Bruk verktøykassa!

Av Randi Reese

Nr 2 2006

Valgkampen høsten 2005 var hard. Arbeiderpartiet, SV og SP hamret løs på Bondevik-regjeringen. Sjelden har vi hørt så mye om en tom verktøykasse i næringspolitikken, om en ubarmhjertig fattigdomspolitikk og om privatisering og konkurranseutsetting av velferdsstatens tjenester. LO gikk høyt på banen og ville ha "en regjering som arbeider med oss og ikke i mot oss". Det var de rød-grønne som svarte best på LOs utfordringer før valget.

 Randi Reese er leder av Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere


Arbeiderpartiet, SV og SP fikk flertall så vidt, ikke minst pga LOs oppfordring til å bruke stemmeseddelen. Arbeiderpartiet styrket sin posisjon ved valget, men har langt igjen til gamle høyder. SV fikk svi ved valget og har vært hoggestabben etterpå. Fremskrittspartiet vant kraftig fram ved valget. Arbeiderpartiet gikk høylydt ut på banen og skulle avsløre Frp. Frp fosser fortsatt fram. Kanskje er det slik at Arbeiderpartiet ikke har lært å være ydmyk ovenfor folk flest. Det nytter ikke å skjelle ut et parti for å vinne deres velgere. Hva er Arbeiderpartiets alternative politikk? Arbeiderpartiets arroganse kan bli et svakt punkt framover.

Ny regjering. Ny politikk

Soria Moria-erklæringen gav kraftige signaler om en ny politikk, og det var lett å kjenne igjen de tre partienes hjertesaker. Kompromissene kunne alle tre partiene leve med.

Regjeringen har såvisst innfridd forventningene om å prioritere fellesskolen framfor private skoler. Likeså er det satset på barnehagene ved å sette ned maks-prisen. Det er grunnleggende viktig at barn med ulik bakgrunn og forutsetninger får like muligheter til å utfolde seg og lære. Styrking av den offentlige skolen er en politisk snuoperasjon som nesten har kommet bort i støyen over at barna ikke skulle få synge "du som metter liten fugl". Lederne av noen av de private skolene var ikke så dårlige til å skrike ut de heller. Det tok sin tid før hele regjeringen la sin tyngde bak de sentrale politiske grep som var tatt. Hele regjeringen tapte på å la minister Djupedal henge til spott og spe i lang tid.

De omstridte bestemmelsene fra den nye arbeidsmiljøloven ble fjernet av regjeringen Stoltenberg II. De rød-grønne vil ha en arbeidsmiljølov som tar tilstrekkelig hensyn til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd. Du skal kunne stå i stillingen din til en arbeidstvist er avgjort. Adgangen til å ansette midlertidig ble ikke utvidet. Viktige bestemmelser om alminnelig arbeidstid ble sikret.

Offentlig sektor en styrke, ikke en byrde

Styrkingen av kommuneøkonomien med 5,7 milliarder over statsbudsjettet var helt nødvendig. At det virkelig skjedde, viste at regjeringen seriøst fulgte opp sine lovnader fra valgkampen. Helseforetakenes styrer har igjen fått flertall av folkevalgte medlemmer. Det er bra.

De rød-grønne viser vilje til å satse på offentlige tjenester, på offentlig sektor og den ressursen som offentlig ansatte representerer, på en helt annen og langt mer positiv enn Bondevik II-regjeringen. Dette er overmåte viktig, men ikke alt er rosenrødt. Regjeringen har enda ikke tydelig signalisert at overføringene til offentlig sektor vil bli av en slik størrelsesorden at de tar sikte på å styrke tjenestetilbudet og samtidig heve lønnen til velferdsarbeiderne. Til nå har fokuset vært på tjenestene, ikke på de underbetalte velferdsarbeiderne. Likelønnsprofilen må ikke glemmes i en komite.

Bekjempelse av fattigdommen vil framover bli en prøvestein for regjeringen. Styrkingen av ferietillegget for arbeidsløse er ikke nok. Solidaritet med de som har minst, må bli mer konsekvent enn det vi har sett til nå. De mange titusen barna som lever i fattige familier, kan ikke vente til far eller mor har gått på skole og kommet i arbeid. Den fornedrende retorikken til arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen må det bli slutt på. Vi setter vår lit til fattigdomsmeldingen.

Forskjells-Norge

2005 var et år med andre skandaler enn de vi er vant til. En kreftforsker fant på sine egne forskningsdata. Eiendomsmeklerne straffes av Konkurransetilsynet. Snertne restauranter i Oslo stenges av Mattilsynet på grunn av dårlig hygiene. Oppdrettslaksen er full av bly, sier russerne. Vinmonopolet har smurte butikksjefer, og Røkke ble dømt til korrupsjon i forbindelse med båtsertifikatsaken. Er Norge i ferd med å miste dyden?

2005 slår alle rekorder for landets aksjeeiere. Lederlønningene stiger langt inn i himmelen. Samtidig blir forskjellene mellom folk stadig større. Levealder er knyttet til bosted i Oslo. Mange i arbeidsfør alder er utenfor arbeidslivet. Arbeid til alle er fagbevegelsens motto nr 1. Da må det skapes arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Ikke rart det er i ferd med å bygge seg opp et krav i fagbevegelsen om at staten må bruke sin eiermakt mer aktivt i viktige bedrifter. Næringsminister Odd Eriksen har til nå verken vist styrke eller visjoner for en robust og framtidsrettet industri- og distriktspolitikk. Tidvis har det virket som om han ikke har hørt om at det fins en verktøykasse. Arne Strand i Dagsavisen sier at Årdal-saken dreier seg om et bygdesamfunns kamp for å overleve og om Aps industripolitiske sjel og om den rød-grønne regjeringens troverdighet. Sterkere kan det neppe sies.

De rød-grønne har satt seg ambisiøse mål om å snu en politikk som førte til urettferdigheter folk ville ha slutt på. Det tar tid å finne sin form. Allerede er viktige grep tatt. Vi som har ønsket oss en regjering som arbeider med oss og ikke i mot oss, må også vise ansvar; være medspillere og gi konstruktive korrektiv. Det er sterke krefter som vil en annen politisk utvikling.