Kryptovaluta og blokkjeder er ikke en løsning på de enorme materielle forskjellene og sentraliseringen av makt vi har i dag. De representerer et nytt slør over problemene i det kapitalistiske varesamfunnet. I realiteten representerer denne teknologien økt sentralisering og maktkonsentrasjon.
Håkon Edøy Hanssen medlem av Rødt og sivilingeniør.
Foto: Max Photo
Denne teksten vil gjennomføre en enkel marxistisk analyse av kryptovaluta og blokkjeder (blockchains) og en del av deres historie. Da denne teksten er skrevet for de uten en teknologisk bakgrunn vil dette føre til en viss forenkling av virkeligheten når fagterminologi defineres i denne artikkelen.
Kort fortalt kan bitcoin forklares som løsningen på et meningsløst matematisk problem, mens blokkjeder er en åpen database hvor man kun kan legge til informasjon, men aldri endre den i ettertid. Innholdet i blokkjeden er bestemt av majoriteten av regnekraften som brukes for å opprettholde den.
Ideologien bak kryptovaluta
De første som engasjerte seg i Bitcoin og kryptovaluta var hovedsakelig libertarianere og anarkokapitalister. En av de tidligste investorene i bitcoin, Roger Ver sa det slik under et intervju i 2013 (Feuer, 2013):
Pris er det minst interessante med bitcoin. Nesten alle som involverte seg i starten gjorde det av filosofiske grunner. Vi så på bitcoin som en god ide, som en måte å skille pengene fra staten.
David Gerard skrev i Attack of the 50 Foot Blockchain: Bitcoin, Blockchain, Ethererum & Smart Contracts (2017) at bitcoin også har sine ideologiske røtter i cyberlibertarianisme. Ideen om at teknologisk kunnskap «trumfer alle andre former for ekspertise, for eks. økonomi eller finans, ikke minst samfunnsvitenskapene» (Gerard, 2017, ss. 17-18). Denne ideologien ser man tegn på når man leser uttalelsen Satoshi Nakamoto, skaperen av bitcoin, skrev når han lanserte denne valutaen (Nakamoto, p2pfoundation, 2009). Han mente at hovedproblemet med dagens valutaer er at de avhengig av tillit, da spesielt til sentralbanken, til å ikke devaluere valutaen. Løsningen på dette problemet var å fjerne tredjeparter og institusjoner, som banker. Tilliten skulle byttes ut med informasjonsteknologi og kryptering.
I tillegg til å være inspirert av anarkokapitalisme er designet til bitcoin sterkt påvirket av gullstandarden, som styrte den nasjonale pengepolitikken i land som USA og Storbritannia frem til 1930. Nakamoto gjorde det klart at det aldri vil eksistere mer enn 21 millioner bitcoin1. Valutaen skulle ha en øvre begrensing av eksisterende mengde, på samme måte som gullstandarden var. I dag er gullstandarden regnet som uegnet til å styre pengepolitikken, da den førte til enorme oppgangs- og nedgangskonjunkturer. Det var for mye aktivitet til at papirpengene som sirkulerte kunne være sikret med en gitt mengde gull.
Kryptovaluta som penger
For Marx er penger den universelle ekvivalenten til andre varer. Den muliggjør å sammenlikne bytteverdien til forskjellige varer gjennom bruk av pengevaren som mellomledd og dermed muliggjør et bytte mellom varer. Pengevaren muliggjør dermed et nytt abstraksjonsnivå (Dybedahl, 2014, s. 40). Man trenger dermed ikke å sammenligne individuelle varer med hverandre, kun bytteverdien uttrykt i pengevaren. Dette er med på å skape grunnlaget for den verdiproduksjonen som kjennetegner kapitalismen. En enkelt vare, som for eksempel gull, blir til en allmenn ekvivalent som følge av samfunnsmessig skikk (Dybedahl, 2014, s. 38) og hvor egnet den er som sirkulasjonsmiddel. Marx påpeker også at dersom en vare skal brukes som pengevare, og dermed som universal ekvivalent, må den være den eneste. Poenget med en enkelt spesiell vare som kan brukes til å sammenlikne alle andre varer, er at det bare er en slik pengevare.
