I vårt samfunn er vi vant til å tenke at dette er oppgaver som krever høyt utdanna folk, et embetsverk og heltidspolitikere. Men for å ivareta arbeidsfolks interesser og bidra til ei samfunnsutvikling som folk flest ønsker, er det nødvendig at det er nettopp arbeidsfolk som sitter ved roret, – som styrer staten.

Les resten av artikkelen

Sekstimersdagen og helsa (kapittel 4)

Nr 3a 2005

Mindre muskel-skjelett-plager med sekstimersdag?

Da åttetimersdagen ble lovfestet i begynnelsen av dette hundreåret, var det blant annet som botemiddel mot "industrial fatigue" (industritrøtthet). Dette var en kronisk overanstrengelse eller utmattelse som var utbredt i den nye industriarbeiderklassen, og som man mente skyldtes for stor arbeidsmengde og for lite hvile. Arbeiderkvinner ble regnet for å være særlig utsatt, fordi de i tillegg til jobben hadde ansvaret for hus og unger.

Les resten av artikkelen

Neste side »