Drømmer for framtida

Av Kristin Risan

2006-01

Jeg velger å se for meg framtida som vi ønsker og jobber for at den skal være.

Kristin Risan bor i Lofoten og jobber som kunstpedagog ved Nordnorsk kunstnersenter i Svolvær. Hun har hele Nord-Norge som arbeidssted og reiser rundt på skoler sammen med billedkunstnere og kunsthåndtverkere. De lager store og små kunstprosjekt i regi av Den kulturelle skolesekken, et prosjekt som skal få stor plass også i min drømmeframtid.

Faktisk er jeg så heldig å ha en jobb som i stor grad er med på å påvirke framtida, som vi gjerne vil ha den


Optimismen og troen på at rettferdigheten seirer, er svekket, men ikke mer enn at det fortsatt er svært meningsfullt å leve og at det er kjempespennende å jobbe videre.

– hva betyr det å være et autonomt sjølforsørgende menneske

Jeg voks opp på 50-tallet. Min far hadde bare 5 år folkeskole, men til oss jentene i huset sa han: Ingen av dere får lov til å gifte seg før dere har en yrkesutdannelse! Det skal være livsforsikringen deres, selv om dere velger å få barn og være husmødre. Resultatet ble at han fikk tre døtre som ikke kunne tenke seg å bli forsørget av andre, tre selvstendige kvinner som har tru på seg sjøl, oppfatter seg likeverdig med hvem det skulle være og knytter egenverdet sterk til nettopp friheten og stoltheten det gir å kunne forsørge seg sjøl. På ulike områder har vi slitt med at samfunnet rundt oss fortsatt ikke behandler oss som det vi er oppdratt til at vi er. Skulle jeg ha en drøm for framtida, så måtte det være at våre egne barn og barnebarn får lov til å leve og utfolde seg som den de er, med det som bor i dem.

– forholdet mellom individ og kollektiv

Vi lærte noe annet også, av å vokse opp på landsbygda med foreldre som var opptatt av fellesskapet: Private løsninger på felles problemer er umoralsk og kortsiktig tenking. Det vi gjør, gjør vi for fellesskapet. Det være seg familie, lokalmiljø eller verden. At vi er født, at vi kan tenke og skape, gir oss rett til å bidra med det vi kan og til å dele det med andre. Om noen utsettes for urett har vi både som fellesskap og individ en plikt til å gripe inn. Dette skal vi ha med oss inn i framtida. Forutsetningen er at vi har fått lov til å utvikle "vår personlige strek" og vårt eget uttrykk. I min framtid skal det være stort rom for egen utvikling og ressurser til å hjelpe alle på veg.

En må eie sitt eget liv for å kunne gi.

– vil det finnes rike og fattige, klasser og sosiale sjikt

Verden er og vil være full av ulikheter. I min drøm om framtida skal alle ha en mulighet. Vi skal leve godt med de ulikhetene som oppstår fordi vi har en rett til å gjøre egne valg og prioriteringer. Ulikheter som tilskrives forskjell i muligheter skal være historie.

– hvordan vil ansvar og omsorg for barn, gamle og sjuke være

Det ansvaret skal vi dele på. Barn og unge skal i tilegg til gode barnehager og skoler ha et rikt tilfang av voksne som bryr seg, ser dem og styrker dem i troen på at de har et egenverd. Gamle og sjuke skal ha lik rett til omsorg og pleie, uavhengig av stilling og stand. De skal også ha mulighet til å ta ansvar og dele med fellesskapet.

– arbeid og fri tid

I min drøm om framtida har vi ingen fritid. Vi har tid til å tjene penger, tid til å være sammen, tid til å lære om andre, tid til å elske, tid til å sitte stille, tid til å tenke, lytte, protestere, skape, leke, lese, lære. Om alle får delta er det tid til å ta seg av alle ugjorte oppgaver, også de vi finner på sjøl.

– mat og miljø

Det er mat nok til alle. I drømmen min skal både maten og produksjonen fordeles rettferdig. Kystfiskeren skal fiske og omsette torsken, jordbruket skal foregå til beste for folk og miljø. Naturen skal spørres om råd og ingen skal ta mer enn de behøver for å ete seg mett.

Vi skal bli flinkere til å utvide den tradisjonelle menyen med det vi lærer og får tilgang til fra hele verden.

– konflikter – små og store, lokalt og globalt

Jeg vil nevne en global konflikt i denne sammenhengen. Global fordi den er verdensomspennende. Det er den trusselen kvinner utsetter seg for gjennom ekteskap. Jeg drømmer om at det skal bli like trygt å være gift som å kjøre bil eller reise på ferie til Irak. Ekteskapet skal ikke lenger være en risikosport for kvinner.

Da er vi tilbake der jeg begynte:
I min drøm om framtida har alle mennesker samme verd.