Med denne forklaring i bakgrunnen blir spørsmålet: Kan kryptovaluta, eller spesielt Bitcoin, regnes som penger ifølge Marx? Svaret er et klart nei. Kryptovaluta, inkludert Bitcoin brukes per i dag ikke som en universal ekvivalent. Verdien til kryptovaluta fastsettes som regel i USD, ikke motsatt. Bitcoin brukes heller ikke i nevneverdig grad til kjøp og salg av varer. Det finnes enkelte foretak som godtar Bitcoin, men disse er svært få (og fallende) (Gerard, 2017, ss. 74-75) og andelen av salget som gjennomføres gjennom kryptovaluta er forsvinnende liten. David Gerard har skrevet om at mange av de butikkene og restaurantene som først godtok Bitcoin gikk bort ifra det, da det var tilnærmet ingen som benyttet seg av den (Gerard, 2017, ss. 76-77). Mozilla-stiftelsen gjennomførte et eksperiment hvor en besøkende fikk en tilfeldig variant av to mulige nettsider for donasjon. En med og en uten mulighet for å donere i Bitcoin. Siden med mulighet for Bitcoin tok inn 7,5% mindre enn den uten, og ville dermed generert et potensielt tap på rundt 140.000USD.
Så tidlig som 2015 viste den øvre begrensingen på antall transaksjoner seg å være et problem. Stor trafikk førte til at transaksjonene tar lang tid, ofte flere timer eller dager, eller at de ikke ble gjennomført i det hele tatt. Det har også ført til at prisen for å gjennomføre en transaksjon har blitt høyere. Dersom man ønsker å gjennomføre en transaksjon er man blitt nødt til å by blindt, siden man ikke har kjennskap til hva andre byr for å gjennomføre en transaksjon. Med tanke på hvor begrenset bruken av bitcoin i dag, og hvor vanskelig det å gjennomføre en enkelt transaksjon, blir det tydelig at den aldri kan fungere som en universell ekvivalent i noen nevneverdig grad for et land. Det er lite trolig at noen annen kryptovaluta med et bedre teknisk fundament vil gjøre det bedre. Nettopp fordi det er ikke noe samfunnsmessig behov for disse kryptovalutaene, med et unntak, som vil drøftes i neste del av teksten.
Sirkulasjon av kryptovaluta
Det er feil å si at kryptovaluta (spesielt bitcoin) ikke kan bli, eller aldri har blitt brukt, innen kjøp og salg. Det finnes eksempler på hvor varer har blitt byttet mot bitcoin, det mest kjente eksemplet på dette er plattformen Silk Road, hvor illegale varer ble solgt. Dette inkluderte narkotiske stoffer, manualer for å fremstille narkotika og liknende. Siden ble stengt i 2013 av FBI, og eieren Ross Ulbricht ble dømt til livsvarig fengsel uten mulighet til prøveløslatelse (Gerard, 2017, s. 53). Ulbricht ble dømt fordi han hadde lagret all nødvendig informasjon, inkludert data om brukerne og utfyllende logger han hadde brukt som dagbok på en laptop. Resultatet at alle de som hadde gjennomført transaksjoner på siden kunne bli identifisert. Da blokkjeden som inneholdt transaksjonene ikke kan endres, fungerer den som et evig bevis på ulovlighetene som alle kjøpere og selgere foretok seg på Silk Road.
Sirkulasjonen i den legale økonomien er ikke spesielt mer lovende. Mange av de som åpnet for å godta bitcoin som betalingsmiddel har stoppet. I januar 2018, måtte en bitcoin-konferanse holdt i Miami slutte å godta Bitcoin som betalingsmiddel for sine billetter som følge av de høye transaksjonskostnadene (30-60USD) og den lange ventetiden (Redman, 2018). Selv ikke de mest iherdige tilhengerne av denne teknologien klarte å få den til å fungere i praksis.
