Lever du for å arbeide, eller arbeider du for å leve?
Av Jorun Gulbrandsen
«Bedre livskvalitet! Et bedre liv!»
Det er hva Ole Roger Berg svarer når han får spørsmålet: Hva er ditt mål med sekstimersdagen?
Ole Roger Berg er leder av Fagforbundet Buss- og Sporveisarbeidernes Forening avdeling 047 i Trondheim. Han var en av innlederne på Trondheimskonferansen 2015, som samler en del av venstresida i fagbevegelsen, både i privat og offentlig sektor. Arrangert av LO Trondheim.
Jorun Gulbrandsen er medlem av kvinneutvalget til Rødt og i Aksjonskomiteen for sekstimersdagen, www.sekstimersdagen.no. Hun er tidligere lærer og skriver lærebøker, og var leder av AKP (1997–2006). Har skrevet debattbøkene Er skolen for Kari eller Ronny? (Ad Notam Gyldendal a/s 1993) og Den skreddersydde skoen og kommunismen (Forlaget Rødt!, 2014).
JG: Hva er veien videre for sekstimers normal-arbeidsdag?– Det hadde vært bra om den politiske situasjonen var slik i landet, at sekstimersdagen kunne blitt vedtatt i Stortinget, ført inn i Arbeidsmiljøloven og fulgt av en plan og en frist for innføringa. Men sånn er ikke situasjonen. Derfor må vi gå til fagbevegelsen. Den eneste realistiske måten nå, er å få sekstimersdagen innført skrittvis gjennom tariffoppgjørene. Det er der krafta er nå. Tariffavtalene er alltid foran loven. Første skritt er tariffoppgjøret i 2016. Da må det komme krav om en halv times reduksjon av arbeidsdagen, på veien til sekstimers-dagen. Noen må fremme det kravet.
Sjøl om det er fagbevegelsen som har størst anledning til å gå skritta fram, er det flere med i kampen. Kvinnebevegelsen og miljøbevegelsen?– Ja, det er sikkert. Det er allianser her. Det trengs en stor diskusjon i samfunnet: Hva lever vi for? For å kjøpe mer, jobbe mer, kjøpe enda mer, jobbe enda mer? Det er ikke noe godt liv at kapitalen skal ta mer og mer av dagen vår med jobb, og deretter skal ta mer og mer av fritida vår til å fly i butikker. Produsenter og konsumenter. Det er ikke noe naturen tåler heller. Derfor er også allianser med folk i miljøbevegelsen viktig. Men i den sammenhengen må vi huske på en ting: Mange i dette landet tjener altfor dårlig. Så når det er snakk om å ta ut noe av produktivitetsveksten i kortere arbeidstid, så er det bra nok for de fleste. Men de som tjener for lite, må ha mer. De må gå opp i lønn. De må øke sitt forbruk. Også med sekstimersdag.
Et columbi egg
– Sekstimersdagen kan kalles et columbi egg, altså en nokså enkel løsning på kompliserte spørsmål. Vi snakker sjølsagt her om en ny normalarbeidsdag, sekstimersdag med full lønnskompensasjon. Det vil gjøre livet lettere. Det blir større mulighet for å drive med flere ting du liker å gjøre, ikke bare gå på jobben. Mange som nå jobber deltid på seks timer, får full jobb og lønn som dagens åttetimersdag. Det er en million dobbeltarbeidende kvinner som trenger kortere arbeidsdag. De som har lave stillingsbrøker, vil tjene mer, fordi full lønn fordelt på seks timer gir høyere timelønn enn om full lønn blir delt på åtte timer. Sannsynligvis blir færre folk i slitsomme yrker uføretrygda før de er 60 år. Antakelig vil flere orke å jobbe videre, hvis det er det de ønsker. Så sekstimersdagen går rett inn i de store problemstillingene i tida, om arbeidstid, arbeidsliv og hva vi ønsker å bruke livet vårt til: Lever du for å arbeide, eller arbeider du for å leve?
