Normalarbeidsdagen: Verdt en kamp!

Av Jorun Gulbrandsen

2016-04

I januar 2016 leverte Arbeidstidsutvalget sin innstilling.

De ønsker at folk skal ha lengre arbeidsdager og jobbe flere helger, hva som er nattarbeid skal forminskes, arbeidsgiverne skal ha mer makt og fagforeningene mindre.

Jorun Gulbrandsen er pensjonert lærer, forfatter, medlem av Rødts kvinneutvalg og var leder av AKP fra 1997 til 2006.

Normalarbeidsdagen angripes. Ingen fagforening var representert i utvalget, naturlig nok. Her skal vi se på forslag og konsekvenser.

Utvalget vil:

  • Arbeid mellom klokka 21 og 23 skal ikke lenger regnes som nattarbeid, og blir dermed billigere for arbeidsgiver.
  • Den sammenhengende hviletida i døgnet som vi minimum har rett til, skal ned fra 11 til 9 timer. Det betyr pausa mellom to skift. Du kan da slutte et skift klokka 22, og gå på et nytt skift klokka 07. I noen sammenhenger vil de ha 8 timer.
  • Arbeidsgiver skal ensidig få lov til å korte ned den daglige, arbeidsfrie perioden (ned til 9 eller 8 timer).
  • Arbeidsgiveren skal ha ensidig rett til å lage turnusordninger uten avtale med tillitsvalgte, og det er noe nytt.
  • Forslaget utfordrer arbeidstidsdirektivet ved at arbeidsgiver ensidig kan pålegge 10 timers arbeidstid per døgn og 48 timer per uke, samt at hviletiden kan senkes ensidig til 9 timer per døgn.
  • Arbeidsgiver skal få adgang til ensidig å gjennomsnittsberegne arbeidstida, jobbe lengre dager og flere helger, uten å samarbeide med tillitsvalgte. Mange steder vil det derfor blir mindre betaling for overtid, og bruk av overtid øke.
  • Det skal bli lettere for arbeidsgivere å bestemme helgearbeid.
  • Flere arbeidstakere skal kunne tas ut av arbeidstidsbestemmelsene. Utvalget vil lage ei ny, stor gruppe som de kaller arbeidstakere med «delvis uavhengig stilling».
  • Utvalget vil erstatte tillitsvalgtes rett til å gjøre avtaler om arbeidstidsordninger, med drøftinger. Turnusen kan få flere kvelds- og nattevakter, flere vaktskift med kort hviletid mellom (kveldsvakt med påfølgende dagvakt), flere kortvakter (og dermed flere oppmøter) og flere helgevakter. Turnusene kan på denne måten bli langt mer belastende til tross for at vaktenes lengde ikke er ut over 10 timer og daglig hviletid ikke er under 9 timer

Alle arbeidstakere vil merke konsekvensene av utvalgets forslag, hvis de blir vedtatt. Det som kalles «den norske modellen», med en ganske stor grad av forhandlinger og avtaler mellom arbeidskjøper (arbeidsgiver) og tillitsvalgte, skal svekkes.

Loven i dag

Slik er loven i dag: Arbeidsmiljøloven er en vernelov. Den normale arbeidsdagen skal ligge innafor klokka 6 og 17. Arbeidsuka skal være på maksimum 37 1/2 time, altså er normalarbeidsdagen på 7 ½ time. Det er lov å jobbe overtid i maksimum 10 timer i løpet av 7 dager, og maksimum 25 timer i løpet av fire sammenhengende uker. Arbeidstaker har krav på minst 11 timer sammenhengende fritid i løpet av 24 timer og minst 35 sammenhengende timer i løpet av 7 dager. Nattarbeid er fra klokka 21 til 06. Overtid og nattarbeid må arbeidsgiveren betale høyere lønn for. Det lages egne avtaler for dem som jobber skift og turnus. Det finnes flere detaljer, og loven ligger på nettet.