Kryptovaluta som vare
Da kryptovaluta ikke er å regne som penger, kan vi regne de over 1400 variantene som varer. Men hva slags vare kan vi regne dem som? Dersom vi ser på hvordan kryptovaluta blir utvekslet mellom folk minner mest de om det Marx kalte for fiktiv kapital, eller spekulasjonsobjekter på dagligtale. Fiktiv kapital, i motsetning til kapital brukt i produksjon skaper ingen merverdi. Den suger til seg merverdien fra andre kilder, ifølge Marx, og bidrar dermed ikke til verdiproduksjonen i samfunnet. Marx utrykket seg slik (Marx, 1994, s. 470):
Med utviklingen av rentebærende kapital og kredittsystemet, ser det ut som om all kapital fordobler seg, og noen ganger tredobler seg, gjennom de forskjellige måtene som den samme kapitalen dukker opp i ulike former i ulike hender. Mesteparten av denne «pengekapitalen» er rent fiktiv2.
Denne fiktive økningen skjer gjennom at en spekulant kjøper andeler av kapitalen i påvente av at den skal stige ytterligere, for så å selge den til noen andre. Kjøperen tenker likt, hen planlegger også å selge den til en høyere pris senere. Dette skjer helt det ikke er mulig å få en høyere pris, og spekulanten går med tap. Prosessen begynner så igjen. Den enes profitt er den andres tap. Ingen merverdi er skapt i denne prosessen, verdi har bare flyttet seg fra et individ til et annet. Den fiktive kapitalen, i dette tilfellet kryptovaluta, kan dermed fordoble eller tredoble seg mens den dukker opp «i ulike hender», men forskjellen mellom kapitalen i disse hendene er likevel «rent fiktiv».
Historikken til bitcoin (og annen kryptovaluta) følger forløpet beskrevet i avsnittet ovenfor. Gjentatte ganger har prisen for en bitcoin steget med flere hundre, av og til tusen prosent, før den har falt til en verdi som lå langt under verdien den kort tid før. For eksempel mistet alle kryptovalutaer 59 prosent av sin bytteverdi i første kvartal av 2018 (Haig, 2018), mens bitcoin sin bytteverdi steg med rundt 900 prosent i 2017 (Partington, 2018). Andre kryptovalutaer steg også med liknende mengde. Verdien har ved flere anledninger variert med så mye som 25 prosent på en dag (Treanor, 2017). Flere har påpekt at denne enorme usikkerheten i bytteverdien til bitcoin (og annen kryptovaluta) kommer hovedsakelig av det er ingen form for verdi som ligger i grunn for bytteverdien som den settes til. Det eneste håndfaste ved dem er en lengre tekstnøkkel.
Vi ser dermed at den bytteverdien som disse valutaene settes til er et tilfelle av ekstrem varefetisjisering, hvor fiktive mynter som ikke har noen håndfast forankring annen en rekke filer og meningsløs matematikk, blir ansett som et nytt paradigme av enkelte tilhengere. Det er de menneskelige forholdene mellom disse pseudonyme aktørene som bestemmer at en digital mynt skal verdsettes til en pris som varierer enormt. Den er ikke forankret teknologien som disse valutaene er bygget på.