Slå et høl i muren
Men nå hagler det av angrep på kvinner og menn i arbeiderklassen, som regjeringas angrep på Arbeidsmiljøloven. Det er sosial dumping i mange bransjer. Er det ikke en slags luksus å slåss for sekstimersdagen?– At vi er i en forsvarsposisjon, er en riktig beskrivelse. En defensiv posisjon. Fagbevegelsen, og jeg tror også kvinnebevegelsen, trenger en sak å komme på offensiven med. Vi trenger å slå et høl i muren! Sekstimersdagen er et middel til det. La dem som ligger best an, prøve. La dem drive med det.
Men folk som jobber i butikk er trua av søndags-åpent og svært lange arbeidsdager. De har sin fulle hyre med å stanse dette. Blir ikke sekstimersdagen enda en kamp å føre?– Nei. Det er den samme kampen. De henger sammen. Nå er det viktig å slåss for prinsippet om en normalarbeidsdag, enten den er på åtte eller seks timer. Men å slåss for åtte timer i dag, er ikke tilstrekkelig, fordi den er for lang. Den er skadelig for mange. Den støter mange vekk fra full jobb, særlig kvinner som har mye annet arbeid samfunnet gir dem. Den tar for stor del av livet. Skal vi slåss for normalarbeids-dagen, er det smart å slåss for sekstimers-dagen. Da vil flere få full jobb, og da vil også organisasjonsprosenten i fagforeninga øke. For eksempel er det i handel- og kontorbransjen mange med svært små stillingsbrøker, og organisasjonsprosenten i Handel og Kontor er på 20 prosent. Flere organiserte kan bety bedre kamp på flere områder. Og med sekstimersdagen svekkes argumentet for at folk skal kunne handle om natta og på søndagene. «Folk rekker ikke å handle», blir det sagt. Men med to timer kortere arbeidsdag kan alle rekke å handle, før eller etter.
Produktivitet
På Tine Heimdal økte produktiviteten med innføring av sekstimersdagen. Er ikke det spesielt?– Nei. De stopper ikke lenger maskinene i løpet av dagen.
Teller det virkelig så mye?– Ja. Les for eksempel samfunnsøkonomen Victor Normann. Han sier at hvis 25 prosent av arbeidsstokken i Norge jobber sekstimersdag med to skift, ville det blir en produktivitetsvekst som ville finansiere seks-timersdagen for alle. I 1987 lagde regjeringa en utredning om arbeidstid, også om seks-timersdagen, hvor slike ting ble lagt fram, blant annet av Victor Norman. Utredninga heter Arbeidstidsreformer, NOU 1987 9A.
Tine Heimdal er et bevis for at han har rett. De jobber sekstimersdag med to skift, hver og en jobber kortere, men produserer mer fordi maskiner og utstyr brukes lenger. Det er derfor flere verksteder har innført sekstimersdag i Norge og i Sverige, som prøveordning eller fast. Det er mange områder to skift ikke passer for. Men en god del produksjonsbedrifter kan. I offentlig sektor kan en slik ordning fungere på større kontorbedrifter. Det kan redusere behovet for så store arealer, og plassen kan brukes til noe annet.
På bussen
Du er bussjåfør. Går sekstimersdagen an på bussen?– Sjølsagt. Men ikke ved at de samme sjåførene kjører 20 prosent fortere eller kjører forbi hver femte holdeplass eller parkerer bussen når 20 prosent av ruta står igjen. Her trengs det flere folk inn. De ansatte må diskutere seg fram til gode skiftordninger. Det gjelder alle steder. Sekstimersdagen må tilpasses de lokale forholda. Diskusjoner om arbeidstid er ikke fremmed for folk. Det er helt vanlig at arbeidstid diskuteres på arbeidsplassene bortover, den er så viktig. Vi må få sekstimersdagen inn i den diskusjonen.
Kommunen vil vel si at sekstimersdagen er for dyr for bussen og trikken, nettopp fordi det trengs flere folk?– Sjølsagt vil de si det. Men kommunen burde ta med i beregninga hvor mye samfunnet sparer på at færre folk vil gå av før tida. At færre får plager i nakken, hodet, skuldre og ryggen. Og at det er sannsynlig at folk vil få lavere fravær. Det er nødvendig å tenke på helheten, ikke snevert på regnskapet til en bedrift. Kortere normalarbeidsdag er en samfunnsreform, slik åttetimersdagen var det. En arbeidstidsforkortelse skal gjøre samfunnet til et bedre sted å leve i.