Fagforeningene protesterer

Det er ikke kjent når Arbeidstidsutvalgets innstilling skal behandles. Det var frist for høringsuttalelser 1. juli 2016. De ligger på nettet der Arbeidstidsutvalgets innstilling ligger. Her er klipp fra noen av dem:

– Transportarbeiderklubben Postnord Oslo er ikke nådig: Klubben er i harnisk over forslaget om at arbeidsgiver ensidig skal få bestemme skift eller turnus i alle bransjer. Det finnes ingen tvil om at denne type arbeid har særlig store skadevirkninger, og burde heller vært strengere enn i dag.

Klubben vil heller ikke utvide adgangen til arbeid på søn- og helligdager.

– LO i Trondheim:

Arbeidsfolk organiserer seg fordi man ønsker kollektiv innflytelse over blant annet arbeidstid og organiseringen av denne i form av arbeids- og turnusplaner i bedriftene. Utvalgets forslag vil føre til flere individuelle avtaler og styrke arbeidskraftkjøpers styringsrett når det gjelder arbeidstid. Tillitsvalgte får svekket sin posisjon på arbeidsplassene. Det strider mot fagbevegelsens grunn­leggende verdier om bruk av lovverk og kollektive avtaler. Vi avviser på det sterkeste utvalgets forslag.

– Delta sier:

Det blir et dårligere arbeidstakervern. Flere arbeidstakere tas ut av arbeidstidsbestemmelsene, mange kan få mer belastende turnusordninger med mer helgearbeid, redusert hviletid, økt konsentrasjon av arbeidstida, uten å inngå avtale med arbeidstaker eller tillitsvalgt.

– Norsk sykepleierforbund sier:

I kapittel 13.4.5 skriver Arbeidstidsutvalget at «Mens en utvidet adgang til unntak vil kunne øke risikoen for negative helseeffekter av lang og ubekvem arbeidstid noe, kan bidraget til økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse føre til en samlet samfunnsmessig gevinst». Med dette sier altså utvalgets flertall at de er villige til å ofre arbeidshelsa til de som jobber turnus med behov for gjennomsnittsberegning og redusert hviletid, til fordel for samfunnet. Å ofre ansattes arbeidshelse er ikke en fordel for samfunnet. Det er heller ikke en fordel for helsevesenet med dets eksisterende og fremtidige behov for arbeidskraft. Vi snakker om arbeidstakere som skal klare å stå i arbeid til pensjonsalder.»

– LO-ledelsen kritiserer det samme som de andre i en grundig gjennomgang, og starter slik:

Innledningsvis vil LO bemerke at prosessen som resulterte i lovendringene som trådte i kraft fra 1/7-2015, samt opprettelsen av Arbeidstidsutvalget i august 2015, representerer et brudd med de tradisjonelle partssamarbeidet som har vært vanlig ved gjennomgang av arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven er, og skal fortsatt være, en vernelov som skal ivare-ta arbeidstakerne. Det fremstår derfor som urimelig at et slikt «ekspertutvalg» ikke har representanter som skal ivareta arbeidstakernes interesser.

– Utvalget vil ha vekk «en tredelsregelen» i olja, som er slik: Jobber du tre dager offshore, må du være på land én dag før du får reise ut igjen. Den regelen vil utvalget ha vekk for dem som har tariffavtale. De tenker vel at det er lettere å få ut regelen av tariffavtalene enn av regelverket, i neste omgang.

– Elektromontørenes Forening Oslo og Akershus sier:

Dersom vi åpner for innskrenking av hviletidsbestemmelsene for de som jobber i petroleumssektoren, så er vi bekymret for at dette vil kunne føre til en økt risiko for ulykker, noe som kan få alvorlige konsekvenser, både for personell og miljø.

«Delvis uavhengige stillinger»

Arbeidskjøperne hater antakelig Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid mer enn det meste. Når en tariffavtale (overenskomst) sier at arbeideren skal ha 50 prosent høyere timelønn ved overtid inntil klokka 21, og 100 prosent høyere lønn for overtid etter det, og det er 200 arbeidere eller hele samfunnets arbeidere, har sikkert arbeidskjøperen regna ut hva han sparer på å betale samme lønn time for time, eller komme i nærheten av det. De vil helst la være å ansette nok folk, og i stedet bruke hver og en mye lengre og til dårligere lønn. Som vi har sett, går forslaga fra Arbeidstidsutvalget i den retninga. Men tenk om de kunne få flere til å stå utenfor arbeidsmiljølovens krav? Her kommer «delvis uavhengige stillinger» inn.