Oscar Dybedahl mener at denne fetisjismen kommer fra «den gåtefulle karakteren» til varen (Dybedahl, 2014, s. 54). Denne karakteren kommer av de oversanselige egenskapene ting får når de opptrer som varer. Hvor forholdene mellom de ulike produsentene og den samfunnsmessige karakteren til deres arbeid blir uttrykt i denne tingen. Med tanke på at det er få varer som er mer gåtefulle i dagens samfunn enn kryptovaluta3, er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor den tiltrekker så mange som ønsker å tjene på den spekulasjonen som bitcoin muliggjør. Spekulasjonen som er muliggjort av de menneskelige og samfunnsmessige avhengighetene er gjemt bak et komplekst forhold mellom de atomiske individene som produserer, spekulerer i og betaler med kryptovaluta, og de som fasiliteter disse forholdene. Slike forhold blir også uklare på grunn av at alle er pseudonyme og at tillit mellom menneskene er antatt unødvendig for opprettholdelsen av disse forholdene, alt er bygget på forbruk av materielle ressurser og meningsløs matte.
Denne gåtefulle karakteren blir ikke gjort bedre av at institusjonene som benyttes for kjøp og salg av kryptovaluta, børser («exchanges»), har vist seg å være svært lite troverdige. Så mye som en tredjedel av alle børser for bitcoin har opplevd at verdier har forsvunnet som følge av sikkerhetshull (Chavez-Dreyfuss, 2016). To av de mest kjente eksemplene på dette er børsene kalt Bitfinex og Mt. Cox, hvor henholdsvis 68 og 350 millioner i kryptovaluta forsvant.
Sentralisering av produksjon og distribusjon av bitcoin
Opprinnelig var ideen rundt kryptovalutaer at produksjonen skulle være desentralisert. Siden bitcoin er en vare, hvor produksjonen krever produksjonsmidler, som prosessor og tilhørende datautstyr, blir det tydelig at mining vil preges av de samme kreftene som produksjon av tradisjonelle varer. Produksjonen vil ifølge Marx sentraliseres, noe den også har gjort.
I 2014 var over 50 prosent av all produksjon av bitcoin styrt av tre individer/organisasjoner. I begynnelsen ble den gjennomført datainteresserte folk som produserte myntene ved å la datamaskinene deres jobbe for å vedlikeholde blokkjeden. I dag produseres bitcoin i store serverparker med sterke pengeinteresser i ryggen, hvor 80 prosent er lokalisert i Kina. De leter etter måter å redusere produksjonskostnadene, drevet av den evige kraften til å redusere kostnadene og produksjonstiden. Mest mulig verdi må presses ut av produksjonsmidlene, for de blir raskt utdatert, og må erstattes for å ikke tape terreng mot konkurrentene. Den varierende prisen gjør også at de mindre produsentene presses ut når prisen er lav, mens kapasiteten i stadig større grad konsentreres. Dette er svakheten med sikkerhetsmekanismer som bygger på bruk av materielle ressurser, blokkjeden kan bare være så desentralisert som produksjonsmidlene, i likhet med de aller fleste andre varer.
Det er ikke bare produksjonsprosessen som er sentralisert, ulikheten mellom de som eier kryptovalutaer er også enorm. I 2014 uttalte en analytiker hos Citigroup at «47 individer eier omtrent 30 %, 900 eier 20 %, de neste 10 000 eier 25 % og den siste millionen eier 20 %». I 2017 var det ikke mye bedre. 4,11 prosent av alle eiere kontrollerte på dette tidspunktet 96,53 prosent av alle bitcoin, og 0,00088 prosent eide 17,49 prosent (Amords, 2017). Dette mønsteret gjentar seg også for de andre kryptovalutaene, i varierende grad (Altcointoday, 2018). Dorit Ron og Adi Shamir fant i 2012 at en av de største eierne hadde prøvd å skjule sin andel gjennom å lage mange små transaksjoner (Ron & Shamir, 2012). I 2018 fant tre økonomer at det var «høyst sannsynlig» at verdiøkningen til bitcoin fra 150 USD til 1000 USD skjedde på grunn av et enkelt individ (Gandal, Hamrick, & Oberman, 2018). De fant også at «mistenkelig aktivitet» kjennetegnet omtrent alle dager med høy aktivitet på børser for kryptovalutaer.
