Red Rosa – A graphic biography of Rosa Luxemburg
London: Verso Books, 2015, 220 s.
I de siste årene har det vært en eksplosjon i tegnede biografier. Det finnes for eksempel tegneseriebøker om både Che Guevara og Malcolm X, og opptil flere om Karl Marx. Red Rosa skiller seg fra disse gjennom den vekten som skaperen Kate Evans’ legger på at alt skal være historisk korrekt. Mange av tegneseriens tekstavsnitt og replikker er faktiske sitater – om enn i et modernisert språk – hentet fra skriftlige kilder. Boka er også utstyrt med et omfattende noteapparat med kilder. Det er et bra utgangspunkt for en skildring av et så omfangsrikt og dramatisk liv som Rosa Luxemburg sitt, slik at det både er en spennende historie om en modig damas plass i den revolusjonære bevegelsens ungdom og en samtidig en studiesirkel.
Historien begynner med Rosa Luxemburgs fødsel i den daværende russiske satellittstaten Polen i 1871. Evans introduserer en trassig liten jente full av opprørsgnist og virketrang. Allerede som ung opplever hun motgang fra sine omgivelser, og blir diskriminert både fordi hun er jente og fordi hun er jøde. Likevel blir det raskt tydelig at Rosa er et intellektuelt talent av de sjeldne. Ønsket om å studere gjør at hun flytter til Sveits i 1889, for å gå på Universitetet i Zürich, det eneste på hennes tid som tillot kvinnelige studenter. Her studerer hun filosofi, politikk, historie og økonomi, og blir enda sterkere i sin sosialistiske overbevisning.
Forut for sin tid
Jeg skal innrømme at jeg ikke hadde lest mye av Rosa Luxemburg fra før av. Derfor var det interessant å bli bedre kjent med hennes politiske teorier. Et av hennes mest iøynefallende trekk er hvordan hun på så mange områder er forut for sin tid. Evans vier mye plass til å forklare Luxemburgs politiske arbeider, hennes videreutvikling av Marx’ teori om kapitalakkumulasjon (som Lenin åpenbart har stjælt mye fra) og hennes syn på kapitalismen. Jeg skulle gjerne lest mer om debatten mellom Luxemburg og Bernstein, og Luxemburgs kritikk av revisjonismen. Disse er gitt forholdsvis liten plass i boka.
Evans legger også vekt på hvordan Luxemburg forutser den økonomiske globaliseringen og det militærindustrielle komplekset lenge før disse i det hele tatt eksisterer som begreper. I de delene som fungerer som teoretiske utgreinger, kunne Evans riktignok med fordel utnyttet tegneseriemediet bedre, og brukt flere visuelle virkemidler i stedet for tekst.
Demokratisk revolusjonær
Forholdet mellom revolusjonære og reformister, mellom sosialdemokratiet og kommunismen er et sentralt tema gjennom hele historien, og blir enda viktigere etter at Luxemburg flytter til Tyskland i 1898. Hun er og blir en standhaftig revolusjonær og mener revolusjon er en forutsetning for å frigjøre arbeiderklassen og alle samfunnets minoriteter. Hun blir gang på gang skuffet over partikollegene i det tyske sosialdemokratiske partiet (SPD) som hun oppfatter at begår stadig knefall for makta og opptrer for defensivt. Det definitive sviket kommer når SPD i den tyske riksdagen i 1914 gir sin tilslutning til Keiser Wilhelms krigsplaner.
På den annen side er Luxemburg tidlig ute med å kritisere bolsjevikene for deres anti-demokratiske feil og mangler, som ettpartisystemet og manglende pressefrihet: «Frihet for tilhengerne at det ene partiet er ikke frihet i det hele tatt. Frihet er alltid og nødvendigvis frihet for de annerledestenkende». Denne kritiske tradisjonen har heldigvis styrket seg siden Luxemburgs tid og blitt dominerende på den revolusjonære venstresiden av i dag.
Det er motsigelsen mellom sosialdemokratiet og kommunismen som blir Luxemburgs skjebne. Etter at krigsmotstanden i SPD vokser og partiet splittes, stifter Luxemburg sammen med blant andre Karl Liebknecht Spartakusforbundet, som i 1918 blir til det tyske kommunistpartiet. Under Spartakusopprøret året etter må Luxemburg være vitne til at SPD ved president Friedrich Ebert sender frikorpsmilitsen på de streikende arbeiderne og knuser opprøret med brutal maktbruk. Frikorpset arresterer Luxemburg, Liebknecht og andre opprørere. Luxemburg blir skutt og liket kastet i en av Berlins kanaler.
Ikke stor kunst
Selv om boka til tider framstår som en tegnet studiesirkel, er det også rom for personlig drama og romantikk. Det er lett å skimte Evans sympati for Luxemburg når hun beskriver hvordan forholdet til Leo Jogiches surner og han truer med å drepe henne. Historien er også krydret med små sjarmerende øyeblikkskildringer som når Rosa triumferende viser fram den siste oppfinnelsen fra Paris, bh-en, og erklærer at kvinnene er frigjort fra de trange korsettene. Dette er med på å understreke at boka faktisk er en biografi, selv om den er tegnet.
Evans’ strek er forholdsvis enkel og ikke veldig imponerende. Dette er ikke stor tegneseriekunst. Men som et grep for å gjøre Luxemburgs livshistorie og viktigste politiske bidrag mer tilgjengelig, fungerer det ypperlig. Boka er absolutt leseverdig, og den tar deg ikke mer enn en kveld å pløye gjennom. Kate Evans har laget en spennende, lærerik og annerledes biografi om en usannsynlig driftig og modig dame som i løpet av sitt korte liv ofte befant seg i sentrum av historiens gang.