I dag er det ei gruppe i Arbeidsmiljøloven som har noe som kalles en «ledende eller særlig uavhengig stilling». Det er mye sjefer. De har stor sjølstendighet i arbeidet på alle vis. Nå vil arbeidstidsutvalget lage ei ny gruppe med folk som har «delvis uavhengige stillinger», som skal være delvis unntatt fra Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. De skal kunne jobbe inntil 48 timer per uke i gjennomsnitt over 16 uker, og sikres bare minst 8 timer arbeidsfri i døgnet. Arbeidsdagen kan derfor vare i 16 timer, og hver time med lik betaling.

Dårlige erfaringer fra Akademikerne

Fagforbundet Akademikerne har dårlige erfaringer med hvordan arbeidsgiverne håndterer dem med «uavhengige» stillinger, sjøl før det nye forslaget er vedtatt, og de har skrevet en svært kritisk høringsuttalelse om dette. Det var Akademikerne som tok ut medlemmer til streik på sjukehusene, mot arbeidsgiverforeninga Spekter i oktober 2016. Akademikerne mener at arbeidstid ut over Arbeidsmiljølovens grenser må planlegges i kollektivt rullerende planer eller et annet system det er enighet om. Spekter mener arbeidsgiver skal stå fritt til å bestemme arbeidstida individuelt i kraft av sin styringsrett. Streika ble stansa etter tre uker med tvungen lønnsnemnd den 11. oktober 2016.

Akademikerne organiserer jordmødre, veterinærer, arkitekter, leger, tannleger, jurister, psykologer, farmasøyter, ingeniører og flere. Dette er lønnsarbeidere. Forbundet har hele 193,500 medlemmer. De forteller at det er «uheldig praksis» i dag, med dem som allerede defineres som «uavhengige» av arbeidsgiver. Mange arbeidstakere unntas fra arbeidstidsbestemmelsene i strid med loven. Eksempler på unntak er mange, som nyutdannede, at den ansatte har høy utdannelse, er lærlinger (trainee), ansatte med skiftordninger, alle med utdannelse på masternivå, alle med en bestemt høyere inntekt, alle med en bestemt yrkestittel og mer. Motparten er arbeidsgiverforeninga Spekter, som til 2007 het «Norges arbeidsgiverforening for virksom-heter med offentlig tilknytning». Spekter er den tredje største arbeidsgiverforeninga i Norge. Her er helseforetakene med, andre sjukehus, NSB, Posten Norge, NRK, se sjøl den lange lista på hjemmesida deres. Det Akademikerne sier, bør tas som en advarsel til veldig mange.

Det er tydelig at arbeidsgivere elsker unntaksbestemmelsene. NITO, ingeniører og teknologer, sier:

Det er godt dokumentert at langt flere unntas fra arbeidstidsbestemmelsene enn det loven tillater.

Og:

De siste årene har ca. 36 prosent av NITOs medlemmer i privat sektor oppgitt at de er unntatt. Dette er en svært høy andel sett på bakgrunn av vår kunnskap om hvilke stillingstyper dette gjelder. Mest påfallende er det at ca. 28 % av nyutdannede oppgir at de er unntatt arbeidstidsreglene. De fleste av NITOs medlemmer, som i dag er unntatt, er styrt av ytre faktorer og kan i liten grad påvirke sin totale arbeidsbyrde.