Det er altså et lite fåtall som har tjent seg rike på denne spekulasjonen, mest sannsynlig gjennom markedsmanipulasjon. Taperne er vanlige folk, som for eksempel Sør-Koreas unge, hvor flere har tatt selvmord som følge av tap (Premack, 2018). Drømmen om en desentralisert valuta og infrastruktur ser dermed ut til å ha vært borte en stund, om den noensinne eksisterte i det hele tatt.
Blokkjeder – vidunderet bak kryptovalutaer
Responsen på de problemene som er nevnt tidligere i teksten, er at på tross av disse manglene har teknologien som kryptovaluta er bygget på, blokkjeder, et enormt potensial. Eksempler på dette er uttalelser som at blokkjeder kan muliggjøre direkte demokrati, potensielt fjerne transaksjonskostnader, og erstatte Brønnøysundregistrene gjennom å automatisere bort mellomledd (Veløy, 2017).
Slike håpefulle prediksjoner rundt ny teknologi er ikke nytt. På 1980- og 1990-tallet ble det laget flere manifest som argumenterte for at internettet ville bringe med seg en ny æra for demokrati. Et eksempel på dette er John Perry Barlow sitt manifest om fremtiden til verdensveven (Barlow, 1996). Barlow tilhørte også cyberlibertarianismen, samme ideologi som bitcoin springer utfra. Han mente blant annet at det ikke eksisterte noen form for privat eiendom, fremmedhat eller redusering av ytringsfriheten på internettet. Han skrev blant annet:
Vi er i ferd med å skape en verden man kan entre uten privilegier eller fordommer som følge av rase, økonomisk styrke, militær makt, eller medfødt posisjon.
Og:
Vi tror at vår styringsform ha sitt utspring fra etikk, opplyst egeninteresse og allmenn velferd.
Når vi ser på hvordan internettet ser ut i dag, med selskaper som Facebook og Amazon som har sentralisert sosiale felleskap og netthandel, virker dette håpefulle sitatet veldig fjernt. Økonomisk styrke definerer dagens internett i aller høyeste grad. Facebook stenger kontoer til palestinske aktivister (Greenwald, 2017) og Amazon presser sine arbeidere til det ytterste for å høste størst mulig profitt (Ghosh, 2018). Avsløringene som ble offentliggjort gjennom arbeidet utført av Edward Snowden viser også hvor mye ressurser stater har lagt ned for å overvåke og kontrollere sine innbyggere (Greenwald, 2014). Bralows visjon om et internett fritt for problemene i den materielle verden, virker dermed veldig fjern i dag.
I et marxistisk perspektiv, hvor man tar høyde for samfunns- og produksjonsforholdene, er ikke denne sentraliseringen av internettet i retrospekt spesielt overraskende. På samme måte som at selskaper og kapital ble mer og mer konsentrert og dermed større, har det samme skjedd på internett. Monopol er regelen, ikke unntaket. Når det ble tydelig hvor mye profitt det var å hente i dette nettverket, gjorde de samme kreftene som i den materielle kapitalismen seg også gjeldende i cyber space. Spørsmålet blir da om blokkjedeteknologien vil få en annen effekt, dersom dens rolle skulle få like stor innvirkning på samfunnet som internettet har hatt. Per i dag har historikken til kryptovalutaer og blokkjeder vært full bobler, tyveri4 og (ironisk nok) sentralisering. Så prediksjonen om at blokkjeder vil føre til et mer demokratisk og mindre sentralisert samfunn virker lite trolig.
Dersom blokkjeder skulle få en dominerende rolle i fremtiden vil den rollen defineres i stor grad ut ifra samfunnet rundt den. Noam Chomsky har ved flere anledninger påpekt at teknologi er som en hammer, man kan bygge hus med den, eller man kan slå inn hodet til noen med den. Historien er full av teknologier som hvor man ser slike kontraster. Kjernefysisk teknologi kan brukes til å behandle kreft, og jevne hele byer med jorda. Roboter kan redusere det repeterende og farlige arbeidet som mennesker utfører, de kan også brukes til å bombe bryllup og begravelser. I tillegg til dette kommer den ideologiske bakgrunnen til designet av bitcoin og blokkjeder. De er laget for å operere uten noen form for tillit, alle de ressursene som brukes på databehandling brukes for at de skal kunne drives uten noen form for tillit. Alt og alle er gjemt kryptering og pseudonymer.
