Rivalisering (bokomtale)

Av Mathias Bismo

2007-01

Michael Hardt og Toni Negris bok Imperiet er kanskje det fremste, men ingenlunde det eneste, eksemplet på bøker som har kommet de senere årene, som argumenterer for at globaliseringen har brutt ned og uvesentliggjort statsgrensene og i stedet skapt en "verdensstat" dominert av et globalt borgerskap. Kees van der Pijls nye bok er, blant mye annet, en befriende kritikk av slike fortellinger. Forfatteren er ikke blant dem som kritiserer bruken av begrepet "globalisering". Det som er viktig for ham er imidlertid ikke eksistensen av en transnasjonal økonomi, men innholdet i denne, og det som kjennetegner dagens globalisering er dens nyliberalistiske karakter.

Kees van der Pijl: Global Rivalries from the Cold War to Iraq

Kees van der Pijl: Global Rivalries from the Cold War to Iraq
Pluto Press 2006, 405 sider

Den nasjonale/transnasjonale karakteren av økonomien har variert historisk. I van der Pijls terminologi er dette resultatet av kampen mellom det i all hovedsak engelsktalende kapitalistiske kjerneområdet (heartland) og kapitalistiske utfordrerstater (contender states). Dette knytter han sammen med statsfilosofien til henholdsvis John Locke og Thomas Hobbes. Der Lockes filosofi legger vekt på individuell frihet og beskyttelse fra staten, var Hobbes fremfor alt en talsmann for å løfte i flokk. Enkelt fortalt kan det lockesianske kjerneområdet karakteriseres som stater der hver enkelt privatkapital skal sikres mot inngrep fra det offentlige, mens hobbesianske utfordrerstater er karakterisert ved en mer eller mindre planmessig felles strategi for økonomisk vekst.

For kjerneområdet er det avgjørende å forhindre at utfordrerstatene blir for sterke, og dette er en kamp som føres både økonomisk, politisk og juridisk. Også mellom ulike utfordrerstater står det kamp. Dette er kamper som føres på flere ulike plan – politisk, økonomisk, ideologisk, juridisk osv. – og det er nettopp denne kampen, fra den kalde krigen til det amerikanske angrepet på Irak, som er van der Pijls hovedanliggende å skrive om i denne boka. Og er det en ting boka viser, er det at dette ikke er en kamp som er preget av noe samstemt globalt borgerskap.

Kjerneområdet, som i dag fremfor alt er representert ved USA og amerikansk kapital, har i løpet av denne perioden vært den fremste pådriver for en nyliberalistisk utvikling. Den sterke utfordreren som imidlertid fantes i Sovjetunionen skapte et etterkrigskompromiss, mens den kalde krigen fremfor alt besto i Sovjetunionens utfordring og den amerikanske kampen for å tøyle dette. Sovjetunionens sammenbrudd som utfordrerstat innebar en amerikansk triumf, og disiplineringen av flere av de kontinentale europeiske statene, særlig Frankrike, Vest-Tyskland og Italia, og bidro til å legge grunnen for en økonomisk verdensordning basert på lockesianske prinsipper. Krigen mot Jugoslavia og "krigen mot terror", i alle dens fasetter, har bidratt til å befeste kjerneområdets hegemoni, men det betyr ikke at dette er et hegemoni som ikke er utfordret. I dag, med et EU med grunnlovsfestet nyliberalisme og et sønderslått Russland, er det fremfor alt Kina som er utfordreren. I alle tilfelle er det ingen pan-kapitalistisk harmoni.

Skal man utsette noe på boka så er det at den i sine forklaringsmodeller blir forholdsvis skjematisk. De rent historiske fremstillingene er av meget høy kvalitet, men til tider mistenker man at van der Pijl legger litt for mye av dette inn i mønsteret sitt. Samtidig argumenterer forfatteren godt for det mønsteret han legger til grunn, og han gir oss en modell som er langt bedre hvis vi vil forstå den globale utviklingen enn mesteparten av det som i dag presenteres som moderne globaliseringsteorier.

Sett i et teorihistorisk perspektiv legger van der Pijl en leninistisk imperialismeforståelse til grunn, men beriker den samtidig med elementer som vanligvis assosieres med teoretikere som Antonio Gramsci, Louis Althusser, Nicos Poulantzas og Robert W. Cox. Resultatet av dette er at Lenins prinsipper i større grad enn hos Lenin selv blir formidlet gjennom flere ledd hos van der Pijl. Hvorvidt dette er en styrke eller svakhet skal ikke diskuteres her, men som et innspill til temaer knyttet til internasjonal og global politikk, fra Midtøsten-konflikten til radikaliseringen av latinamerikansk politikk, fra den kalde krigen til angrepet på Irak.

Kees van der Pijl er professor i internasjonale relasjoner ved Institutt for Europastudier ved Universitetet i Sussex, Storbritannia. Boka The Making of the Atlantic Ruling Class fra 1984 er tilgjengelig for fri nedlastning på http://www.theglobalsite.ac.uk/atlanticrulingclass/.