Konsekvensen av forslaget om flere på «delvis unntak» vil bli «at store arbeidstakergrupper får et svært begrenset vern. … Det blir illusorisk. »

Arbeidstidsutvalget og kvinnene

Arbeidstidsutvalget har heller ikke tatt kvinne-brillene på. Norsk kvinnesaksforenings høringsuttalelse er viktig. De sier at det ikke er vurdert hvilken innvirkning forslaga kan få på kvinners tilknytning til arbeidslivet eller barns oppvekstvilkår eller barnefattigdom. En utvidelse av normalarbeidsdagen og arbeidsgivers økte adgang til å gi pålegg om helgearbeid, kan føre til at enslige mødre ikke jobber heltid. Økonomisk må det vurderes. Endring av normalarbeidsdagens plassering og lengde vil tvinge enslige foreldre over i deltidsstillinger. Skift- og turnustillegg kan bli borte, og vanskeligere å få overtidsbetaling. Småbarnsforeldre, særlig enslige forsørgere, kan ikke oppfylle arbeidsgivers ønsker om fleksibilitet i arbeidslivet. De mest krevende yrkene i dag er innen helse- og omsorgssektoren. Der arbeidet det i hovedsak kvinner, ofte lavtlønte. Det kan nå bli vanskeligere å jobbe et helt yrkesaktivt liv.

Dette er viktige ord. Kvinner utgjør minst halve arbeiderklassen, men tjener 60 prosent av hva menn gjør i løpet av livet. Kvinner tilpasser yrkeslivet sitt til arbeidet hjemme med husholds- og omsorgsarbeid. Statistisk sentralbyrå (SSB) sier at omfanget av husholdningsarbeidet målt i timeverk er nesten 40 prosent høyere enn lønns-arbeidet i år 2000 (Samfunnsspeilet 2/2009). Husholdsarbeidet er undervurdert når det gjelder mengden. Ble det omskapt til timer i vareproduksjon, altså ved at tjenestene ble kjøpt som varer og ikke var gratis, sier SSB at verdiskapningen i husholdningene utgjorde 24 prosent av BNP og var større enn verdiskapingen i oljevirksomheten i år 2000. Kvinner er navnet på dem som tilpasser yrkeslivet sitt til denne enorme mengden arbeid, daglig, og som straffes for det med mindre lønn og pensjon. Men kvinner kjemper likevel for å ha en jobb de kan forsørge seg sjøl og eventuelle barn på. Økonomisk sjølstendighet gir mange friheter i livet.

Arbeidstidsutvalget vil, som Norsk kvinnesaksforening sier, forverre mange kvinners situasjon, og hindre flere i å jobbe heltid.

Vi heier på normalarbeidsdagen!

I Norge må du normalt jobbe i 7 ½ time for å ha full dag og dermed få full lønn. Timelønna blir lønna for hele dagen delt på 7 ½, og hvis du jobber i seks timer, får du normalt betalt for en og en halv time mindre enn full dag. Når kvinner krever rett til heltid, så er det normalarbeidsdagen de krever. Arbeidere som jobber skift eller turnus, har egne avtaler fordi arbeidet er mer belastende.

Arbeidstida betyr ekstremt mye for kapitalistene/overklassen/arbeidsgiverne i privat og offentlig sektor. For dem betyr den: Hvor stor del av dagen kan vi få brukt arbeidernes arbeidskraft, til en billigst mulig penge? For arbeiderne betyr den også ekstremt mye: Vi selger arbeidskrafta vår for å leve – vi trenger den i mange år før den blir ødelagt. Vi vil ha avtaler og lover som begrenser dagen og beskytter oss!

Når den normale arbeidsdagen i Arbeidsmiljøloven skal ligge mellom klokka 06 og 17, skal det gjelde de fleste, og tid utenom skal begrenses, avtales og betales høyere. Så arbeidstida har betydning for livet vi kan leve, hvor mye tid folk har utenom lønnsslaveriet, om vi har fri tid noenlunde på samme tid så vi kan gjøre ting sammen, om vi kan se unga våre mens de er våkne, hvor mye vi får sove, hvor mye slitasje vi må få, om vi kan spille gitar, gå på tur, fotografere elger, gå på møter og organisere ting, synge og danse, være late, skrive skjønne dikt og oder, … og den er viktig for lønna. Den gir oss mulighet for å slåss sammen for å forbedre våre vilkår, for å bli representert av ei fagforening og tillitsvalgte, for å kunne praktisere en for alle – alle for en. Vi heier på normalarbeidsdagen!