Med bakgrunn i historikken og analysen av kryptovalutaer og blokkjeder bør ikke venstresiden, etter min mening, se på denne teknologien som en løsning på de enorme materielle forskjellene og sentraliseringen av makt vi har i dag. Verken kryptovalutaer eller blokkjeder har vist tendenser til å redusere disse problemene, de ser heller ut til å forsterke dem. Fetisjismen rundt kryptovalutaer og blokkjeder står også i kontrast Marx’ ønske om å fjerne sløret rundt varene i samfunnet. Det å bytte ut tillit til institusjoner mot å bruke enorme ressurser på å regne på meningsløse tall, samtidig som at verden må redusere sine klimautslipp virker unødvendig. Skal vi unngå en klima- og ressurskrise kan vi ikke erstatte tilliten vi har til hverandre og våre institusjoner5 med energi- og ressurssløsing. Dersom blokkjeder får en sentral rolle i framtidas samfunn blir den mest sannsynlig brukt som enda et verktøy for sentralisering av makt, enn en desentralisering.
Bibliografi
Altcointoday. (2018, Januar 26). Altcointoday. Retrieved from Altcointoday: https://altcointoday.com/cryptocurrencies-centralized-think/
Amords, R. (2017, September 18). howmuch. Retrieved from howmuch: https://howmuch.net/articles/bitcoin-wealth-distribution
Anna Irrera, J. M. (2018, Mars 25). Reuters. Retrieved from reuters.com: https://www.reuters.com/article/us-banks-fintech-blockchain/wall-street-rethinks-blockchain-projects-as-euphoria-meets-reality-idUSKBN1H32GO
Barlow, J. P. (1996). A Declaration of the Independence of Cyberspace.
Bitcoin Wiki. (2018, Mars 4). Bitcoin Wiki. Retrieved from Bitcoin Wiki – Controlled Supply: https://en.bitcoin.it/wiki/Controlled_supply
Chavez-Dreyfuss, G. (2016, August 29). Reuters. Retrieved from Reuters: https://www.reuters.com/article/us-bitcoin-cyber-analysis-idUSKCN11411T
Dahle, T. (2014). Loven om profittratens fallende tendens. Retrieved from Gnist: http://marxisme.no/loven-om-profittratens-fallende-tendens/
Dybedahl, O. (2014). Kapital som politisk filosofi – En lesning av Marx’ kritikk av den poltiske økonomi som immanent sosial kritikk av kapitalismen. Oslo: Universitetet i Oslo.
Feuer, A. (2013, Desember 14). The New York Times. Retrieved from nytimes.com: https://www.nytimes.com/2013/12/15/sunday-review/the-bitcoin-ideology.html.
Gandal, N., Hamrick, J., & Oberman, T. (2018, Januar 23). Price manipulation in the Bitcoin ecosystem. Journal of Monetary Economics, pp. 19-23.
Gerard, D. (2017). Attack of the 50 Foot Blockchain: Bitcoin, Blockchain, Ethereum & Smart Contracts. CreateSpace Independent Publishing Platform.
Ghosh, S. (2018, Apil 16). Amazon warehouse workers pee into bottles because they are scared of being punished for taking a comfort break. Retrieved from Buisness Insider: http://nordic.businessinsider.com/amazon-warehouse-workers-have-to-pee-into-bottles-2018-4?r=US&IR=T
Greenwald, G. (2014). No Place to Hide: Edward Snowden, the NSA, and the U.S. Surveillance State. Metropolitan Books.
