Jugoslavia som forbilde? En replikk til Harald Minken

Av Jon Børge Hansen

Nr 4 2008

En høstdag i 2006 fikk jeg boka Build it now i posten fra Monthly Review Press. Forfatteren, Michael Lebowitz, kjente jeg til fra før. Jeg kjente ham som debattant på diverse nettfora de seinere åra. Og jeg hadde lest boka Beyond Capital, der Lebowitz diskuterte teoretiske problemer knytta til Marx’ Kapitalen, særlig temaene lønnsteori, arbeiderstaten, og begrepet kollektiv arbeider. Ei interessant bok, men ikkeakkurat ei bok med det vi kan kalle masseappell.

Build it now – med undertittelen Socialism for the twentyfirst century – var derimot ei bok for et bredt publikum på venstresida. Den var på 120 små sider, og bygde delvis på foredrag for aktivister og fagforeningsfolk. Boka gjespeilte den debatten om sosialisme som foregikk i Venezuela, der Lebowitz bor og er aktiv, og den ga et bidrag til å forankre denne debatten i arven fra Marx, i klassisk marxisme. Samtidig trakk forfatteren inn erfaringer fra andre land han hadde studert, med Jugoslaviasom et framtredende eksempel.

Jeg kontakta redaksjonen i Rødt! med tanke på å få den oversatt og utgitt her hjemme. Jeg gjorde det ikke fordi jeg ser Lebowitz som en ny guru eller klassiker, men fordi denne lille boka ville være et utmerka hjelpemiddel for å få i gang en ny og mer fordomsfri – og mer konkret– debatt om sosialisme også her hos oss.

Rødt! ga ut boka som et nummer av tidsskriftet våren 2007, under tittelen Sosialisme skapes ikke i himmelen!. Den gikk ut til abonnentene, og blei i tillegg solgt der aktvister ferdes. Seinere lagde studieutvalget til Rødt– partiet – et studieopplegg på boka.

Hvor mange som har lest boka, eller studert den, aner jeg ikke. Men den er i hvert fallbra spredt og tilgjengelig for mange.

Harald Minken har lest boka, og vil diskutere. Med utgangspunkt i den skriver han et interessant innlegg i forrige nummer av Rødt!. Minken bidrar med ei konkret og kritisk vurdering av arbeiderrådssytemene i Titos Jugoslavia, i tråd med det Lebowitz skriver iboka si. Som Minken sjøl skriver:

«I kapittel 6 har Lebowitz faktisk en svært kritisk oppsummering av erfaringene fra Jugoslavia, med mange av de samme punktene som jeg har trukket fram.»

Men Minken mener Lebowitz legger for mye vekt på arbeidderråd og for lite vekt på fagforeningene i sine tanker om arbeidermakt under sosialismen – og i kampen for å skape sosialisme. Kanskje kan det Lebowitz skisserer «være den riktige modellen for Venezuela», men «i Norge syns jeg en sosialisme der fagbevegelsen spiller en avgjørende rolle er den eneste aktuelle,» skriverMinken.

Altså et saklig og fruktbart innspill i den debatten vi trenger. Men av en eller annen grunn innleder Minken innlegget sitt medfølgende utfall:

«Er det jugoslaviske systemet med arbeiderstyrte bedrifter mønsteret for sosialismen i det 21. århundre? Hugo Chavez mener visst det. Peder Martin Lysestøl antyder det samme iRødt! nr. 2A. Og partiet Rødt er visst ikke lang fra å mene det, de heller. Partiet har organisert studier på boka Sosialismen faller ikke ned fra himmelen av Michael Lebowitz.»

 

Lysestøl og Chavez og studieutvalget i Rødt får svare for seg. Hva Lebowitz mener, kan folk sjøl lese i boka hans. Der har – for å si det med Minken – «Lebowitz faktisk en svært kritisk oppsummering av erfaringene fra Jugoslavia.» Jeg leser Lebowitz slik at han på pedagogisk vis forsøker å forklare at den «jugoslaviske modellen» hadde så fundamentale mangler at den måtte ende medgjenoppretting av kapitalismen.

Og partiet Rødt? Jeg satt sjøl i komitéene som jobba fram det prinsipprogrammet stiftelseslandsmøtet vedtok. Og jeg trur ikke det er mange spor av «Jugoslavia som forbilde » eller «titoisme» der. Det var rett ogslett ikke noe tema da.

At det er blitt tema nå, er helt fint. Diskusjon trenger vi, og det bør være endiskusjon uten nye eller gamle tabuer.

Et steg videre kunne være at Harald Minken skreiv litt mer om hvordan fagforeninger kan spille den rollen han mener de må ha for at demokrati og arbeiderstyre skalkunne utvikles i et sosialistisk Norge.

Jon Børge Hansen