Hva slags normalarbeidsdag?

Vi trenger en forsvarskamp for en avtalt og lovbestemt normalarbeidsdag. Men den vi har på 7 ½ time er for lang. Den stenger tusenvis av kvinner ute fra full dag og full lønn. Den gjør at mange ikke får et fullt arbeidsliv, fordi de alt for tidlig får skader av arbeidet. Skader og smerter i knær og rygg og armer går heller ikke over den dagen du slutter! Og har du ikke full opptjening, kommer det til å stå dårlig til med pensjonen. Husk at tempoet er økt og at det ofte ikke er nok folk som ansettes. Skal vi forsvare en normalarbeidsdag, må det være en som de fleste kan greie. Vi må derfor slåss for en kortere normalarbeidsdag. En defensiv kamp for å forsvare en normalarbeidsdag og en offensiv kamp for noe bedre. Det er allerede en bevegelse for en seks timers normalarbeidsdag, som en samfunnsreform med mange gode virkninger.

LO-kongressen i 2017

I mai 2017 er det LO-kongress. Mange vil sette sekstimersdagen på dagsorden der. For eksempel:

  • Fagforbundets ledere i Tromsø, Trondheim og Oslo.
  • Fagforbundet, Fellesorganisasjonen og NTL.
  • Trondheimskonferansen 2016:

Tariffoppgjøret 2018: Pensjonsrettigheter og kortere arbeidstid må være prioriterte krav i kommende tariffoppgjør. 6-timersdag/30-timersuke må innføres gradvis. Målet er å få til sekstimersdag i løpet av 2020-2022. LO-kongressen i 2017 må fastslå kravet.(Et liknende vedtak ble også gjort januar 2015.)

LO må gå inn for en reduksjon med en halvtime om gangen – i tariffoppgjørene inntil 6 timers dag er nådd.

  • LO Oslo sitt representantskap vedtok i oktober 2016 krav til LO-kongressen og sa blant annet:

Jobbe for en tariffesta nedsettelse av arbeidstiden tilsvarende 6 timersdagen, med full lønnskompensasjon. Dette skal iverksettes ved å prioritere kravet om en halv time kortere daglig arbeidstid i tariffoppgjørene i 2018, og så ytterlige halvtimer i 2020 og 2022.

Her er det duka for en kamp! Les mer om sekstimersdagen, erfaringer og diskusjoner: www.sekstimersdagen.no

Kampen mot Arbeidstidsutvalget

Det kommer gode og grundige hørings-uttalelser som protesterer mot de arbeiderfiendtlige forslaga. Men burde ikke slike ekstreme forslag møtes med streik og andre aksjoner? Det står om normalarbeidsdagen!

LO i Trondheim har allerede tatt på seg et ansvar her:

Kampen om arbeidervernet. Årsmøtet i LO i Trondheim 2016 avviser Arbeidstidsutvalgets inn­still­ing, og vil ta initiativ til en landsomfattende aksjons- og demonstrasjonsdag mot utvalgets forslag.

Trygge mennesker våger, yter og skaper mer, basert på tariffavtaler, høy organisasjons-andel i arbeidslivet og tillitsvalgte som har reell innflytelse over hvordan arbeidet i bedriften organiseres.

Utvalget ønsker å styrke bedriftseiernes /arbeidskraftkjøpernes styringsrett, og følger således opp den mørkeblå regjeringas arbeid med å svekke fagorganisasjonens posisjoner på arbeidsplassene og det organiserte arbeidslivet i Norge.

Det er grunnlag for en brei allianse i denne motstandskampen, som forhåpentligvis får uttrykk i handlinger, i tillegg til uttalelser. Foreninger i offentlig og privat sektor, lavtlønte og høytlønte, baker og smed, kvinner og menn, ingeniører og hjelpepleiere, leger og bussjåfører, harstadværinger og arendalitter, – og lederen for UNIO, Ragnhild Lied, som sier: Denne rapporten håper vi finner sin rette plass – i skuffen!»