Greenwald, G. (2017, Desember 30). Facebook Says It Is Deleting Accounts at the Direction of the U.S. and Israeli Governments. Retrieved from The Intercept: https://theintercept.com/2017/12/30/facebook-says-it-is-deleting-accounts-at-the-direction-of-the-u-s-and-israeli-governments/
Haig, S. (2018, April 2). Bitcoin.com. Retrieved from news.bitcoin.com: https://news.bitcoin.com/capitalization-cryptocurrency-markets-loses-59-q1-2018/
Khatwani, S. (2018, Mars 29). Bitcoin Private Keys: Everything You Need To Know. Retrieved from Coinsutra: https://coinsutra.com/bitcoin-private-key/
Marx, K. (1994). Karl Marx, Kapitalen, Bok 3, Del 3. Forlaget Rødt!
Morrow, M. J. (2018). UNHCR. Retrieved from unhcr.org: http://www.unhcr.org/blogs/promise-hype-provides-blockchain-safe-identity/
Nakamoto, S. (2008). Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System.
Nakamoto, S. (2009, Februar 11). Retrieved from p2pfoundation: http://p2pfoundation.ning.com/forum/topics/bitcoin-open-source
New Scientist. (2017, November 1). Bitcoin: what a waste of resources. New Scientist.
O’Dwyer, K. J., & Malone, D. (2014, Juni 26-27). Bitcoin Mining and its Energy Footprint. ISSC 2014 / CIICT 2014, Limerick.
Partington, R. (2018, Desember 2). The Guardian. Retrieved from The Guardian: https://www.theguardian.com/business/2017/dec/02/bitcoin-is-it-a-bubble-waiting-to-burst-or-a-good-investment
Premack, R. (2018, April 3). South Korean millennials are reeling from the Bitcoin bust. Retrieved from The Verge : https://www.theverge.com/2018/4/3/17192886/bitcoin-cryptocurrency-south-korea-millennials
Redman, J. (2018, Januar). news.bitcoin.com. Retrieved from https://news.bitcoin.com/miami-bitcoin-conference-stops-accepting-bitcoin-due-to-fees-and-congestion/
Roberts, P. (2018, Mars/April). Politico Magazine. Retrieved from https://www.politico.com/magazine/story/2018/03/09/bitcoin-mining-energy-prices-smalltown-feature-217230
Ron, D., & Shamir, A. (2012). Quantitative Analysis of the Full Bitcoin. The Weizmann Institute of Science, Israel.
the morning paper. (2018, Mars 19). the morning paper. Retrieved from blog.acolyer.org: https://blog.acolyer.org/2018/03/19/a-quantitive-analysis-of-the-impact-of-arbitrary-blockchain-content-on-bitcoin/
Treanor, J. (2017, Desember 22). The Guardian. Retrieved from The Guardian: https://www.theguardian.com/technology/2017/dec/22/bitcoin-price-plunges-2000-12-hours-year-end-rally-fizzles-out
UN Women. (2018, Februar 2). UN Women. Retrieved from unwomen.org: http://www.unwomen.org/en/news/stories/2018/2/news-event-blockchain-technology-and-humanitarian-action
Veløy, C. (2017, Februar 6). NRK. Retrieved from nrk.no: https://www.nrk.no/viten/xl/teknologien-som-tar-livet-av-avgiftene-1.13337268
Weisenthal, J. (2014, Januar 12). Business Insider. Retrieved from Business Insider: http://www.businessinsider.com/bitcoin-inequality-2014-1?r=US&IR=T&IR=T
Sluttnoter:
1. Denne begrensingen kjennetegner flere andre kryptovalutaer.
2. Oversettelsen er hentet fra en artikkel skrevet av Torstein Dahle i Gnist (Dahle, 2014).
3. Å finne en eksakt definisjon av hva kryptovaluta faktisk er har vist seg å være per i dag vanskelig.
4. Se avsnittet om børser for kryptovaluta.
5. Kryptovaluta har også sine egne, mindre åpne og regulerte institusjoner; børser.